Polymyositt betyr «betennelse i mange muskler».

Hva er polymyositt?

Polymyositt er en alvorlig sykdom som inngår i den lille sykdomsgruppen kjent som idiopatiske inflammatoriske myopatier, som er tilstander som innebærer betennelse i muskelvev av ukjent årsak. Disse hører videre til gruppen revmatiske sykdommer, som er en stor gruppe ulike lidelser som ofte har til felles at de er langvarige og særlig rammer ledd, skjelett og hud.

Hva skjer i kroppen?

Ved polymyositt skjer en betennelse av muskelvevet. Betennelsen rammer særlig muskulatur som ligger nærme kroppens midtlinje / sentrum, som for eksempel nakke-, skulder-, brystkasse-, bekken- og hoftemuskulatur, og gir svakhet og smerter. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, men man tror at den kan kunne utløses av virusinfeksjoner, medikamenter eller kreft, samt at det innebærer autoimmunitet (at kroppen feilaktig oppfatter egne komponenter som en trussel og angriper de). Polymyositt kan også være assosiert med andre autoimmune sykdommer. (1) (2)

LES OGSÅ: Muskelsmerter: Vanlige årsaker

Utbredelse

Sykdommen er sjelden. Blant 100.000 mennesker oppstår det omtrent kun 1 nytt tilfelle årlig, de aller fleste mellom 45-60 år. Kvinner rammes hyppigere enn menn. (1)

Arvelighet

En arveliget av betydelig grad er ikke kjent ved denne sjeldne sykdommen.

Symptomer

Polymyositt gir en symmetrisk muskelsvakhet som ofte langsomt forverrer seg fra når det først starter, og gjerne kommer snikende over 3-6 måneder. Det starter som regel i musklene nærme sentrum i kroppen, kalt “proksimal muskulatur” på fagspråket. Musklene kan minke i størrelse, svekkes og bli smertefulle, og man kan få problemer med å knele, gå i trapper, spise og svelge. Man kan oppleve morgenstivhet, feber- og sykdomsfølelse samt vekttap.

Betennelsestilstanden i kroppen kan arte seg ulikt hos enkelte, og kan potensielt gi mange komplikasjoner, som blant annet inkluderer blodpropp i beina, dårlig ernæringsstatus, hjerteproblemer, pustevansker, samt økt sjanse for å få kreft. (1) (2)

Differensialdiagnoser

Andre sykdommer som kan ha lignende symptomer:

• Dermatomyositt: En muskelbetennelsestilstand som ligner på polymyositt, men som også rammer huden og gir karakteristiske utslett.
• Inklusjonslegememyositt: En annen muskelbetennelsestilstand som normalt rammer en noe eldre pasientgruppe, og i større grad affiserer lår- og leggmuskulatur, som ofte medfører falltendens.
• Leddgikt
• Polymyalgia revmatika
• Myasthenia gravis
• Ulike nevrologiske sykdommer, som for eksempel ALS (amyotrofisk lateralsklerose) (1) (2)

Når bør man oppsøke lege?

Ved bekymringsverdige symptomer, eller mistanke om at man har en muskellidelse. Polymyositt og andre muskelbetennelser er alvorlige lidelser som raskt bør utredes og behandles.

Diagnose

Symptomene man opplever med polymyositt, som gradvis økende muskelsvakhet, vil av de aller fleste leger oppfattes som potensielt alvorlige. Mange vil i første omgang bli utredet med flere ulike blodprøver. Man vil da typisk kunne se forhøyede betennelsesmarkører (SR), økte antall hvite blodceller, økte nivåer i blodet av såkalte muskelenzymer, samt ulike revmatologiske antistoffer (tegn på at kroppen angriper eget vev). Man vil da kunne bli sendt videre til spesialist for å få gjort elektromyografi (EMG), som er en måling av elektrisk aktivitet i muskelcellene, samt få tatt en prøve / biopsi av muskelvevet. Disse prøvene vil hos de aller fleste med polymyositt gi en korrekt diagnose. (2)

LES OGSÅ:

Stiv og vond nakke - hva kan være årsaken?

Behandling

Behandlingen ved polymyositt innebærer medisiner, men også trening og fysioterapi for å opprettholde muskelstyrken så mye som mulig. Av medisinsk behandling er det først og fremst immundempende behandling som gis, der man som regel starter med medikamenter av typen kortikosteroider. I tillegg får man ofte behandling mot bivirkningene som selve sykdomsbehandlingen gir, som blant annet inkluderer benskjørhet (osteoporose). (1)

Forløp og prognose

Polymyositt er en alvorlig sykdom. Uten behandling vil en betydelig andel som får diagnosen dø i løpet av få år. Heldigvis har de aller fleste en respons på behandlingen som gis, og så mange som halvparten blir helt friske, og dødeligheten faller betydelig. Eldre pasienter og de som får påvirkning av svelgfunksjon og lunger er de som har dårligst prognose.

Kilder: 1) Legehandboken 2) Uptodate