Et håndleddsbrudd er en medisinsk betegnelse for et beinbrudd (fraktur) i håndledd. Håndleddet består av åtte små ben som kobles med to lange underarm ben som kalles radius og ulna, eller spolebenet og albuebenet. Selv om et brudd kan forekomme i alle disse 10 bena, er det klart vanligste benet å brekke radius eller spolebenet.
Håndleddsbrudd er veldig vanlig i Norge, med over 15 000 forekomster per år. De er veldig vanlige hos eldre kvinner, men forekommer i alle aldersgrupper. Det er et vanlig brudd om vinteren. Alder, osteoporose og idrett er viktige risikofaktorer for å få et håndleddsbrudd.
LES OGSÅ: Lager hendene dine lyd når du «knekker» dem?
Colles fraktur
Det er mange typer håndleddsbrudd, men det vanligste i Norge er en såkalt Colles fraktur. Dette bruddet skjer når man faller på en utstrakt hånd og prøver å ta seg for.
I dette tilfellet brekker radius, eller spolebenet, og det ytterste bruddstykket forskyves opp, eller dorsalt, mot håndryggssiden. Colles fraktur kan behandles konservativt uten kirurgi eller med kirurgi. Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for når dette bruddet skal opereres hos voksne. Ofte må det ikke opereres, men behandles med at man setter bruddet på plass og gipser uten å operere. (reponering og stabilisering)
De vanligste indikasjonene på at det må opereres er hvis bruddet er ustabilt radiologisk, eller det er knusing av frakturområdet, og pasienten er mellom 18 og 65.
LES OGSÅ: Tretthetsbrudd
Smiths fraktur
En annen fraktur av spolebenet er Smiths fraktur. Her forskyves spolebenet ventralt, mot håndflaten. Smiths fraktur er regnet som et ustabilt brudd, og det opereres nesten alltid. Se bilde: Smith's fractur.
Andre type brudd i hånden
Det er flere andre brudd man kan få i håndleddsbena, men de er mye mindre vanlige enn Colles fraktur og Smiths fraktur.
De vanligste av disse er skafoid fraktur, Bartons fraktur, chauffeurs fraktur, Greenstick fraktur (hos barn), og fraktur av tuppen av albuebenet.
LES OGSÅ: Bursitt: Betennelse i leddets slimpose
Symptomer ved håndleddsbrudd
- Smerte, hevelse og varme.
- Håndleddet har synlig forandret form.
Senebetennelse rundt håndleddet
Behandling av håndleddsbrudd
Kontakt lege, som vil undersøke deg og få tatt et røntgenbilde for å se hvor bruddet sitter. Som en del av undersøkelsen vil legen kontrollere at nerver og blodårer er uskadd.
LES OGSÅ: Nerveskader ved brudd
Reponering
Deretter må leddet trekkes på plass (reponeres). Før reponeringen begynner, er det vanlig å få lokalbedøvelse. Bedøvelsen settes rett inn i området rundt bruddspalten. Det kan også være aktuelt å få avslappende og/eller smertestillende medisin, for eksempel diazepam og/eller petidin. Reponeringen gjøres ved at legen øver et drag i armen, slik at bruddendene kommer litt fra hverandre. Deretter trykkes bruddet tilbake i stilling.
Gipsbehandling
Gips
For at det ikke skal gli tilbake, blir bruddet gipset. Gipsen må du ha i 4-6 uker.
I tiden etter reponeringen er det viktig å holde underarmen høyt for å motvirke hevelse i området rundt bruddet. La armen ligge på en pute om natten. Du bør gjøre bevegelser med fingrene så ofte du kan, også dette for å motvirke hevelse. Pass på å bruke skulder- og albueleddet aktivt så lenge du går med gips. Hvis leddene holdes i ro, kan de stivne.
Dersom gipsen blir for trang, slik at du får smerter eller blir blå, følelsesløse fingrer, må du straks ta kontakt med lege.
Etter at gipsen er fjernet, er fortsatt opptrening viktig. Mange har nytte av å gå til en fysioteraperut i denne fasen.
Operasjon?
De fleste brudd i håndleddet behandles som beskrevet over. Hvis bruddet ikke blir stående i akseptabel stilling, kan operasjon være nødvendig.