Leggbrudd

Leggen kan brekke hvis noe treffer den med stor kraft, men også ved en kraftig rotasjon. De fleste brudd i leggen skjer i forbindelse med sportsaktiviteter eller ved trafikkulykker.

BRUDD I LEGGEN: Her er skinnebeinet (tibia) i leggen brukket. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
BRUDD I LEGGEN: Her er skinnebeinet (tibia) i leggen brukket. Illustrasjon: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Leggbrudd er et beinbrudd i leggen som har den medisinsk betegnelsen: crusfraktur.

I leggen har vi to bein, tibia (skinnebein) og fibula (leggbein). Leggbrudd er brudd i tibias skaft, med eller uten brudd i fibula i tillegg. Det er tibia som bærer vekt, og i denne sammenheng, det man behandler ved skade.

Leggbrudd er stort sett et resultat av høyenergiskade, vanligvis trafikkulykker og fall fra høyder. Det er heller ikke uvanlig å se skaden ved idrett, for eksempel fotball. Som alltid ved høy energi, foreligger det ofte andre skader i tillegg. Leggbrudd er en alvorlig skade som i ytterste konsekvens kan gi komplikasjoner og varig invaliditet.

LES OGSÅ: Leggsmerter, hva er årsaken?

Symptomer

Kraftige smerter. Hevelse. Ofte synlig endret form på leggen. Skinnebeinet har lite bløtvev over seg, det ligger direkte under huden, og brudd i leggen kan føre til at huden skades. Dersom det er opprevet hud, snakker man om et åpent brudd, til motsetning fra et lukket, der huden er inntakt. Nerver og blodårer kan også skades og gjøre foten kald og følelsesløs.

Førstehjelp

Dersom det er synlig feilstilling, er det viktig å dra i leggen så raskt som mulig slik at den får mer normal form. Dette kalles grovreponering og reduserer smertene og avlaster omliggende vev som kan være truet (hud, nerver, blodkar). Benet er helt ustabilt etterpå, og det må ikke slippes før man har klart å lage en spjelk som gir stabilitet. Ambulanser har egne vakuumspjelker og tilsvarende, men man kan bruke hva som helst som danner et solid rammeverk og forbindinger, for eksempel ski og tøy, før helsepersonell ankommer skadestedet.

ÅPENT ELLER LUKKET BRUDD: En synlig knokkel er et tegn på åpent brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ÅPENT ELLER LUKKET BRUDD: En synlig knokkel er et tegn på åpent brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Videre behandling

Endelig diagnose stilles med røntgen. Lukkede brudd hos voksne uten feilstilling, kan behandles med gips dersom det er forhold ved pasienten som gir høy risiko ved kirurgi. Barn behandles gjerne konservativt (ikke-operativt). Hovedregelen for voksne er imidlertid kirurgisk behandling, og den vanligste prosedyren er stabilisering med en tykk metallnagle gjennom margkanalen i tibia. Det settes noen skruer gjennom naglens øvre og nedre ende. Av og til ønsker pasienten at disse fjernes på sikt på grunn av hudirritasjon, men naglen blir stående.

LES OGSÅ: Smerter i ankelen, hva kan årsaken være?

BRUDD I BEGGE LEGGBEINA: Røntegenbildet viser at både skinnebeinet (tibia) og leggbeinet (Fibula) er brukket. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BRUDD I BEGGE LEGGBEINA: Røntegenbildet viser at både skinnebeinet (tibia) og leggbeinet (Fibula) er brukket. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Komplikasjoner

Blødning og hevelse kan gjøre at det bygger seg opp et høyt trykk i leggen som består av lukkede rom. Dette kalles et kompartmentsyndrom (losjesyndrom – må ikke forveksles fra det som omtales som et kronisk kompartmentsyndrom) og ubehandlet kan det gi permanent ødeleggelse av nerver og muskulatur. I forbindelse med bruddinngrepet eller kort tid etterpå, må man derfor hos en del åpne opp disse losjene med lange snitt langs leggens lengdeakse.

På lengre sikt kan det oppstå forsinket eller manglende tilheling. Tilheling med endret stilling kan også by på belastningsproblemer. Grovt sett bør man regne 1 år på rehabiliteringen.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Gard Kristian Anderssen

Gard Kristian Anderssen

ORTOPEDI

Send inn spørsmål

Isolerte brudd i leggbeinet (fibula)

Brudd i nedre del av fibula omtales som ankelbrudd, se egen artikkel. Dersom skaftet knekker, er det som regel som følge av et direkte slag eller spark mot utsiden av leggen. I og med at leggbeinet er lite vektbærende, gror det som regel fint av seg selv uten gips eller annen behandling.

Dersom brudd i leggbeinets skaft eller øvre del oppstår som følge av en vridning i ankelen, har man også skader på viktige bånd som stabiliserer ankelleddet. Det kan da bli nødvendig med operasjon.

Brudd øverst i leggens skinnebein (tibia)

En av de mest alvorlige bruddskadene som kan ramme leggen er brudd øvert i skinnebeinet. Dette er en alvorlig skade med risiko for utvikling av slitasjegikt (artrose) på lengre sikt. Medisinsk betegnelse er: proksimal tibiafraktur, tibiakondylfraktur

Skinnebeinet, eller tibia på fagspråket, inngår i kneleddet øverst (proksimalt) og ankelleddet nederst (distalt) og er vektbærende. I tillegg til tibia, er det lårbeinet (femur) og kneskålen (patella) som de resterende delene av kneleddet.

BRUDD NÆR KNEET: Hvis skinnebeinet brekker øverst, vil det kunne få konsekvenser for kneet, og således er dette et alvorlig brudd. Røntgenbilde av tibulabrudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BRUDD NÆR KNEET: Hvis skinnebeinet brekker øverst, vil det kunne få konsekvenser for kneet, og således er dette et alvorlig brudd. Røntgenbilde av tibulabrudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Brudd i dette området oppstår som følge av høyenergiskade, som for eksempel trafikkulykke, eller i forbindelse med fall hos eldre og benskjøre (osteoporose). Rundt kneet er det kort avstand til hud og kritiske strukturer som nerver og blodkar. Kneleddet inneholder dessuten menisker og korsbånd. Det kan således forekomme assosierte skader, særlig ved høy energi. Disse bruddene involverer ledd, hvilket betyr at det er risiko for slitasjegikt (nedslitt brusk, artrose) på sikt. Risikoen avhenger imidlertid av bruddets alvorlighetsgrad og behandling.

Symptomer er smerter, hevelse med eventuell feilstilling og instabilitet. Diagnosen stilles stort sett med røntgenbilder, men man supplerer vanligvis med CT for å få en mer detaljert oversikt over bruddsystemet.

Behandlingen kan grovt skisseres ved at minimalt feilstilte og stabile brudd, uten store tilleggsskader, kan behandles konservativt (ikke-operativt). Typisk skal man da avlaste i 6-8 uker, gjerne med en skinne som etter hvert muliggjør bevegelse av kneleddet uten belastning, slik at det ikke stivner mer enn nødvendig.

Feilstilte og/eller ustabile brudd må som hovedregel opereres. Dersom det er stor hevelse kan man ikke skjære i hud og bløtdeler, og det kan bli nødvendig å ligge flere dager til såkalt avsvelling, før inngrepet kan finne sted.

Prinsippet med operasjonen er å rekonstruere leddflaten og beinets anatomi så nøyaktig som mulig er. Stabilitet oppnås med ulike metallimplantat, vanligvis plate og skruer, som blir stående livslangt. Etterbehandlingen er tilsvarende som ved konservativ behandling, men pga. stabiliserende metallvare, kan man ofte gå noe tidligere i gang med bevegelighets -og belastningstrening.

Brudd øverst i leggens skinnebein er utfordrende å operere, og noen ganger er det umulig å rekonstruere leddflaten pga. skadens omfang og knusninger. Skadens alvorlighetsgrad og operasjonsresultatet, vil ha betydning for risikoen for å utvikle slitasjegikt (artrose). I verste fall kan den debutere med symptomer (belastningssmerter) allerede få år etter skaden. Andre komplikasjoner på lengre sikt kan være stivhet og dårlig leddbevegelse og ustabilt kne.

De viktigste komplikasjonene på kort sikt er infeksjon og sårproblemer, i tillegg til kompartmentsyndrom/losjesyndrom (se leggbrudd). Noen kan også oppleve gnag under huden fra metallvaren og ønsker å få den fjernet.

Andre typer beinbrudd: