Artrose i nakken er svært vanlig

Artrose i nakken er svært vanlig etter 40-års alder, og er ofte et tilfeldig funn ved bildeundersøkelser.

NAKKEN: Artroseforandringer i nakken skjer gradvis jo eldre du blir. Foto: ESB Professional / Shutterstock / NTB
NAKKEN: Artroseforandringer i nakken skjer gradvis jo eldre du blir. Foto: ESB Professional / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Artrose i nakken er et vanlig «tilfeldig» funn ved bildeundersøkelser. Ofte kan man bli overrasket, fordi man slett ikke har hatt symptomer. Men hva betyr det egentlig? Og når skal man være bekymret?

Hvorfor oppstår artrose i nakken?

Artrose i nakken rammer de fleste med årene. I takt med alderen vil mellomvirvelskivene og leddene i nakken bli slitt, trolig på grunn av belastningsskader gjennom årenes løp. Artrosen kan også oppstå etter traume eller betennelse.

Normalt fungerer mellomvirvelskivene som elastiske støtputer mellom ryggvirvlene. Med åra mister skivene sin smidighet. Dette medfører en større belastning av leddbånd, og på sikt også belastning av skjelettet.

Belastningene fører til forkalkninger mellom ryggvirvlene, noe som blant annet resulterer i nedsatt bevegelighet.

Halvparten av oss vil utvikle artrose. Symptomene er gradvis utvikling av smerte og stivhet ved belastning. Video: Lommelegen Vis mer

Symptomer på artrose i nakken

Artrose i nakken er svært vanlig hos eldre mennesker. For de fleste vil artroseforandringene i nakken medføre få symptomer. Noen opplever stivhet i nakken, og dumpe smerter med utstråling til skuldrene og øvre del av armene.

Smertene ved artrose varierer ofte en del, med perioder hvor det er mange symptomer og smerter, og andre perioder hvor symptomene ikke er særlig uttalte.

Av og til vil forandringene i nakken være så omfattende og uttalte at det blir mindre plass for nerver og ryggmarg. Dette kalles spinal stenose. Da vil man kunne oppleve symptomer som prikkende eller summende fornemmelse i armer og hender. Problemer med koordinasjon og bevegelse kan også forekomme.

Når starter utviklingen av artrose i nakken?

Når vi blir født er den bruskholdige mellomvirvelskiva fylt med mye vann. Jo eldre vil blir, jo mer tørre og stive blir bruskskivene.

I 40-åra vil mellomvirvelskiva hos de fleste mennesker begynne å miste sin smidighet. Det oppstår små sprekker, og de begynner å tørke ut og falle sammen. Det resulterer i at det kommer dermed mer kontakt mellom ryggvirvlene. I årenes løp fører dette til forkalkning, noe som bidrar til mindre bevegelighet.

Med alderen blir også leddbåndene mer stive og mindre fleksible.

Hva betyr det hvis man får påvist artroseforandringer i nakken?

Nakkeartrose kan bli påvist tilfeldig ved en MR-undersøkelse eller annen bildeundersøkelse. Dette er svært vanlig.

Hvis man får påvist artrose i nakken på en MR-undersøkelse eller annen bildeundersøkelse, behøver det ikke å bety noe alvorlig. Aldersmessige forandringer i nakken er som beskrevet ovenfor svært normalt.

MR-undersøkelser av personer uten symptomer viser at:

  • Omkring 50 % av personer over 40 år har artroseforandringer i mellomvirvelskivene i den midtre del av ryggsøylen.
  • Omkring 70–85 prosent av 60-årige har artroseforandringer i nakken.

Slik passer du på nakken

Artrose i nakken kan ikke kureres. Behandlingen retter seg mot symptomene, og som regel består det av fysisk trening veiledet av en fysioterapeut, samt medisinsk smertelindring i kortere perioder.

Det er viktig å holde seg i gang med normale aktiviteter, som for eksempel arbeide, samtidig som man bør tenke over sittestilling, og unngå overbelastning av rygg og nakke.

Når skal man søke lege?

Man bør søke lege hvis man har smerter i nakken som ikke forsvinner i løpet av få uker, eller blir verre over få dager. Hvis smertene er plutselige og uttalte, og for eksempel ledsages av nyoppstått hodepine bør man søke lege umiddelbart. Ved akutte nevrologiske symptomer, som nedsatt kraft eller følesans i armen, skal man ringe 113.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer