Brudd i ryggen

Kompresjonsbrudd er den mest vanlige type brudd i ryggen. Det er viktig å utelukke alvorlige skader på nervevevet ved ryggbrudd.

KOMPRESJONSBRUDD: Til venstre en del av en frisk ryggsøyle, til høyre flere kompresjonsbrudd i ryggsøylen - stabilt brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KOMPRESJONSBRUDD: Til venstre en del av en frisk ryggsøyle, til høyre flere kompresjonsbrudd i ryggsøylen - stabilt brudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Brudd i ryggraden har den medisinsk betegnelse: spinalfraktur, fraktur i columna.

Den vanligste typen brudd i ryggen er kompresjonsbrudd, en type brudd som sjelden trenger operasjon. Denne er mest vanlig hos eldre med benskjørhet og behøver sjelden operasjon.

OVERSIKT: Ryggplager og sykdommer i ryggen

Stabilt eller ustabilt brudd i ryggen?

  • Stabile skader er brudd i ryggens beinsøyle uten skade (eller truende skade) på nervevev.
  • Ustabile skader er brudd som omfatter 2 eller 3 etterfølgende virvler, og/eller som er komplisert med skade av nervevev, eller der nervevev er truet. Tegn på dette kan være at man har unormal følelse i beina og/eller ikke klarer å bevege dem. Dette er en alvorlig ryggskade.Personen må legges flatt og transporteres skånsomt til lege, inntil man får avkreftet at det er en alvorligere ryggskade. Les egen artikkel om alvorlig ryggskade.
Brudd i ryggen

Ryggradens anatomi

Ryggraden strekker seg fra «hode til hale» og beskytter ryggmargen (medulla spinalis). Ut fra denne går det nerverøtter. Disse nervestrukturene sørger for å lede signaler mellom hjerne og kropp, og er essensielle for at vi bl.a. skal kunne føle og bevege armer og bein.

Ryggraden deles inn i 4 deler:

  1. halsryggen (cervical)
  2. brystryggen (thorakal)
  3. lenderyggen (lumbal)
  4. korsryggen (sakral)

Årsaker til ryggbrudd?

Brudd i ryggraden skyldes hos unge friske vanligvis høyenergiskade, typisk fall fra høyde eller bilulykker. Hos eldre med benskjørhet (osteoporose) er det ikke uvanlig med brudd, typisk i lenderyggen, etter enkle fall fra egen høyde.

Symptomer

Symptomer er smerter i ryggen etter fall. Forverring ved belastning og/eller bevegelse av beina. Ved skade på nakkenivå, smerter i nakke og forverring ved bevegelse av denne. Dersom man har irritasjon av nerverøtter, kan man få utstrålende smerter eller nummenhet i armer (nakkeskade) eller bein. Ved ytterligere skade på røtter eller ryggmarg, kan man få redusert eller opphevet følelse eller bevegelse (lammelse).

BILDE AV RYGGBRUDD: CT-Bildet viser brudd i lenderyggen (lumbosacral) etter en motorsykkelulykke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BILDE AV RYGGBRUDD: CT-Bildet viser brudd i lenderyggen (lumbosacral) etter en motorsykkelulykke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Diagnosen

Diagnosen stilles på sykehus med radiologiske undersøkelser. Ved enkle kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd) hos eldre er det ofte tilstrekkelig med vanlig røntgen, mens mistanke om mer kompliserte skader og nakkeskader krever CT.

Inntil man har god kjennskap om bruddets alvorlighet, er det svært viktig å stabilisere den skadde i liggende stilling på ryggen på et «ryggbrett». Ved mistanke om nakkeskade skal denne immobiliseres med en stiv nakkekrage. Eventuelle forflytninger skal foregå kontrollert på en spesiell måte.

For å kartlegge om det foreligger nerveskade, undersøker legen følelse, kraft og refleksutslag i armer og bein. Følelse i lyskehud og rundt endetarm, samt om man har kraft i endetarmens lukkemuskel hører også med.

Behandling

Grovt sett gjelder det å skille mellom brudd som er stabile og brudd som er ustabile, det vil si har potensiale til å påvirke nerverøtter og ryggmarg ved bevegelse og/eller belastning. Bruddsystemet på røntgen/CT er avgjørende i denne vurderingen.

Stabile brudd behandles stort sett konservativt (ikke-operativt) med mobilisering inntil smertegrense. Smertene kan ofte kjennes i lang tid, men vil være avtagende over 3-4 måneder. Smertestillende medisiner kan være til hjelp en kort periode, særlig i starten. Eksempel på et slikt type brudd er kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd) hos eldre. Dette er enkelt fortalt sammenfall av en ryggvirvel som følge av redusert benkvalitet, gjerne i forbindelse med et minimalt fall. Stabile nakkebrudd kan behandles med nakkekrager.

Ustabile brudd krever i de fleste tilfeller operasjon. Man stabiliserer da aktuelt nivå i ryggraden med metallvare som f.eks. skruer og stag.

LES OGSÅ: Vondt i ryggen, hva kan det være?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer