Hva er psoriasis leddgikt?

Psoriasis leddgikt er en form for leddgikt som oppstår hos personer med hudsykdommen psoriasis. Sykdommen innebærer at man både har psoriasiseksem og leddplager i form av smertefulle, hovne og stive ledd.

Begreper

Psoriasis leddgikt heter psoriasis artritt på det medisinske fagspråket, og forkortes PsA. Sykdommen tilhører gruppen av revmatiske sykdommer som kalles spondyloartritter. Det er samme gruppe som for eksempel diagnosen Bektherev tilhører. (1)

Årsak

Man vet ikke sikkert hvorfor denne sykdommen utvikles, men man antar at sykdomsutviklingen skyldes en autoimmun reaksjon rettet mot leddhinnene. (4) Enkelt forklart kan man si at det er en «feilkobling» i immunforsvaret slik at kroppen lager betennelse der det ikke er noen grunn for det.

Dette er psoriasis

Symptomer

Symptomene er svært varierende, men er forårsaket av en betennelse i ledd, sener/senefester og rygg.

• Psoriasis eksem . Symptomene er eksem med røde, flassende knuter eller flater på huden og det kan klø. Eksemet kan være helt andre steder på kroppen enn der leddplagene er.
• Smerte og stivhet kan oppstå i alle ledd i kroppen, men rammer oftest kne, ankler, hender og føtter. Leddene kan rammes enten på ene siden av kroppen, eller begge sider.
• Hovne fingre og tær.
• Også de ytterste fingerleddene vil ofte være angrepet ved psoriasisartritt, i motsetning til ved leddgikt. (4)
• Smerter i føttene. Særlig i området bak på hælen eller i fotsålen. Man er mer utsatt for betennelser i sener i foten.
• Smerter i korsryggen. Noen utvikler spondylitt (bektherev).

Utvikling av sykdommen

De fleste som får denne diagnosen utvikler først psoriasis og på et senere tidspunkt – ofte mellom 5 til 10 år senere – dukker leddsymptomer opp. Men noen ganger kan det også være motsatt, og leddsymptomene kommer før eksemet. (2, 3)

Psoriasis leddgikt er en kronisk sykdom, som kan bli gradvis forverret. De fleste pasientene har lette til moderate, periodevise plager, og kan fortsette i arbeid. Et mindretall vil oppleve mer alvorlige forandringer i ledd som kan bli invalidiserende. (4)

Sykdommen angriper ledd, og kan forårsake varig skade. Selv om det ikke finnes noen helbredende kur, er det viktig at psoriasis leddgikt blir diagnostisert tidlig, slik at behandling kan lindre plager, forsinke eller forhindre alvorlig utvikling. (2)

Leddbetennelse: Hva kan være årsaken?

Kan det være noe annet?

Symptomene til psoriasis leddgikt kan ligne på noen andre sykdommer som rammer ledd, som for eksempel:

• Urinsyregikt
• Artrose (slitasjegikt)
• Reaktiv leddbetennelse
• Revmatoid artritt (leddgikt)
• Infeksjon i ledd (Septisk artritt)

Psoriasisutslettet kan også noen ganger ligne på de mer sjeldne sykdommene lupus og sekundære stadier av syfilis. (6)

Seks ulike typer psoriasis leddgikt

Psoriasisartritt kan arte seg på forskjellige måter og deles inn i 6 typer hvor forløp, alvorlighetsgrad og behandling vil være forskjellig. I tillegg til hudplagene, har de til felles en betennelsesreaksjon i ledd som medfører smerte, stivhet og vanligvis leddhevelse.

• Type 1: Oligoartikulær type (Fåleddtype). Oftest rammes et lite antall ledd, fra 2‐5 ledd.
• Type 2: Monoartikulær type. Noen ganger bare ett ledd, for eksempel ett kneledd.
• Type 3: DIP ledds type. Noen ganger affiseres kun fingrenes ytterledd.
• Type 4: Polyartikulær PsA. Andre ganger angripes mange ledd symmetrisk på samme måte som ved ordinær leddgikt.
• Type 5: Arthritis mutilans. En sjelden gang står man overfor en meget aggressiv leddbetennelse i mange ledd hvor det kommer uttalte leddødeleggelser.
• Type 6: Bekhterev-lignende PsA. En form som minner om Bekhterevs sykdom, hvor sitteknokeleddene og eventuelt nakke og rygg rammes.
  (5)

Risikogrupper

• En av tre som har psoriasis utvikler psoriasis leddgikt.
• Arv: Hvis du har en forelder eller et søsken med sykdommen har du økt risiko
• Selv om man kan utvikle sykdommen i alle aldre, oppstår denne tilstanden oftest hos voksne mellom 30 og 50 år.
  (3)

LES OGSÅ: Fibromyalgi kan gi muskelsmerter

Når bør man oppsøke lege?

Ved hevelser i ledd uten at en har skadet seg, bør en alltid oppsøke lege. Hvis en har psoriasis selv, eller noen i familien har det, bør en ha lavere terskel for å gå til lege på grunn av muskel- og skjelettplager. (2)

Leddsmerter? Kollagentilskudd virker ikke!

Diagnosen

Det er ingen spesifikk blodprøve som kan fastslå diagnosen. Diagnosen bygger på det kliniske bildet av giktplagene kombinert med påvisning av psoriasis. Andre sykdommer må utelukkes, spesielt andre mulige giktsykdommer som nevnt lenger opp i artikkelen.

Det finnes noen tester som kan supplere den kliniske undersøkelsen. Disse blodprøver kan fortelle noe om betennelser i kroppen: CRP, erytrocytter, rheumatiod faktor og serum immunglobulin A. (6)

Røntgen og andre bildeundersøkelser kan benyttes ved mistanke om forandring i ledd. (2)

Legen kan henvise deg til legespesialist i revmatologi ved mistanke om psoriasisleddgikt. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering. (7)

Behandling

Behandlingen av psoriasisartritt må være individuelt tilpasset, hvor det tas hensyn til både psoriasissykdommen og leddlidelsen. Norsk Revmatikerforbund anbefaler at Det bør være et samarbeid mellom pasient, fastlege, revmatolog og hudlege.

De første symptomene på leddsykdom

Medisiner

Man har ingen helbredende behandling, men det finnes en rekke medikamenter som kan roe ned sykdommen og lindre symptomer. Snakk med legen din om hvilke legemidler du skal bruke.

Medisiner for leddplager:

• Antiflogistika gir raskt effekt og kan benyttes daglig eller etter behov ved smerter. Eksempel på slike medisiner er ibuprofen, naproxen og diklofenak. Dersom du ikke tåler antiflogistika kan du bruke paracetamol.
• Kortisoninnsprøyting kan settes i ledd som er hovne og trenger rask behandlingseffekt.
• Sykdomsmodifiserende medikament (for eksempel metotrexat, Arava, Salazopyrin) har langsom og immundempende effekt som minsker betennelse og tendens til skade på ledd.
• Biologiske (TNF-hemmende) legemidler. Disse medisinene gis som sprøyte i underhuden eller i åren (intravenøst). De gir ofte en rask og god lindring av symptomene og kan dempe eller stoppe den revmatiske betennelsen. Disse medisinene er dyre. Som bivirkning kan de gi en liten økning i risiko for alvorlige infeksjoner. Tilgjengelige preparater er Enbrel, Humira, Remicade og Simponi.
  (1)

Medisiner for psoriasiseksem:

• Lokalbehandling av psoriasis: Ved lett til moderat alvorlighetsgrad av psoriasis vil de fleste behandles med diverse kremer og salver.
• Lysbehandling for psoriasis Lysbehandling er alternativer for personer med utbredt psoriasis og som ikke får nok hjelp av lokalbehandling.
• Medisiner ved psoriasis Flere ulike medisiner kan hjelpe mot psoriasis. Hvilket medikament som vil hjelpe deg best avhenger blant annet av hvilken type psoriasis du har, hvor på kroppen du har det.
• Biologiske medisiner ved psoriasis

Fysioterapi, ergoterapi og livsstil

Trening og øvelser kan gi bedre bevegelighet, bedre funksjon eller vedlikeholde bevegelsesapparatet. Henvisning til fysioterapeut for veiledning, er viktig etter man har fått diagnosen. Hvis du har problemer med dagliglivets aktiviteter på grunn av problemer med leddene dine og nedsatt bevegelighet, kan en ergoterapeut gi deg råd og veiledning. Det finnes hjelpemidler.

Ved psoriasis leddgikt har du noe økt risiko for overvekt, diabetes og høyt blodtrykk. I samråd med fastlege bør du finne ut om dette gjelder deg, og i så fall få behandling for dette. Det er viktig at du har en sunn livsstil, og følger generelle kostholdsråd for riktig mengde og sammensetning. Særlig kan det være av betydning å ha godt nok inntak av antioksidanter, omega-3 fettsyrer og kalsium. (1)

Knesmerter: Hva kan være årsaken?

Kirurgi

Pasienter med store leddplager kan også vurderes for kirurgi. Det finnes flere operasjoner som kan være aktuelle som vi ikke skriver noe utfyllende om her. Eksempler på operasjoner er:

• Kikkhullsoperasjon for å behandle betennelser i leddhinnen (synnovitt)
• Protester: Ved omfattende skader i ledd, kan en protese erstatte leddet. Eks: Kne, albue eller hofte.

Kilder:

1) Diakonhjemmetsykehus.no: Psoriasisartritt 2) NHS.uk: Psoriatic arthritis 3) Mayoclinic: Psoriatic arthritis 4) SML.no: Psoriasisartritt 5) Pfizer. Klassifisering av psoriasisartritt 6) Emedicine.medscape: Psoriasis arthritis differential