KORSBÅNDSKADE: En fremre korsbåndskade Foto: NTB Scanpåix / Shutterstock
KORSBÅNDSKADE: En fremre korsbåndskade Foto: NTB Scanpåix / ShutterstockVis mer

Skade av fremre korsbånd i kneet

Det finnes mange muligheter for å reparere et skadet korsbånd i kneet, men for noen vil en korsbåndskade bety slutten på idrettskarrieren.

Skade av fremre korsbånd i kneet er en av de vanligste skadene i kneet, og oppstår ofte under idrettsaktiviteter eller mosjonsaktiviteter hvor kneet utsettes for en plutselig og ukontrollert vridning.

Denne saken handler om skade av fremre korsbånd i kneet, les også om bakre korsbåndskader eller skader i kneets sideleddbånd.

Fremre korsbånd heter anterior cruciate ligament, ACL, på det medisinske språket.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Christian Amdahl

Christian Amdahl

TRENING OG IDRETTSKADER

Send inn spørsmål

Symptomer på korsbåndskade

Når korsbåndet skades vil man ofte oppleve at kneet nærmest glir ut av ledd, og man kan av og til høre et knepp, som om noe ryker. Man får akutt sterke smerter, og man er vanligvis ikke i stand til å fortsette aktiviteten. De aller fleste vil oppleve at kneet blir kraftig hovent i løpet av én til to timer.

Hevelsen og smertene vil ofte gi seg etter en uke eller to, men man vil merke at kneet oppleves som ustabilt og at man ikke kan ”stole” på kneet under aktivitet. Mange beskriver det som at kneet holder på å gli ut av ledd når man vrir det under aktivitet.

Ved en slik følelse av instabilitet er det viktig at man er litt forsiktig og ikke utsetter kneet for større vridninger før man har vært til undersøkelse hos spesialist, da det er større sjanse for å skade andre ting i kneet etter at korsbåndet er skadet (menisker og brusk).

Artikkelen fortsetter under annonsen

LES OGSÅ: Meniskskader i kneet

KNEETS ANATOMI: Korsbåndene ligger inne i kneleddet. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
KNEETS ANATOMI: Korsbåndene ligger inne i kneleddet. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Hvordan stilles diagnosen

Diagnosen stilles ofte på legevakten, etter at man har tatt et vanlig røntgenbilde og sett at det ikke er noe brudd i kneet. Man får så krykker og henvisning til fysioterapeut for å få opp bevegeligheten igjen, og man henvises til ortopedkirurg for vurdering. En slik vurdering gjøres ofte etter to-tre måneder, når man har fått trent seg litt opp igjen.

Unntaket er hvis man samtidig har skadet menisken, og denne gjør at man ikke klarer å rette ut kneet. Da skal man henvises raskt (innen én til to uker) til operasjon, for å forsøke å sy menisken på plass igjen. I Norge er det da vanlig at man først reparerer menisken, og så trener seg opp igjen i åtte til tolv uker før man så opererer inn et nytt korsbånd.

Ved undersøkelse hos en spesialist vil man som oftest kunne stille diagnosen uten MR-undersøkelse ved at man tester kneet i forskjellige posisjoner og på den måten finner ut om det fremre korsbåndet er røket. Det er også viktig å finne ut om andre leddbånd er skadet.

Knesmerter: Hva kan årsaken være?

Er flere leddbånd skadet?

Det kan ofte forekomme kombinasjoner av skader på korsbånd, leddbånd på utsiden eller innsiden av kneet og også av og til skader på bakre korsbånd.

Fremre korsbånd er et omtrent tre cm langt og én cm bredt leddbånd som går fra fremkanten av leggbeinsplatået og opp i bakkant av lårbeinsknoken, omtrent midt i kneet. Dets hovedoppgave er å styre bevegelsen i kneleddet og hindre leggbeinet i å gli fremover og utover i forhold til lårbeinet. Hos en ung person tåler det fremre korsbåndet omtrent 200 kilos belastning før det ryker.

HELT ELLER DELVIS AVREVET KORSBÅND? En delvis avrivning er også en vanlig skade. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
HELT ELLER DELVIS AVREVET KORSBÅND? En delvis avrivning er også en vanlig skade. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Operasjon for skade av fremre korsbånd

Vurderingen av om man skal operere inn et nytt korsbånd er avhengig av aktivitetsnivå, alder og grad av instabilitet. Mange kan klare seg godt uten et fremre korsbånd hvis de modifiserer sitt aktivitetsnivå noe og ikke utsetter kneet for større vridninger på håndballbanen, fotballbanen eller på ski. Mange kan også bruke en støtteskinne i slike situasjoner, og klare å for eksempel stå på ski uten større problemer.

Det er imidlertid ofte slik at man ønsker å gå tilbake til et høyt aktivitetsnivå, og dersom kneet er veldig ustabilt anbefales det ofte at man da opererer og lager et nytt korsbånd. Operasjonen gjøres ofte etter tre til seks måneder, etter at man har trent kneet og muskulaturen rundt kneet godt opp igjen.

Det finnes mange forskjellige operasjonsteknikker for å lage et nytt korsbånd, men i Norge i dag er det vanligst å ta ut to sener fra bøyemuskulaturen på baksiden/innsiden av låret (hamstringssener), og bruke disse til å lage det nye korsbåndet. Operasjonen foregår artroskopisk, altså med kikkehullsteknikk. Operasjonen tar oftest rundt en time, og det er vanlig at man ligger på sykehus i én til to dager etterpå.

Opptrening etter korsbåndsoperasjonen

Opptrening under veiledning av fysioterapeut starter så fort som mulig etter operasjonen, og til å begynne med har man mest fokus på å få tilbake strekke- og bøyeevnen i kneet. De fleste går på krykker i to til fire uker etter operasjonen, og når man kan gå normalt, uten å ha vondt og uten å halte, kan man legge fra seg krykkene. Man begynner da gradvis med økende trening sammen med fysioterapeuten på hjemstedet.

Opptreningen deles gjerne inn i fem faser:

  • 1) Uke 1-2: Målet er å gjenvinne bevegelighet og bli kvitt hevelsen i kneet. Man trener sammen med fysioterapeut og gjør hjemmeøvelser flere ganger om dagen.
  • 2) Uke 3-6: Målet er å forsiktig begynne å trene opp igjen muskulatur og stabilitet i kneet. Etter seks uker er målet at kneet skal føles nesten normalt i daglig aktivitet.
  • 3) 6-12 uker: Målet er å komme i gang med styrketrening og øke muskelmassen i låret. Det er viktig å gradvis øke belastningen. Hvis man går for fort frem kan man ofte få hevelse og smerter. Man styrer progresjonen i tett samarbeid med en fysioterapeut.
  • 4) 3-6 måneder: Økende belastning ved styrketrening og fokus på stabiliserende øvelser. Forsiktige vridninger kan nå prøves, men under kontrollerte forhold.
  • 5) 6-9 måneder: Gradvis tilbakegang til idrett. Det anbefales ikke å gå tilbake til full idrettsaktivitet før styrken i låret er mer enn 85 prosent av et normalt kne.

Resultater etter en operasjon for fremre korsbåndskade

Hovedmålet med operasjonen er å forhindre at kneet glir ut og knekker sammen under aktivitet. Undersøkelser har vist at omtrent 90 prosent synes at kneet er normalt eller nesten normalt ett år etter operasjonen, men dette er også avhengig av om det var andre skader i kneet (for eksempel skader på meniskene eller brusken i kneet).

Ikke alle klarer å komme tilbake til samme nivå i idrett som de hadde før skaden, og for noen betyr en slik skade at de må gi seg med idrett på høyt nivå.

Full revisjon av artikkel 20.04.2018 av lis-lege i ortopedia, Christian Almdahl. Opprinnelig skrevet av Thomas Harlem, ortopedisk kirurg, 21.09.2009