Mixed Connective Tissue Disease (MCTD)

Blandet bindevevssykdom er en komplisert og ofte feildiagnostisert revmatisk sykdom.

BINDEVEV: Prøve tatt fra menneskelig beinvev og sett på gjennom mikroskop, viser forbindelser mellom muskelfeste og bindevev. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BINDEVEV: Prøve tatt fra menneskelig beinvev og sett på gjennom mikroskop, viser forbindelser mellom muskelfeste og bindevev. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mixed Connective Tissue Disease (MCTD) er en sammensatt bindevevssykdom, og er en komplisert og ofte feildiagnostisert revmatisk, autoimmun lidelse som deler symptomer med flere andre autoimmune sykdommer. Disse inkluderer sklerodermi, polymyositt og systemisk lupus erytematosus. MCTD regnes derfor ofte som et syndrom. Symptomene på MCTD kommer ofte over år slik at det blir ekstra vanskelig å stille en diagnose.

LES OGSÅ: Fibromyalgi

Hva skjer i kroppen?

Ved MCTD blir bindevevet i kroppen angrepet av immunsystemet og blir så stivt og hardt. Avhengig av hvor i kroppen dette skjer kan man også utvikle andre problemer som forhøyet trykk i lungekretsløpet, vevsdød og koldbrann.

Anti-U1 RNP antistoff prøven er diagnostisk for MCTD, men vi vet ikke hva som er årsaken til MCTD. Det er antageligvis en kombinasjon av gener, etnisk bakgrunn, arv og miljø.

Utbredelse

MCTD, eller blandet bindevevssykdom, er sjelden og den rammer cirka 150 personer i Norge. Den er vanligere hos kvinner, og forekomsten regnes til å ligge rundt 3.8/100,000. (1)

Symptomer ved MCTD

Symptomer inkluderer Raynauds fenomen, eller “likfingre,” hvor blodårene i fingrene blir komprimert av det stive, harde bindevevet. Raynauds fenomen er et klassisk tegn på MCTD.

Muskelsmerter, hovne fingre, hender og ledd, generell følelse av å være syk, tretthet, feber, synovitt (revmatisk betennelse inne i et ledd) og rødt eller brunaktig utslett over fingerknokler er også vanlige symptomer.

Differensialdiagnoser - hva annet kan det være?

Differensialdiagnosen inkluderer andre autoimmunsykdommer som revmatisme, sklerodermi, SLE, og polymyositt.

Diagnose

Det er en spesifikk blodprøve som er det definitive tegnet på MCTD, anti-U1 RNP antistoffer. Denne er ofte positiv lenge før kliniske symptomer er til stede.

Behandling

Behandling er basert på symptomer, men inkluderer kortikosteroider, immunmodulerende medisiner, cellegift og smertestillende. Det er viktig å få stilt diagnosen korrekt og bli fulgt av en revmatolog da man kan utvikle nyre-, hjerte-, lunge-, hørsel- og tarmkomplikasjoner fra MCTD.

Prognose

Prognosen er som regel bra, og folk flest med MCTD lever et normalt liv, men man kan oppleve bivirkninger fra medisiner i tillegg til smerte og nedsatt arbeidsevne fra sykdommen generelt.

Kilder: 1) BMJ 2) UPTODATE (Begge mai 2017)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer