Albuen er et viktig ledd for kroppen, noe som merkes raskt når man har skader eller ubehag i eller rundt leddet. Albuens hovedoppgave er å posisjonere hendene i riktige posisjoner. Dette betyr at en stiv og vond albue gjør det vanskelig å bruke den smertefulle armen til daglige gjøremål.

Albuesmerter kan være på grunn av sykdom i selve leddet eller strukturene rundt. Av og til kan smerter i albuen ha årsak et annet sted, såkalt referert smerte – eksempelvis fra nakke, skulder og håndledd.

Traumatiske albueskader

Skader med høy energi, for eksempel etter et fall, er en hyppig årsak til smerter i albuen. Ved slike skader er det vanligvis én av de tre knoklene som danner albuleddet som brekker. Barn får brudd vanligvis nederst i overarmsbenet, typisk etter fall fra høyder eller trampoline. Disse skadene må gipses og ved stor feilstilling i knokkelen må den opereres.

Voksne kan også få brudd nederst i overarmsbenet. Slike brudd er ofte mer kompliserte enn hos barn, og krever oftere kirurgisk behandling.

Vanligere hos voksne er det med brudd i underarmsknoklene. Brudd i øvre del av spolebenet (radius) er en vanlig bruddtype etter fall, og er brudd som oftest kan gro fint uten gipsbehandling.

Albuebeinet (ulna) kan brekke ved albuespissen, vanligvis etter et fall hvor man slår albuen i underlaget. Brudd her kan behandles med gips dersom feilstillingen er liten, ellers må slike brudd opereres. Det er viktig at denne typen brudd gror uten feilstilling, siden bruddet går inn i den delen av albuleddet som sørger for strekk og bøy.

Mer sjelden kan man få kombinasjonsskader med flere brudd. Et eksempel er en komplisert albueskade som kalles «terrible triad», som oftest er en høyenergiskade. Her går albuen ut av ledd, i tillegg til at øvre del av spolebenet og en del av albuebenet brekker. I tillegg skades ofte leddbånd og leddkapsel. Dersom albuen er ustabil og/eller bruddene har stor feilstilling, må slike skader opereres.

Brudd i albuen

Slimposebetennelse ikke uvanlig

Det finnes flere slimposer, såkalte bursaer, rundt albuen. Slimposen som klart oftest gir plager, er den som befinner seg ved albuespissen. Slimposebetennelse (bursitt) her gir hevelse og smerter, og den myke kulen som oppstår ved albuespissen kan bli stor.

Vanligvis er dette forårsaket av en belastnings- eller skaderelatert betennelse, og plagene kommer som regel gradvis i slike tilfeller. Som regel er behandling med betennelsesdempende medisin, komprimerende bandasje og avlastning god behandling. En lege vil ønske å tømme slimposen for væske dersom det er vanskelig å vite om betennelsestilstanden er med eller uten infeksjon forårsaket av bakterier.

Infeksjon er nemlig ikke helt uvanlig i bursaen ved albuespissen. Antibiotika hører naturligvis med i behandlingen av denne sykdommen, men ettersom slimposen mottar lite blod og dermed lite antibiotika, er det viktig å tømme den for verk og skylle slimposen med sterilt vann. Ved et slikt inngrep vil en lege samtidig ta dyrkningsprøver som vil vise hva slags bakterie som er årsaken og hvilke(n) antibiotika som fungerer.

Senebetennelse, tendiopati

Leddbetennelse forekommer

Selv om ikke albuleddet er et av de leddene som vanligvis rammes betennelsessykdommer i ledd, forekommer dette ikke helt sjeldent. Leddgikt kan ramme alle kroppens ledd, også albuleddet. Behandlingen skjer oftest i regi av spesialister i autoimmune sykdommer, og det brukes ulike typer medisiner. Albuledd kan bli helt destruert av slik sykdom, og i slike tilfeller kan det være aktuelt med operasjon dersom pasientene er plaget av stivhet og smerter. I uttalte tilfeller kan det bli aktuelt å sette inn et kunstig ledd – en protese. Behovet for operasjoner for leddgikt er betydelig synkende, ettersom det nå finnes svært effektive medisiner mot disse sykdommene.

En annen betennelsessykdom som kan ramme albueledet, er urinsyregikt. Vektreduksjon og kostholdsjusteringen kan redusere sannsynligheten for anfall, det samme kan anfallsforebyggende medisin. Ved akutt urinsyregiktanfall, benyttes medisiner for å slå ned anfallet. Dersom pasienten fra tidligere ikke har kjent urinsyregikt, vil utredning med blodprøver kunne si en del om sannsynligheten for urinsyregiktanfall. Sikker diagnose kan bare bli satt ved å tappe leddvæske og se på denne i mikroskop, hvor det da kan ses urinsyrekrystaller.

«Skipper’n-muskel». Disse er mest utsatt for skaden

Avreven bicepsene

Ved tunge løft kan bicepsmuskelen ryke i senen ved albuen. Dette er en tilstand som er smertefull i akuttfasen, og pasienten som rammes av dette merker seg at de taper kraft for enkelte bevegelser – spesielt ved utoverrotasjon av underarmen. Pasientene merker at det for eksempel er vanskelig å vri om en nøkkel i en lås.

Diagnosen kan stilles ved en legeundersøkelse, og det er ikke behov for utredning med ultralyd eller MR. En sykehistorie med adekvat skademekanisme, lokal hevelse og smerter, redusert kraft ved testing og manglende evne til å hekte undersøkerens fingeren inn bak senen, gir diagnosen.

Avhengig av pasientens alders, funksjonskrav og skadetidspunkt, bestemmes det om behandlingen er operativ eller ikke. Det er viktig å bemerke at operasjon ikke er absolutt nødvendig, og at funksjonen i armen kan bli rimelig bra selv om senen festes tilbake.

Skade i øvre del av biceps er det svært sjelden grunn til å operere. Indikasjonen er i så fall kosmetisk, da overarmens utseende på grunn av endrede muskelkonturer forandres ved en slik skade.

Slik fungerer albueleddet

Barn kan skades ved drag

Ved drag i armen kan barn få spolebenet (radius) delvis dratt ut av stilling. Dette kalles «pulled elbow». En lege kan ikke stille en sikker diagnosen ut fra et røntgenbilde, men diagnosen er sannsynlig dersom barnet er lite (oftest under fem år), har blitt trukket i armen og i etterkant ikke ville bruke armen.

Ofte går tilstanden over av seg selv, men iblant må en reponeringsteknikk til for å få knokkelen på plass. Barnet vil da raskt klage mindre over smerter og starte å bruke armen igjen.

Prognosen ved ”pulled elbow” er god. Skaden oppstår ikke hos større barn og voksne fordi en større knokkel sitter godt fast i leddbåndet som omslutter den øvre delen av spolebenet.

Tennis- og golfalbue

Betennelse i senefestene på ut- og innsida kalles på folkemunne henholdsvis tennis- og golfalbue.

Dette kommer av at disse sportene gir økt risiko for overbelastning, og dermed betennelse, i seneinnfestningene for muskler i underarmen.