Her er noen råd til deg med gips som kan gjøre livet enklere og som kan hjelpe forhindre at du får komplikasjoner av gipsbehandlingen.
Hvorfor bruker man gips?
Gips brukes til å stabilisere beinbrudd, men det brukes også av og til ved behandling av forstuinger, senebetennelser og sår. Den gode gamle kalkgipsen har blitt brukt av håndverkere og kunstnere helt fra oldtiden, og foretrekkes ofte fortsatt, selv om moderne plastgips gjerne er lettere og mer behagelig, spesielt i sommervarmen. Den dyrere plastgipsen velges ofte først når hevelsen har fått gå ned litt.
Hensikten med gipsbehandling er, uansett type, å gi ro til sykt eller skadet vev, for dermed å lette tilhelingen, og ved brudd også at tilhelingen skal skje i en ønsket stilling.
Leggbrudd
Hvor lenge må gipsen være på?
Ved enkle brudd og forstuinger kan det være nok å behandle med gips i bare et par uker, mens andre ganger er det nødvendig med gipsbehandling i flere måneder.
Behandlingens varighet avhenger av både skadetype og lokalisasjon. Det er vanlig å ta inn pasienten til kontroller én eller flere ganger underveis i forløpet, og skifte av gips kan være aktuelt ved behandling over flere uker.
Hvordan foregår gipsbehandlingen?
Kalkgips er før bruk i pulverform, og ligger innbakt i en bomullsbandasje. Så snart bandasjen med kalkgips dyppes i vann, begynner herdeprosessen, og det tar bare noen minutter før gipsen er hard. Hvis gipsen herder på en uhensiktsmessig måte, er det bare å ta den av og prøve på nytt. Gipsen skal kjennes behagelig for pasienten - hvis ikke, er nok gipsen lagt galt.
Under herdeprosessen avgir gipsen varme, og det kan i grunnen kjennes ganske behagelig. Hvis man skynder seg å glatte over gipsen etter at den er lagt på, blir overflaten pen og jevn, og kanskje man kan få noen til å skrive eller tegne på en hyggelig hilsen?
Noen ganger legges gipsen sirkulært slik at den omslutter hele den skadede legemsdelen. Ofte legger man imidlertid bare på en «laske», som i prinsippet er en skinne som holdes på plass av en bandasje utenpå. I begge tilfeller kan gipsen eller bandasjen bli for trang eller for romslig, og dette kan forandre seg i timene, dagene og ukene etter at gipsen er lagt på, ettersom hevelsen i den gipsede legemsdelen både kan tilta og minke.
Hva bør man gjøre hvis gipsen kjennes trang ut eller ubehagelig?
Som hovedregel bør man alltid kontakte lege hvis gipsen kjennes ubehagelig eller på annen måte ikke føles helt riktig. Dersom gipsen er så trang at det begynner å prikke eller dovne bort, bør legemsdelen holdes høyt, og lege skal kontaktes snarest.
Håndleddsbrudd
Flere råd til deg med gips
Videre følger noen øvrige tips til deg som har fått gips:
- Hold den skadede legemsdelen høyt det første døgnet, og gjerne også de neste par dagene. Tyngdekraften reduserer dermed hevelsen og hindrer gipsen i å bli for trang. Foten kan du legge på en stol, og hånden bør du helst holde over hodet, eller i hvert fall over hjertehøyde.
- Beveg på fingre eller tær - det bidrar til å holde hevelsen unna og blodsirkulasjonen i gang. Ikke nøl med å kontakte lege hvis fingre eller tær hovner opp eller blir numne, eller hvis gipsen på annen måte føles ubehagelig.
- Hold gipsen tørr og ren. Hvis du vil ta en dusj, kan du pakke inn området med en plastpose som du fester til huden i overkant av gipsen med plaster eller gummistrikk. Det går også an å få kjøpt spesialposer til dette formålet. Skulle gipsen komme til å bli våt, kan den tørkes med en hårføner.
- Vær forsiktig ved fysisk aktivitet. Gipsen tåler ikke all verden. For mye aktivitet kan gjøre at gipsen smuldrer opp og blir bøyelig, spesielt hvis du har svettet mye i den eller slitt den hardt under fysisk aktivitet.
- Unngå å være for mye i ro. For lite aktivitet hindrer tilbakestrømningen av blod og lymfevæske, og det øker faren for hevelse og blodpropp! Gi for øvrig beskjed til legen hvis du er spesielt disponert for å få blodpropp (dyp venetrombose), for eksempel hvis du eller noen i nær familie har hatt dette tidligere.
- Ikke forsøk å klø deg under gipsen med strikkepinner eller annet som du måtte stikke inn der - du kan komme til å skade hud og underhud. Forsøk heller å klø deg på motsatte arm eller ben - dette kan noen ganger hjelpe. Man kan også forsøke å blåse forsiktig innunder gipsen eller tromme forsiktig utenpå med fingrene.
Dette må du være på vakt for
Husk spesielt:
- Kontakt lege ved feber eller om man på en annen måte føler seg dårlig. Etter brudd og sårskader er det også mulighet for infeksjon.
- Kontakt lege hvis det begynner å gjøre mer vondt eller numment - normalt skal smertene avta gradvis i dagene og ukene etter en skade, og en stabiliserende gips vil ofte ha en god smertelindrende effekt. Prøv å løfte benet eller armen høyt og bevege på fingre eller tær for å redusere eventuell hevelse, men kontakt lege om ubehaget vedvarer.
- Kontakt lege hvis gipsen ikke gir nok støtte eller hvis det for eksempel føles som om bruddet har glidd ut av posisjon.
Kilder
Revisjon og utvidelse av artikkelen januar, 2019 av Rune Erlandsen, lege. Kilde ved revisjon: 1) Healthline.com: Walking with a cast 2) Mayoclinic.org: Cast
Artikkelen bygger delvis på tidligere artikkel på Lommelegen.no av Arne Westgaard, lege, 20.08.2004