Tretthetsbrudd, også kalt stressfraktur, stressfractur eller stressbrudd rammer oftest skinnleggbeinet og foten. Dette er en type beinbrudd som oppstår etter mange små belastninger som til sammen fører til brudd. Maratonløpere og militærrekrutter er gjerne utsatt.
Tretthetsbrudd kan være resultatet av både mange, mange små belastninger etter hverandre eller litt færre, men større belastninger etter hverandre. Eksempler er maratonløperen som har utallige støt mot fotknoklene eller militærrekrutten som går lange marsjer med tung sekk. Et tretthetsbrudd, som også kalles stressfraktur, er ved definisjon et brudd som oppstår ved mange små belastninger som ikke alene ville gitt et brudd hos en person som ikke har økt risiko for brudd grunnet andre sykdommer. Selv om klart flertall av tretthetsbrudd er i legg og fot, kan man også få tretthetsbrudd i andre knokler. Idrettsutøvere som kaster mye, kan få tretthetsbrudd i overarmsbeinet, roere kan få tretthetsbrudd i ribbena og så videre.
Hvorfor får man tretthetsbrudd?
Når belastningen på en knokkel (ben) øker, tilpasser knokkelen seg slik at den blir sterkere. I denne prosessen brytes ben ned og bygges opp igjen. Dette krever både gradvis økning av belastning og tilstrekkelig hvile mellom belastningene. Dersom en som er vant med løpeturer på bare noen kilometer plutselig løper flere mil flere ganger i uka, og kanskje løper hver dag, vil dette øke risiko for tretthetsbrudd i foten. Over tolv timer med trening i uka, er vist å øke risiko for tretthetsbrudd hos kvinner.
LES OGSÅ: Sykdommer i muskel og skjelett
Dette øker risikoen for å få tretthetsbrudd
- Tidligere tretthetsbrudd øker risiko for å få nytt tretthetsbrudd. Dersom man i vesentlig grad øker intensitet eller mengde på aktiviteten, slik som ved en militærøvelse, vil risiko øke, særlig dersom man også er i dårlig fysisk form fra før.
- Feilernæring, særlig med mangel på inntak av kalsium og D-vitamin mangel er også med på å øke risikoen.
- Benskjørhet (ortoporose) gir naturlig nok økt risiko.
- Andre faktorer som også er vist å øke risiko er å være kvinne, uregelmessige menstruasjonssykluser, lav BMI (under 21), høy alder, langvarig bruk av prednisolon og liknende medikamenter, samt feilbelastning i foten.
Symptomer: Hvordan vet man at man har fått tretthetsbrudd?
En typisk historie er en som begynner med en ny treningsform og som har startet ganske intenst med dette, som etterhvert får gradvis økende smerter i et punkt på en knokkel. I starten kan det være relatert til aktiviteten, det vil si, bli verre av aktiviteten. Etterhvert blir smertene gjerne også der i hvile. En sjelden gang kan det være plutselig innsettende smerter.
LES OGSÅ: Smerter i ankelen - hva kan være årsaken?
Leggbrudd
Diagnose
Hvis man opplever dette, bør man ta kontakt med lege, som kan undersøke og høre hva som har skjedd. Legen kan da henvise videre til billedundersøkelse. Det er ofte lurt å ta vanlig røntgen først, men ofte syns ikke bruddet på vanlig røntgen de første 2-3 ukene etter symptomstart. Da er MR en mer nøyaktig undersøkelse. Dersom et tretthetsbrudd påvises, henvises man videre til ortoped (spesialist på benbrudd med mere).
Kan det være noe annet?
Flere andre tilstander kan gi lignende plager som tretthetsbrudd. Tilstander i sener (på folkemunne kalles dette senebetennelser), muskulære plager, nerver som ligger i klem er noen såkalte differensialdiagnoser (andre ting det også kan være). Hos barn og unge er køhlers sykdom en mulighet ved smerter under foten.
En ganske vanlig tilstand som kan likne og også kan være etterfulgt av et tretthetsbrudd i leggen, er beinhinnebetennelse. De farlige tilstandene som kan ligne er infeksjon i knokkelen og kreft.
Behandling av tretthetsbrudd
Det er viktig at behandling kommer i gang så snart som mulig etter at et tretthetsbrudd enten er mistenkt ut fra sykehistorie og undersøkelse, eller bekreftet med billeddiagnostikk. Jo tidligere behandlingen starter, dess raskere kan den med tretthetsbrudd begynne igjen med full aktivitet. Behandlingsvalg kommer an på bruddet og kan være både kirurgisk behandling (av ortoped) og ikke-kirurgisk behandling.
Ankelleddets anatomi
Forebygging av tretthetsbrudd
Det er nyttig at man følger et prinsipp om å øke gradvis belastning i nye fysiske aktiviteter, samt at man lærer seg treningsteknikker grundig. En tommelfingerregel for idrettsutøvere kan være at man ikke skal øke mer enn 10% per uke i intensitet eller belastning. Det er også viktig å forebygge benskjørhet ved å ha et sunt kosthold med tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, samt å ha god muskelstyrke. Regelmessig vektbærende styrketrening bør utføres av nær sagt alle. Det er viktig at kvinnelige idrettsutøvere unngår at treningsmengde og vekttap innvirker på menstruasjonssyklus.
Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege. Skrevet 06.06.17 av Katharina Eimind, lege Kilde: Uptodate.com (Overview of stress fractures) 06.06.17