Ribbeinsbrudd

Ved ribbeinsbrudd eller ribbeinsbrist kommer ofte smertetoppen 1-2 uker etter at skaden inntraff.

RIBBEINSBRUDD: Som regel er det unødvendig med røntgen, legen stiller diagnosen klinisk. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
RIBBEINSBRUDD: Som regel er det unødvendig med røntgen, legen stiller diagnosen klinisk. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ribbeinsbrudd har den medisinske betegnelse: costafraktur.

Ribbeinsbrudd skyldes en støt-, slag- eller klemskade mot brystkassa. Hos eldre med beinskjørhet (ostoporose) skal det liten kraft til før et ribbein brekker, slik som hoste eller brå bevegelse.

De fleste ribbeinsbrudd står i fin stilling. I de sjeldne tilfellene der bruddet glir ut av stilling, kan de skarpe bruddendene lage hull i blodårer, lungesekk eller milt. Dette er alvorlige skader. Fordi ribbeinsbrudd gjør mer vondt når du puster dypt, vil mange - bevisst eller ubevisst - puste mer overfladisk mens bruddet gror. Det fører til dårlig utlufting av lungene, med risiko for lungebetennelse.

Les også: Beinbrudd (fraktur)

Symptomer på ribbeinsbrudd

Ribbeinsbrudd kan gjøre svært vondt og smerter er det vanligste symptomet. Smertene blir verre når du puster dypt inn eller hoster, fordi bruddendene da beveger seg. Dette kan føre til at man puster raskt og overfladisk. Det gjør også vondt å ta på det skadde området og når du gjør spesielle bevegelser med overkroppen. Smertene kan bli gradvis verre den første uken etter at bruddet oppstod og det er gjerne en smertetopp mellom dag 7 og 14.

Smertene kan bli gradvis verre den første uken etter at bruddet oppstod og det er gjerne en smertetopp mellom dag 7 og 14.

Hvis mange ribbein er brukket samtidig, kan brystkassa miste den stivheten den må ha for å fungere normalt. Da kommer det mindre luft til lungene, og den skadde blir tungpusten. Hvis hun får i seg altfor lite oksygen, blir leppene og huden blålig.

Roere kan få tretthetsbrudd i ribbena

Diagnostisering

Mange tror at man må ta røntgenbilde for å påvise ribbeinsbrudd. Det stemmer ikke. Ribbensbrudd er en klinisk diagnose, det vil si at man kan finne ut av det uten å ta bilde eller bruke andre tester. Ofte vil legen ut fra sykehistorien få en mistanke, videre vil legen kjenne på ribbena du har vondt i og man kan klemme på selve brystkassen for å se om det også fremprovoserer smertene ved at bruddstykkene endrer plassering. Det er også nyttig å undersøke lungene med tanke på komplikasjoner og eventuelt undersøke andre deler av kroppen hvis det var for eksempel et fall som ga ribbensbruddet, det kan da hende man også har skadet andre kroppsdeler.

Dersom legen imidlertid har mistanke om pneumothorax (luft i det rommet som er mellom lungesekken og brystkasseveggen) eller hemothorax (blødning i det rommet som er mellom lungesekken og brystkasseveggen), henvises man til røntgen av brystkassen øyeblikkelig.

GROR AV SEG SELV: De fleste ribbeinsbrudd gror fint i løpet av noen uker av seg selv. Noen får lungebetennelse som komplikasjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
GROR AV SEG SELV: De fleste ribbeinsbrudd gror fint i løpet av noen uker av seg selv. Noen får lungebetennelse som komplikasjon. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Forskjell på ribbeinsbrist og ribbeinsbrudd?

I utgangspunktet omtaler leger gjerne skader i knokler som fraktur (brudd) av forskjellige typer, blant annet med forskjellig grad av feilstilling. På folkemunne snakker man ofte om ribbeinsbrist eller ribbeinsbrudd. Man kan kanskje si at brist er et lite brudd eller et brudd som er uten feilstilling, det vil si et skjær gjennom knokkelen, men hvor knokkelen ellers står i posisjon og på linje som den pleier. Men det er ingen presis definisjon på brist.

LES OGSÅ: Håndleddsbrudd

Oppsøke lege?

Det er som regel nyttig å kontakte lege for å få skaden vurdert. Legen vil undersøke deg for å utelukke mer alvorlige skader, blant annet punktert lungesekk.

Behandling

De fleste ribbeinsbrudd gror fint i løpet av noen uker. De verste smertene pleier å gi seg etter en 3 ukers tid, men kan noen ganger vare lenger. Smertestillende medisiner kan bli nødvendig i en kortere periode. Det kan være lurt å bruke for eksempel paracet fast dosert gjennom døgnet etter anvisning for å redusere faren for at man kvier seg for å trekke pusten skikkelig, og får dermed risiko for å utvikle lungebetennelse. Snakk med legen din.

Komplikasjoner

Lungebetennelse er ikke en helt sjelden komplikasjon til ribbensbrudd. Dette er fordi man ofte kvier seg for å trekke pusten skikkelig grunnet smerter og dermed ikke bruker hele lungen. Da kan sekret samle seg i de lungeavsnittene som ikke blir brukt og man kan få lungebetennelse. Hvis spisse ender av det brukne ribbenet skader lungen, kan man få pneumothorax og hemothorax (hhv. luft og blødning i pleurahulen, som er rommet mellom den hinnen som kler utsiden av lungen og den hinnen som kler innsiden av brystkassen). Man kan også få luft under huden, som lekker ut fra lungen. En ribbensspiss kan også stikke hull på milten, som ligger rett under lungen på venstre side. Brekker man flere ribbein, kan man miste stabilitet i brystkassen.

LES OGSÅ: Lårhalsbrudd

Denne teksten er ikke ment som erstatning av kontakt med lege.

Denne saken er i sin helhet oppdatert og utvidet 06.04.2017 av Katharina Eimind, lege. Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger 01.01.2000.
Kilder ved oppdatering: LVH.no (06.04.17), SML.no (06.04.17)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer