Bakre korsbåndskader kalles en PCL-skade i det medisinske fagspråket. Bakre korsbåndskade er forholdsvis sjelden. Fremre korsbåndskader er mer vanlig.
De vanligste årsakene til denne bakre korsbåndskader er trafikkulykker eller idrettsskader.
LES OGSÅ: Knesmerter - hva kan være årsaken?
Hvilken funksjon har bakre korsbånd?
Det bakre korsbåndet (Posterior cruciate ligament, PCL) er en kraftig bånd i kneet. Dens hovedoppgave er å bidra til knestabilitet ved å forhindre at leggen (Tibia) glir bak kneet. Båndet er nært forbundet til andre strukturer, sener og bånd - sammen stabiliserer de kneet.
LES OGSÅ: Skade på side-leddbånd i knærne
Ofte flere, samtidige skader i kneet
Som regel er det samtidig skade på flere andre strukturer i kneet. Typisk skademekanisme er når man får en stor kraft direkte mot fremre del av kneet som er i bøyd stilling. For eksempel kræsj mot dahbordet i bil, kraftig støt med motspiller eller fall på kneet.
Ved omfattende kneskader har man vært i en alvorlig ulykke og blir i de aller fleste tilfeller kjørt raskt til akuttmottaket på sykehus for evaluering. Dette omtales ikke videre her. Det er imidlertid verd å nevne at store kneskader kan gi fullstendig tap av stabilitet og kneet kan gå ut av ledd (kneluksasjon). Dette er en svært alvorlig tilstand med fare for ”bendød” på grunn av avklemming av store blodårer og må ikke forveksles med det å få kneskjellet ute av ledd (patellaluksasjon). Sistnevnte er nokså vanlig og ikke faretruende på noen måte.
Lavenergiskade med isolert PCL-skade er sjelden, men også det forekommer.
LES OGSÅ: Vann i kneet - hva er årsaken?
Symptomene ved skade i bakre korsbånd
Symptomene ved isolert akutt bakre korsbånd-skade kan være smerter, hevelse og instabilitet, men er ofte noe mer subtile enn ved skade på det fremre korsbåndet. Det kan derfor begrense seg til smerte og tilbakevennende hevelse ved aktivitet og en følelse av at noe ikke er ”helt riktig” i kneet.
Kneskålen ute av ledd
Hva annet kan det være?
Andre tilstander som kan ha lignende symptomer (differensialdiagnoser) er:
- Leddnært benbrudd
- Skade på andre bånd i kneet
- Skade på sener
- Meniskskader
Når bør man oppsøke lege?
Det er rimelig å oppsøke lege om man etter skade har vedvarende belastningssmeeter, redusert knebevegelighet, instabilitet eller tilbakevennende hevelse.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles ved at legen forhører seg nøye om sykehistorie og undersøker kneet generelt og med spesifikke stabilitetstester. Det bestilles MR-undersøkelse som er nøyaktig ved akutte skader, men mer usikker ved eldre skader eldre enn 6 uker.
Sammen med vanlig røntgen av skjelettet har man da gode muligheter til å vurdere/utelukke andre mulige tilstander.
Severs sykdom
Hvordan behandles bakre korsbåndskader?
Behandlingen av omfattende kneskader er ofte kirurgisk og omtales ikke videre her.
Isolert PCL-skade følger vanligvis et konservativt (ikke-operativt) behandlingsregime:
- Akutt førstehjelp: ro, nedkjøling, heve kneet (elevasjon), smertestillende. Avlastning med krykker og/eller en skinne som låser kneet i strak stilling kan være aktuelt de første 2 ukene.
- Mobilisering og styrketrening. Så raskt som smerter tillater, begynne å gjenvinne bevegelighet og bygge opp muskulatur rundt kneet, spesielt Quadriceps på lårets framside.
- Spesifikk trening med mer intens styrketrening, balansetrening og stabilitetsøvelser. Særlig aktuelt for de som skal tilbake til idrett. Begynner gjerne etter ca 6 uker og varer i 8-12 mnd. Kirurgi kan være aktuelt hos idrettsutøvere som ikke oppnår tilstrekkelig stabilitet og funksjonsnivå på tross av konservativ behandling i minimum 12 mnd.
LES OGSÅ: Knesmerter hos ungdom: Schlatters
Hva er prognosen?
På grunn av bakre korsbånds nære relasjon til leddkapselen, har den bedre blodforsyning og større evne til naturlig tilheling enn det fremre korsbåndet. Det ser derfor ut til at prognosen for de fleste er relativt god med tanke på å gjenvinne et godt funksjonsnivå etter isolert skade.
En anslår at rundt 50 % av idrettusutøvere vender tilbake til samme nivå. Imidlertid vil man, enten skaden er behandlet fysikalsk eller operativt, ha økt risiko for slitasje på brusken (slitasjegikt) på sikt.
Kilder: Uptodate.com, BMJ best practice