Tretthetsbrudd (stressfraktur)

Tretthetsbrudd er en type beinbrudd som oppstår etter mange små belastninger som til sammen fører til brudd. De som trener mye, eller setter i gang med ny type trening kan være utsatt.

STRESS FRAKTUR: Vanligst i fot eller ankel. Symptomene er gradvis økende smerter lokalisert til et punkt i skjelettet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
STRESS FRAKTUR: Vanligst i fot eller ankel. Symptomene er gradvis økende smerter lokalisert til et punkt i skjelettet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Tretthetsbrudd, også kalt stressfraktur, stressfractur eller stressbrudd rammer oftest skinnleggbeinet og foten. Dette er en type beinbrudd som oppstår etter mange små belastninger som til sammen fører til brudd. Maratonløpere og militærrekrutter er gjerne utsatt.

Tretthetsbrudd kan være resultatet av både mange, mange små belastninger etter hverandre eller litt færre, men større belastninger etter hverandre. Eksempler er maratonløperen som har utallige støt mot fotknoklene eller militærrekrutten som går lange marsjer med tung sekk. Et tretthetsbrudd, som også kalles stressfraktur, er ved definisjon et brudd som oppstår ved mange små belastninger som ikke alene ville gitt et brudd hos en person som ikke har økt risiko for brudd grunnet andre sykdommer. Selv om klart flertall av tretthetsbrudd er i legg og fot, kan man også få tretthetsbrudd i andre knokler. Idrettsutøvere som kaster mye, kan få tretthetsbrudd i overarmsbeinet, roere kan få tretthetsbrudd i ribbena og så videre.

Hvorfor får man tretthetsbrudd?

Når belastningen på en knokkel (ben) øker, tilpasser knokkelen seg slik at den blir sterkere. I denne prosessen brytes ben ned og bygges opp igjen. Dette krever både gradvis økning av belastning og tilstrekkelig hvile mellom belastningene. Dersom en som er vant med løpeturer på bare noen kilometer plutselig løper flere mil flere ganger i uka, og kanskje løper hver dag, vil dette øke risiko for tretthetsbrudd i foten. Over tolv timer med trening i uka, er vist å øke risiko for tretthetsbrudd hos kvinner.

LES OGSÅ: Sykdommer i muskel og skjelett

HER OPPSTÅR TRETTHETSBRUDD OFTEST: Knoklene er markert med rosa. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HER OPPSTÅR TRETTHETSBRUDD OFTEST: Knoklene er markert med rosa. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Dette øker risikoen for å få tretthetsbrudd

  • Tidligere tretthetsbrudd øker risiko for å få nytt tretthetsbrudd. Dersom man i vesentlig grad øker intensitet eller mengde på aktiviteten, slik som ved en militærøvelse, vil risiko øke, særlig dersom man også er i dårlig fysisk form fra før.
  • Feilernæring, særlig med mangel på inntak av kalsium og D-vitamin mangel er også med på å øke risikoen.
  • Benskjørhet (ortoporose) gir naturlig nok økt risiko.
  • Andre faktorer som også er vist å øke risiko er å være kvinne, uregelmessige menstruasjonssykluser, lav BMI (under 21), høy alder, langvarig bruk av prednisolon og liknende medikamenter, samt feilbelastning i foten.

Symptomer: Hvordan vet man at man har fått tretthetsbrudd?

En typisk historie er en som begynner med en ny treningsform og som har startet ganske intenst med dette, som etterhvert får gradvis økende smerter i et punkt på en knokkel. I starten kan det være relatert til aktiviteten, det vil si, bli verre av aktiviteten. Etterhvert blir smertene gjerne også der i hvile. En sjelden gang kan det være plutselig innsettende smerter.

LES OGSÅ: Smerter i ankelen - hva kan være årsaken?

Diagnose

Hvis man opplever dette, bør man ta kontakt med lege, som kan undersøke og høre hva som har skjedd. Legen kan da henvise videre til billedundersøkelse. Det er ofte lurt å ta vanlig røntgen først, men ofte syns ikke bruddet på vanlig røntgen de første 2-3 ukene etter symptomstart. Da er MR en mer nøyaktig undersøkelse. Dersom et tretthetsbrudd påvises, henvises man videre til ortoped (spesialist på benbrudd med mere).

Kan det være noe annet?

Flere andre tilstander kan gi lignende plager som tretthetsbrudd. Tilstander i sener (på folkemunne kalles dette senebetennelser), muskulære plager, nerver som ligger i klem er noen såkalte differensialdiagnoser (andre ting det også kan være). Hos barn og unge er køhlers sykdom en mulighet ved smerter under foten.

En ganske vanlig tilstand som kan likne og også kan være etterfulgt av et tretthetsbrudd i leggen, er beinhinnebetennelse. De farlige tilstandene som kan ligne er infeksjon i knokkelen og kreft.

Behandling av tretthetsbrudd

Det er viktig at behandling kommer i gang så snart som mulig etter at et tretthetsbrudd enten er mistenkt ut fra sykehistorie og undersøkelse, eller bekreftet med billeddiagnostikk. Jo tidligere behandlingen starter, dess raskere kan den med tretthetsbrudd begynne igjen med full aktivitet. Behandlingsvalg kommer an på bruddet og kan være både kirurgisk behandling (av ortoped) og ikke-kirurgisk behandling.

Forebygging av tretthetsbrudd

Det er nyttig at man følger et prinsipp om å øke gradvis belastning i nye fysiske aktiviteter, samt at man lærer seg treningsteknikker grundig. En tommelfingerregel for idrettsutøvere kan være at man ikke skal øke mer enn 10% per uke i intensitet eller belastning. Det er også viktig å forebygge benskjørhet ved å ha et sunt kosthold med tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, samt å ha god muskelstyrke. Regelmessig vektbærende styrketrening bør utføres av nær sagt alle. Det er viktig at kvinnelige idrettsutøvere unngår at treningsmengde og vekttap innvirker på menstruasjonssyklus.

Denne artikkelen er ikke ment å erstatte kontakt med lege. Skrevet 06.06.17 av Katharina Eimind, lege Kilde: Uptodate.com (Overview of stress fractures) 06.06.17

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer