Senebetennelse er ikke en vanlig betennelse, men en betennelsesreaksjon i en sene. Senebetennelse skyldes ikke bakterier eller virus, men er kroppens måte å forsvare seg mot en skade eller overbelastning.

- Vi skiller mellom akutte og kroniske plager, sier fastlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle.

• Akutt senebetennelse. Tendinitt.
  – Kan gi hevelse, smerte og rødhet. Smerter som oppstår akutt, for eksempel etter snømåking eller en lang gåtur på fjellet. En akutt overbelastning som gir en betennelsesreaksjon.
• Kronisk senebetennelse. Tendinopati.
  – Et resultat av kroniske langvarige plager. Her finner vi faktisk ikke en betennelse i vevet, men det kalles likevel på folkemunne senebetennelse.

LES OGSÅ: Derfor får du kramper i beina

Hvorfor får vi senebetennelse?

I utgangspunktet kan du få senebetennelse i alle sener som binder muskler til skjelettet. Og det er overbelastning og repeterende aktivitet som er årsaken til belastningskaden. Det sier Ole Petter Hjelle.

Han forteller at det er senene rundt de store leddene våre som er mest utsatt:

• Ankel. - Senebetennelse ses ofte på akillessenen. Dette er den viktigste senen for å gå eller løpe. Akillessenebetennelse er en klassisk idrettsskade.
• Håndledd. – Man er utsatt for å utvikle denne typen betennelse ved overbelastning som skyldes gjentatt ensidig bruk av håndleddet Vi ser det primært hos mennesker som har mye monotone bevegelser på arbeidsplassen, feks utstrakt bruk av mus ved arbeid på datamaskin.
• Albueledd. – Kalles epikondylitt. Forekommer i to varianter som kalles henholdsvis tennisalbue eller golfalbue, på norsk. Navnene beskriver hvilke idrettslike aktiviteter som disponerer for tilstanden. Allikevel er det slik at de fleste som får denne tilstanden, ikke er idrettsutøvere. Yrkesaktive med repeterende monotone bevegelser er mest utsatt, feks snekkere, elektrikere, malere
• Skulder. – Personer med arbeid som innebærer tunge løft, for eksempel håndverkere, er utsatt, men også personer som jobber mye med monotone, repeterende bevegelser kan få senebetennelse i skulder. Les også vår sak om skuldersmerter.
• Kneledd. – Oppstår gjerne etter aktivitet man kanskje ikke er vant med, feks lengre gå- eller løpeturer. Personer som er overvektige får naturlig nok mye belastning på kneleddet og er ekstra utsatt. Det samme er idrettsutøvere. Les mer om knesmerter.
• Hofte. – Personer som er overvektige er utsatt fordi det gir en større belastning på hofta. Også personer som er glade i å trene er utsatt – løping er en aktivitet som relativt ofte kan gi senebetennelse rundt hofteleddet.

- Det vanligste er å få senebetennelse i forbindelse med de store leddene våre, men i teorien kan hvilken som helst sene bli rammet. For eksempel kan en som spiller mye gitar få senebetennelse i fingerleddene, sier Hjelle.

LEGEN SVARER: Tverrmassasje ved akillessenebetennelse

LES OGSÅ: Smerter i lysken

Forebygge senebetennelse

Hjelle mener at senebetennelse er mer vanlig nå enn før i tiden.

- Det handler blant annet om hvordan samfunnet vårt har utviklet seg. Før hadde flere fysisk arbeid og brukte kroppen allsidig. Dette gjorde at vi tålte mer belastning. I dag har mange arbeid som ikke krever fysisk aktivitet, og mange er derfor inaktive. Mange er satt bak en pult og gjør samme bevegelser hver dag. Da skal det ikke så mye til for overbelastning, sier Hjelle.

Han mener det beste man kan gjøre er å forebygge senebetennelser. En kronisk senebetennelse er vanskelig å bli kvitt.

- Det er veldig mye mer effektivt å forebygge. En senebetennelse er en tålmodighetsprøve, det kan ta svært lang tid, opp til flere måneder, å bli kvitt den, sier Hjelle.

LES OGSÅ: Plattfothet

LES OGSÅ:

Avrevet akillessene

Forebygging av senebetennelser:

Her er Hjelles forebyggingstiltak:

• Trening. - Vær i regelmessig fysisk aktivitet. Et minimumskrav bør være 30 minutter aktivitet tre ganger i uka. Aktiviteten bør være varierende, for eksempel å gå, svømme, trene styrke og sykle.
• Ergonomi på arbeidsplassen. – Her kan ofte mye gjøres. Man bør få en gjennomgang av arbeidsstasjon av fagperson. Er pult, stol og mus stilt inn korrekt?
• Pauser i arbeidet. – Korte pauser. Hvis du tar for eksempel fem minutter hver time for å gjøre noe annet, reduserer du risikoen for å få disse plagene.
• Variere aktivitet. – Unngå repeterende aktiviteter. Trener du mye bør du trene allsidig.

- Noen arbeidsgivere ser verdien av å forebygge, det holder arbeidstakerne friskere og det blir færre sykemeldinger, sier Hjelle.

LEGEN SVARER: Senebetennelse tar knekken på motivasjonen for trening

Symptomer

Senebetennelse starter ifølge Helsenorge ofte med øm muskulatur rundt leddet. Om du trykker på stedet der det gjør vondt føles det nesten som å trykke på en pose potetmel. Du kan oppleve at området rundt den irriterte senen blir:

• Hovent
• Varmt
• Smertefullt
• Huden blir rød
• Du får nedsatt bevegelighet

Det er vanlig at man kjenner tydelig smerte ved bevegelser som belaster den irriterte senen. Typisk for senebetennelse er at du først merker ubehag og at smerter øker i styrke. Etter hvert vil du også kjenne smerten når du hviler, og om natten.

LES OGSÅ: Forstuet ankel

Behandling

Akutt og kronisk senebetennelse bør behandles forskjellig, ifølge Hjelle.

• Akutt senebetennelse. – Hvile det belastede området. Vær fortsatt i aktivitet, men avlast det betente området. Betennelsesdempende tabletter (NSAID) og kortisoninjeksjoner, kan være aktuelt
• Kroniske senebetennelser. Vi leger har i mange år behandlet mange av disse tilstandene med med betennelsesdempende tabletter og kortisoninjeksjoner. Nyere kunnskap om disse kroniske tilstandene tyder på at slik behandling ikke er effektiv, og faktisk kan virke mot sin hensikt. Dette fordi vi ikke finner en betennelsesreaksjon i vevet ved disse tilstandene. Behandling av kronisk senebetennelse kan være vanskelig og langvarig. Eksentrisk styrketrening er den behandlingsformen som har best dokumentasjon . Skadene blir reparert ved at musklene og senen strekkes, samtidig som de styrkes. Fastlegen din eller en fysioterapeut kan gi konkrete råd om øvelser. Annen behandling kan være tverrmassasje, sjokkbølgeterapi, nitroglyserinplaster og i enkelte tilfeller kan operasjon være siste utvei.

Når skal man oppsøke lege?

- Mange av de akutte tilstandene går over av seg selv. Hvis smertene vedvarer i over en måneds tid og en ikke ser tegn til bedring, bør man komme seg til behandling, sier Hjelle.

Kilder:

Opprinnelig skrevet 23.03.2016.