Barneleddgikt

Barneleddgikt er en form for leddgikt som forekommer hos barn fra 2 måneder til 16 år. Flere jenter enn gutter får sykdommen.

BARNELEDDGIKT: Noen får smerter og hevelse i noen få ledd. Andre får mer typiske leddgikttegn med smerter og hevelse i flere ledd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BARNELEDDGIKT: Noen får smerter og hevelse i noen få ledd. Andre får mer typiske leddgikttegn med smerter og hevelse i flere ledd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege/Indremedisiner
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Barneleddgikt har den medisinsk betegnelse: Juvenil revmatoid artritt. Barneleddgikt er en revmatisk sykdom. Definisjonen på barneleddgikt er en leddgikt av ukjent årsak som kommer før barnet fyller 16 og varer lenger enn 6 uker og som ikke har en underliggende årsak.

Sykdommen kan være helt annerledes enn leddgikt hos voksne; den er ofte mildere og fører til mindre ødeleggelse av leddene. Flere jenter enn gutter får sykdommen.

Man deler barneleddgikt inn i 7 forskjellige typer. Sykdommen kan hemme veksten, føre til proteinavleiringer i forskjellige organer (amyloidose) og til betennelse i regnbuehinnen. Tidlig diagnose og riktig behandling er derfor viktig.

Symptomer på barneleddgikt

Det finnes forskjellige former av barneleddgikt. Noen får smerter og hevelse i noen få ledd i beina. Andre får mer typiske leddgikttegn med smerter og hevelse symmetrisk i finger- og tåledd, håndledd, knær og ankler. Atter andre har episoder med feber, hovne lymfeknuter og utslett. Leveren og milten kan også hovne opp. Leddplager kan være et sent symptom ved denne formen (Stills sykdom).

Generelle symptomer ved alle former for barneleddgikt:

  • Smerter og stivhet i ledd
  • Allmenn trøtthet
  • Tendens til å bli sliten
  • Morgenstivhet
  • Halting eller problemer med å bruke en arm eller et ben
    (2)

Revmatisk øyebetennelse

Om lag 20 prosent utvikler en revmatisk øyebetennelse, kronisk iridocyklitt. Denne øyesykdommen oppdages med en spesiell undersøkelse med spaltelampe hos øyelege. (2)

Ved smerter, rødhet eller nedsatt syn på ett eller flere øyne, må barnet undersøkes av øyelege straks.

Kan det være noe annet?

Det er mange andre sykdommer som kan ha lignende symptomer som barneleddgikt. Det er derfor viktig at legen utelukker dette, før diagnosen settes. Differensialdiagnose avhenger av om det er artritt i et eller flere ledd, og om hvordan sykdommen først presenterer. De viktigste differensialdiagnosene er:

Diagnose

Tidlig diagnose og riktig behandling er viktig. Diagnosen barneleddgikt er en klinisk diagnose, og det finnes ikke en spesifikk prøve som bekrefter en diagnose. Leddbetennelse som har vart lengre enn seks uker er kriteriet.

Likevel kan legen ta ulike prøver som kan fortelle noe om den underliggende betennelsen, og prøve å finne uten hvilken type leddgikt barnet har, disse opplysningene kan også brukes for å følge medisinering.

Behandling

Ved mistanke om barneleddgikt blir barnet henvist til en spesialist i revmatologi eller til undersøkelse ved barneavdeling. Behandlingen består av medisiner, som hos voksne, og aktiv fysioterapi. Det er viktig å hindre at de leddene som er angrepet, mister bevegeligheten. Tverrfaglig behandling og oppfølging bør tilrettelagt for barnet.

Det funnet holdepunkter for at tidlig behandling kan gjøre at barneleddgikten går over fortere. (2)

Prognose

  • Rundt halvparten av barna med barneleddgikt vokser av seg sykdommen uten varig mén innen de når voksen alder.
  • Prognosen er meget god ved barneleddgikt i få ledd, mer enn 80 prosent av disse blir helt friske.
  • Ved de andre formene for barneleddgikt vil knapt halvparten ha behov for langvarig behandling.
  • Den fysiske funksjonsevnen blir helt normal hos 60 prosent, mens noen får lett redusert fysisk funksjonsevne.
  • Cirka 5 prosent utvikler en betydelig funksjonshemning. (2)

Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert og utvidet 07.06.2017 av lege og indremedisiner Nina Bryhn. Kilde ved oppdatering: 1 NCBI:nlm.nih.gov 2) helsenorge.no. 3) Kortere artikkel skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, Onsdag 25. mai 2005.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer