Leddgikt er en kronisk revmatisk sykdom som både kan være smertefull og gi funksjonsbegrensninger. Derfor er tidlig diagnostisering og å komme raskt i gang med behandling viktig.
Symptomer ved leddgikt
- Det vanligste symptomet er leddhevelse. Noen ledd, gjerne fingerledd og håndledd, blir ømme og hovne. Det oppleves som smertefullt å trykke på eller bevege leddet, og det kan bli vanskelig å knytte hendene. Smerter og stivhet varierer ofte gjennom dagen, og er gjerne verst om morgen og igjen utover kvelden, har Till Uhlig, spesialist på revmatologi og ansvarlig for leddgiktsregisteret i Oslo, tidligere fortalt Lommelegen.
Som følge av smerter og stivhet kan det bli vanskelig å utføre daglige gjøremål, som å gripe gjenstander eller kneppe knapper.
- Uttalt og vedvarende tretthet (fatigue) er også et vanlig symptom. Som følge av dette kan mange etter hvert kjenne seg irritable og nedstemte, også ved milde former for leddgikt, sier Uhlig.
Fibromyalgi kan forveksles med leddgikt, men er en annen sykdom

Ta kontakt med fastlegen hvis du har symptomer
Har du mistanke om at du har leddgikt anbefaler Anita Kåss, forsker og lege ved Betanien Hospital i Skien, å ta kontakt med fastlegen.
- Fastlegen kan klinisk vurdere symptomer og tegn, ta blodprøver, og dersom nødvendig henvise til revmatolog, har hun tidligere sagt til Lommelegen.
Leddigkt er sjeldent årsak til leddsmerter
Norsk Revmatikerforbund opplyser at til tross for at mange mennesker har plager i leddene, er det bare bare ca. 0,5 til 1 prosent av befolkningen som har leddgikt. I Norge får omtrent 25 personer i en befolkning på 100.000 hvert år stilt diagnosen, og totalt vil i overkant av 1000 nordmenn årlig få leddgikt.
- Slitasjegikt får vi nesten alle sammen i forskjellige grad med alderen. Som navnet sier, slitasjegikt er forårsaket av slitte ledd. Noen kan «slite ut» leddene fortere enn andre, for eksempel hvis man sitter mye på knærne i jobbsammenheng, sier hun.

Hva er håndartrose?

Lager fingrene dine «knekkelyd»?
Leddgikt for leger betyr stort sett revmatoid artritt, som er den vanligste typen leddgikt.
- Den kan oppstå fra 18-årsalderen og oppover, på grunn av genetikk, miljø (for eksempel røyking), og hormonelle endringer. Revmatoid artritt er mer alvorlig enn slitasjegikt, og innebærer betennelse i ledd, men ofte også i andre steder i kroppen for eksempel karveggen. Andre typer gikt eller leddgikt kan være barneleddgikt, psoriasis artritt eller urinsyregikt.
Bedre behandlingsmuligheter for leddgikt
Hvis man har fått konstatert revmatoid artritt, er det vanlig å starte med sykdomsmodifiserende medisiner.
- Dersom disse er ikke effektive, kan vi legge til biologiske sykdomsmodifiserende medisiner. Noen må prøve ut forskjellige medisiner for å finne en som fungerer for dem, sier Kåss.
I følge Norsk Revmatikerforbund er behandlingsmulighetene for leddgikt betydelig bedre enn før tusenårsskiftet. Dette skyldes muligheten for tidlig diagnostisering, god oppfølging og effektive medikamenter.
Den moderne behandlingsstrategien kan deles inn i følgende hovedelementer:
- Tidlig diagnose
- Tidlig behandling med sykdomsmodifiserende legemidler
- Identifisering av et behandlingsmål som vanligvis vil være lav grad av eller fravær av sykdomsaktivitet
- Hyppige kontroller med fokus på om behandlingsmålet nås.

Hovne fingre – hva er årsaken?

Revmatolog: Vondt i hoften? Dette er de vanligste årsakene
REVMATISKE SYKDOMMER
Det finnes over 200 ulike revmatiske sykdommer. Her er noen av de vanligste revmatiske sykdommene:
Slitasjegikt - artrose:
Den vanligste typen av leddgikt, slitasjegikt, skader både brusk og det underliggende benet. Artrose kan forårsake leddsmerter og stivhet. Når sykdommen påvirker ryggraden og vektbærende ledd (knær og hofter), kan man bli mer eller mindre ufør over tid.
Les mer om artrose - slitasjegikt
Leddgikt - revmatoid artritt
Revmatoid artritt (leddgikt) er mindre vanlig enn slitasjegikt, og det er en betennelsessykdom i immunsystemet som angriper slimhinnen i leddet, kalt "synovium," noe som resulterer i smerter og hevelse og tap av funksjon i leddene. De mest berørte leddene er de i hender og føtter.
Bursitt
En tilstand med betennelse i bursa (små, væskefylte blærer som bidrar til å redusere friksjonen mellom bein og andre bevegelige strukturer i leddene) som produserer smerte og ømhet, og kan begrense bevegelsen av nærliggende ledd.
Fibromyalgi
En kronisk lidelse preget av at man finner trykk-punkter på kroppen som er smertefulle hvis man trykker på dem, og generelle muskelsmerter. Mange opplever også tretthet og søvnforstyrrelser.
Urinsyregikt (podagra)
En type leddgikt som skyldes forekomster av nål-liknende krystaller av urinsyre i leddene, og denne typen gikt begynner vanligvis i stortåen. Krystallene forårsaker episodisk betennelse, opphovning og smerte i de berørte ledd (e).
Infeksiøs artritt
Et generelt uttrykk som brukes for å beskrive former for leddgikt som er forårsaket av smittestoffer som bakterier eller virus. Parvovirus leddgikt og gonokokk leddgikt er eksempler på infeksiøs artritt. Lyme sykdom, en bakteriell infeksjon etter bitt av visse infiserte flått, er et eksempel på infeksiøs artritt.
Juvenil idiopatisk artritt (barneleddgikt)
Den vanligste formen for leddgikt i barndommen, forårsaker smerte, stivhet, hevelse og tap av funksjon i leddene. Den kan være forbundet med utslett eller feber og kan påvirke forskjellige deler av kroppen.
Polymyalgia rheumatica
En tilstand som involverer sener, muskler, leddbånd, og vevet rundt leddet som forårsaker smerte, verking, og morgenstivhet i skuldre, hofter, nakke og nedre del av ryggen. Det er noen ganger det første tegn på temporalisarteritt, en sykdom i blodårene preget av hodepine, betennelser, svakhet, vekttap og feber.
Les mer om Polymyalgia rheumatica
Polymyositt
En revmatisk sykdom som forårsaker betennelse og svakhet i musklene. Sykdommen kan påvirke hele kroppen og forårsake uførhet.
Sklerodermi
(også kjent som systemisk sklerose). En tilstand hvor en overdreven produksjon av kollagen (et fiber-lignende protein) fører til fortykkelse av og skader på huden, blodkar, ledd, og av og til indre organer som lunger og nyrer.
Bektherevs
Også kalt ankyloserende spondylitt. Sykdommen er relativt sjelden og er kjent for å gi smerter og stivhet i ryggsøylen. Bektherev rammer leddene mellom virvlene i ryggraden og i leddene mellom ryggraden og bekkenet. Av og til rammer den deler av ryggen og/eller bekkenet, andre ganger hele ryggen. Bektherevs sykdom kan også påvirke hofter, skuldre og knær. Sykdommen kommer gjerne snikende. Som regel blir ryggsmertene mindre plagsomme ved trening, noe som er hovedgrunnen til at personer med ankyloserende spondylitt er glad i mosjon.
Les mer om bekhterev, ankyloserende spondylitt
Psoriasisleddgikt
Psoriasisartritt, som er en form for leddgikt som oppstår hos noen pasienter med hudsykdommen psoriasis, er også ansett som en spondyloartritt. Psoriasisartritt påvirker ofte leddene i endene av fingre og tær, og er ledsaget av fysiske forandringer i negler og tånegler. Ryggsmerter kan oppstå hvis ryggraden er involvert.
Lupus
Systemisk lupus erythematosus (også kjent som "lupus" eller SLE). En autoimmun sykdom der immunsystemet angriper kroppens egne friske celler og vev. Dette kan føre til betennelse og skader på ledd, hud, nyrer, hjerte, lunger, blodårer, og hjernen.
Tendinitt - senebetennelse
Betennelse i sener (tøft bindevev som kobler muskler til bein) som er forårsaket av overforbruk, skade eller en revmatisk tilstand og kan begrense bevegelsen av nærliggende ledd.
Les mer om senebetennelse - tendinitt og tendinopat
Kilder:
Denne saken ble opprinnelig skrevet av Christine Kristoffersen Hansen, 04.09.2015.
Revisjon og utvidelse med liste over revmatiske sykdommer 03.12.2021 og 09.12.2019 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.

Hva er revmatoid faktor (RF) og hva forteller blodprøven?
