Håndleddsbrudd

Brudd i håndleddet er den vanligste bruddskaden som finnes. Det er nesten alltid spolebeinet som ryker.

BRUDD I ARM ELLER HÅND: Fraktur i underarm eller håndledd er en av de vanligste brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BRUDD I ARM ELLER HÅND: Fraktur i underarm eller håndledd er en av de vanligste brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Et håndleddsbrudd er en medisinsk betegnelse for et beinbrudd (fraktur) i håndledd. Håndleddet består av åtte små ben som kobles med to lange underarm ben som kalles radius og ulna, eller spolebenet og albuebenet. Selv om et brudd kan forekomme i alle disse 10 bena, er det klart vanligste benet å brekke radius eller spolebenet.

Håndleddsbrudd er veldig vanlig i Norge, med over 15 000 forekomster per år. De er veldig vanlige hos eldre kvinner, men forekommer i alle aldersgrupper. Det er et vanlig brudd om vinteren. Alder, osteoporose og idrett er viktige risikofaktorer for å få et håndleddsbrudd.

LES OGSÅ: Lager hendene dine lyd når du «knekker» dem?

COLLES FRAKTUR: Brudd i underarmsbeinet (radius). Skjer typisk når man faller og prøver å ta seg for med utstrakt hånd. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
COLLES FRAKTUR: Brudd i underarmsbeinet (radius). Skjer typisk når man faller og prøver å ta seg for med utstrakt hånd. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Colles fraktur

Det er mange typer håndleddsbrudd, men det vanligste i Norge er en såkalt Colles fraktur. Dette bruddet skjer når man faller på en utstrakt hånd og prøver å ta seg for.

I dette tilfellet brekker radius, eller spolebenet, og det ytterste bruddstykket forskyves opp, eller dorsalt, mot håndryggssiden. Colles fraktur kan behandles konservativt uten kirurgi eller med kirurgi. Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for når dette bruddet skal opereres hos voksne. Ofte må det ikke opereres, men behandles med at man setter bruddet på plass og gipser uten å operere. (reponering og stabilisering)

De vanligste indikasjonene på at det må opereres er hvis bruddet er ustabilt radiologisk, eller det er knusing av frakturområdet, og pasienten er mellom 18 og 65.

LES OGSÅ: Tretthetsbrudd

Smiths fraktur

En annen fraktur av spolebenet er Smiths fraktur. Her forskyves spolebenet ventralt, mot håndflaten. Smiths fraktur er regnet som et ustabilt brudd, og det opereres nesten alltid. Se bilde: Smith's fractur.

Andre type brudd i hånden

Det er flere andre brudd man kan få i håndleddsbena, men de er mye mindre vanlige enn Colles fraktur og Smiths fraktur.
De vanligste av disse er skafoid fraktur, Bartons fraktur, chauffeurs fraktur, Greenstick fraktur (hos barn), og fraktur av tuppen av albuebenet.

LES OGSÅ: Bursitt: Betennelse i leddets slimpose

Symptomer ved håndleddsbrudd

  • Smerte, hevelse og varme.
  • Håndleddet har synlig forandret form.

Behandling av håndleddsbrudd

Kontakt lege, som vil undersøke deg og få tatt et røntgenbilde for å se hvor bruddet sitter. Som en del av undersøkelsen vil legen kontrollere at nerver og blodårer er uskadd.

LES OGSÅ: Nerveskader ved brudd

Reponering

Deretter må leddet trekkes på plass (reponeres). Før reponeringen begynner, er det vanlig å få lokalbedøvelse. Bedøvelsen settes rett inn i området rundt bruddspalten. Det kan også være aktuelt å få avslappende og/eller smertestillende medisin, for eksempel diazepam og/eller petidin. Reponeringen gjøres ved at legen øver et drag i armen, slik at bruddendene kommer litt fra hverandre. Deretter trykkes bruddet tilbake i stilling.

Gips

For at det ikke skal gli tilbake, blir bruddet gipset. Gipsen må du ha i 4-6 uker.

I tiden etter reponeringen er det viktig å holde underarmen høyt for å motvirke hevelse i området rundt bruddet. La armen ligge på en pute om natten. Du bør gjøre bevegelser med fingrene så ofte du kan, også dette for å motvirke hevelse. Pass på å bruke skulder- og albueleddet aktivt så lenge du går med gips. Hvis leddene holdes i ro, kan de stivne.

Dersom gipsen blir for trang, slik at du får smerter eller blir blå, følelsesløse fingrer, må du straks ta kontakt med lege.

Etter at gipsen er fjernet, er fortsatt opptrening viktig. Mange har nytte av å gå til en fysioteraperut i denne fasen.

Operasjon?

De fleste brudd i håndleddet behandles som beskrevet over. Hvis bruddet ikke blir stående i akseptabel stilling, kan operasjon være nødvendig.

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer