Bakre korsbåndskade

Skade av bakre korsbånd (PCL-skade) er en sjelden skade som oftest er del av en større kompleks kneskade.

SKADE I BAKRE KORSBÅND: En slik skade er sjelden, men oppstår i forbindelse med bilulykker eller i idrett ved for eksempel kraftig støt mot motspiller. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SKADE I BAKRE KORSBÅND: En slik skade er sjelden, men oppstår i forbindelse med bilulykker eller i idrett ved for eksempel kraftig støt mot motspiller. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Bakre korsbåndskader kalles en PCL-skade i det medisinske fagspråket. Bakre korsbåndskade er forholdsvis sjelden. Fremre korsbåndskader er mer vanlig.

De vanligste årsakene til denne bakre korsbåndskader er trafikkulykker eller idrettsskader.

LES OGSÅ: Knesmerter - hva kan være årsaken?

Hvilken funksjon har bakre korsbånd?

Det bakre korsbåndet (Posterior cruciate ligament, PCL) er en kraftig bånd i kneet. Dens hovedoppgave er å bidra til knestabilitet ved å forhindre at leggen (Tibia) glir bak kneet. Båndet er nært forbundet til andre strukturer, sener og bånd - sammen stabiliserer de kneet.

LES OGSÅ: Skade på side-leddbånd i knærne

BAKRE KORSBÅND: Korsbåndene ligger inne i kneleddet. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
BAKRE KORSBÅND: Korsbåndene ligger inne i kneleddet. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Ofte flere, samtidige skader i kneet

Som regel er det samtidig skade på flere andre strukturer i kneet. Typisk skademekanisme er når man får en stor kraft direkte mot fremre del av kneet som er i bøyd stilling. For eksempel kræsj mot dahbordet i bil, kraftig støt med motspiller eller fall på kneet.

Ved omfattende kneskader har man vært i en alvorlig ulykke og blir i de aller fleste tilfeller kjørt raskt til akuttmottaket på sykehus for evaluering. Dette omtales ikke videre her. Det er imidlertid verd å nevne at store kneskader kan gi fullstendig tap av stabilitet og kneet kan gå ut av ledd (kneluksasjon). Dette er en svært alvorlig tilstand med fare for ”bendød” på grunn av avklemming av store blodårer og må ikke forveksles med det å få kneskjellet ute av ledd (patellaluksasjon). Sistnevnte er nokså vanlig og ikke faretruende på noen måte.

Lavenergiskade med isolert PCL-skade er sjelden, men også det forekommer.

LES OGSÅ: Vann i kneet - hva er årsaken?

Symptomene ved skade i bakre korsbånd

Symptomene ved isolert akutt bakre korsbånd-skade kan være smerter, hevelse og instabilitet, men er ofte noe mer subtile enn ved skade på det fremre korsbåndet. Det kan derfor begrense seg til smerte og tilbakevennende hevelse ved aktivitet og en følelse av at noe ikke er ”helt riktig” i kneet.

KNEETS BAKSIDE: Det bakre korsbåndet er markert med rød farge. Illustasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
KNEETS BAKSIDE: Det bakre korsbåndet er markert med rød farge. Illustasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva annet kan det være?

Andre tilstander som kan ha lignende symptomer (differensialdiagnoser) er:

Når bør man oppsøke lege?

Det er rimelig å oppsøke lege om man etter skade har vedvarende belastningssmeeter, redusert knebevegelighet, instabilitet eller tilbakevennende hevelse.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved at legen forhører seg nøye om sykehistorie og undersøker kneet generelt og med spesifikke stabilitetstester. Det bestilles MR-undersøkelse som er nøyaktig ved akutte skader, men mer usikker ved eldre skader eldre enn 6 uker.

Sammen med vanlig røntgen av skjelettet har man da gode muligheter til å vurdere/utelukke andre mulige tilstander.

Hvordan behandles bakre korsbåndskader?

Behandlingen av omfattende kneskader er ofte kirurgisk og omtales ikke videre her.

Isolert PCL-skade følger vanligvis et konservativt (ikke-operativt) behandlingsregime:

  1. Akutt førstehjelp: ro, nedkjøling, heve kneet (elevasjon), smertestillende. Avlastning med krykker og/eller en skinne som låser kneet i strak stilling kan være aktuelt de første 2 ukene.
  2. Mobilisering og styrketrening. Så raskt som smerter tillater, begynne å gjenvinne bevegelighet og bygge opp muskulatur rundt kneet, spesielt Quadriceps på lårets framside.
  3. Spesifikk trening med mer intens styrketrening, balansetrening og stabilitetsøvelser. Særlig aktuelt for de som skal tilbake til idrett. Begynner gjerne etter ca 6 uker og varer i 8-12 mnd. Kirurgi kan være aktuelt hos idrettsutøvere som ikke oppnår tilstrekkelig stabilitet og funksjonsnivå på tross av konservativ behandling i minimum 12 mnd.

LES OGSÅ: Knesmerter hos ungdom: Schlatters

Hva er prognosen?

På grunn av bakre korsbånds nære relasjon til leddkapselen, har den bedre blodforsyning og større evne til naturlig tilheling enn det fremre korsbåndet. Det ser derfor ut til at prognosen for de fleste er relativt god med tanke på å gjenvinne et godt funksjonsnivå etter isolert skade.

En anslår at rundt 50 % av idrettusutøvere vender tilbake til samme nivå. Imidlertid vil man, enten skaden er behandlet fysikalsk eller operativt, ha økt risiko for slitasje på brusken (slitasjegikt) på sikt.

Kilder: Uptodate.com, BMJ best practice

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer