Barneleddgikt har den medisinsk betegnelse: Juvenil revmatoid artritt. Barneleddgikt er en revmatisk sykdom. Definisjonen på barneleddgikt er en leddgikt av ukjent årsak som kommer før barnet fyller 16 og varer lenger enn 6 uker og som ikke har en underliggende årsak.

Sykdommen kan være helt annerledes enn leddgikt hos voksne; den er ofte mildere og fører til mindre ødeleggelse av leddene. Flere jenter enn gutter får sykdommen.

Man deler barneleddgikt inn i 7 forskjellige typer. Sykdommen kan hemme veksten, føre til proteinavleiringer i forskjellige organer (amyloidose) og til betennelse i regnbuehinnen. Tidlig diagnose og riktig behandling er derfor viktig.

Voksesmerter hos barn

Symptomer på barneleddgikt

Det finnes forskjellige former av barneleddgikt. Noen får smerter og hevelse i noen få ledd i beina. Andre får mer typiske leddgikttegn med smerter og hevelse symmetrisk i finger- og tåledd, håndledd, knær og ankler. Atter andre har episoder med feber, hovne lymfeknuter og utslett. Leveren og milten kan også hovne opp. Leddplager kan være et sent symptom ved denne formen (Stills sykdom).

Generelle symptomer ved alle former for barneleddgikt:

• Smerter og stivhet i ledd
• Allmenn trøtthet
• Tendens til å bli sliten
• Morgenstivhet
• Halting eller problemer med å bruke en arm eller et ben
  (2)

Revmatisk øyebetennelse

Om lag 20 prosent utvikler en revmatisk øyebetennelse, kronisk iridocyklitt. Denne øyesykdommen oppdages med en spesiell undersøkelse med spaltelampe hos øyelege. (2)

Ved smerter, rødhet eller nedsatt syn på ett eller flere øyne, må barnet undersøkes av øyelege straks.

Kan det være noe annet?

Det er mange andre sykdommer som kan ha lignende symptomer som barneleddgikt. Det er derfor viktig at legen utelukker dette, før diagnosen settes. Differensialdiagnose avhenger av om det er artritt i et eller flere ledd, og om hvordan sykdommen først presenterer. De viktigste differensialdiagnosene er:

• Bakteriell leddbetennelse (Septisk artritt)
• Leddbetennelse etter en infeksjon (Reaktiv artritt)
• Kreft (For eksempel leukemi)
• Blodsykdommer
• Traume, skader
• Forskjellige typer gikt som ikke er barneleddgikt
• Tarmsykdommer
• Lupus (SLE)
• Borreliose
• Bindevevssykommer (For eksemel sklerodermi)
• Castlemans sykdom (Sjelden sykdom som rammer lymfeknuter)
• Infeksjoner

Epifysiolyse: Løsning av lårbeinet over vekstsonen

Diagnose

Tidlig diagnose og riktig behandling er viktig. Diagnosen barneleddgikt er en klinisk diagnose, og det finnes ikke en spesifikk prøve som bekrefter en diagnose. Leddbetennelse som har vart lengre enn seks uker er kriteriet.

Likevel kan legen ta ulike prøver som kan fortelle noe om den underliggende betennelsen, og prøve å finne uten hvilken type leddgikt barnet har, disse opplysningene kan også brukes for å følge medisinering.

Behandling

Ved mistanke om barneleddgikt blir barnet henvist til en spesialist i revmatologi eller til undersøkelse ved barneavdeling. Behandlingen består av medisiner, som hos voksne, og aktiv fysioterapi. Det er viktig å hindre at de leddene som er angrepet, mister bevegeligheten. Tverrfaglig behandling og oppfølging bør tilrettelagt for barnet.

Det funnet holdepunkter for at tidlig behandling kan gjøre at barneleddgikten går over fortere. (2)

Barneleddgikten som aldri forsvant

Prognose

• Rundt halvparten av barna med barneleddgikt vokser av seg sykdommen uten varig mén innen de når voksen alder.
• Prognosen er meget god ved barneleddgikt i få ledd, mer enn 80 prosent av disse blir helt friske.
• Ved de andre formene for barneleddgikt vil knapt halvparten ha behov for langvarig behandling.
• Den fysiske funksjonsevnen blir helt normal hos 60 prosent, mens noen får lett redusert fysisk funksjonsevne.
• Cirka 5 prosent utvikler en betydelig funksjonshemning. (2)

Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert og utvidet 07.06.2017 av lege og indremedisiner Nina Bryhn. Kilde ved oppdatering: 1 NCBI:nlm.nih.gov 2) helsenorge.no. 3) Kortere artikkel skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, Onsdag 25. mai 2005.