Brudd i ryggraden har den medisinsk betegnelse: spinalfraktur, fraktur i columna.
Den vanligste typen brudd i ryggen er kompresjonsbrudd, en type brudd som sjelden trenger operasjon. Denne er mest vanlig hos eldre med benskjørhet og behøver sjelden operasjon.
OVERSIKT: Ryggplager og sykdommer i ryggen
Stabilt eller ustabilt brudd i ryggen?
- Stabile skader er brudd i ryggens beinsøyle uten skade (eller truende skade) på nervevev.
- Ustabile skader er brudd som omfatter 2 eller 3 etterfølgende virvler, og/eller som er komplisert med skade av nervevev, eller der nervevev er truet. Tegn på dette kan være at man har unormal følelse i beina og/eller ikke klarer å bevege dem. Dette er en alvorlig ryggskade.Personen må legges flatt og transporteres skånsomt til lege, inntil man får avkreftet at det er en alvorligere ryggskade. Les egen artikkel om alvorlig ryggskade.
Ryggradens anatomi
Ryggraden strekker seg fra «hode til hale» og beskytter ryggmargen (medulla spinalis). Ut fra denne går det nerverøtter. Disse nervestrukturene sørger for å lede signaler mellom hjerne og kropp, og er essensielle for at vi bl.a. skal kunne føle og bevege armer og bein.
Ryggraden deles inn i 4 deler:
- halsryggen (cervical)
- brystryggen (thorakal)
- lenderyggen (lumbal)
- korsryggen (sakral)
Brudd i bekkenringen
Årsaker til ryggbrudd?
Brudd i ryggraden skyldes hos unge friske vanligvis høyenergiskade, typisk fall fra høyde eller bilulykker. Hos eldre med benskjørhet (osteoporose) er det ikke uvanlig med brudd, typisk i lenderyggen, etter enkle fall fra egen høyde.
Symptomer
Symptomer er smerter i ryggen etter fall. Forverring ved belastning og/eller bevegelse av beina. Ved skade på nakkenivå, smerter i nakke og forverring ved bevegelse av denne. Dersom man har irritasjon av nerverøtter, kan man få utstrålende smerter eller nummenhet i armer (nakkeskade) eller bein. Ved ytterligere skade på røtter eller ryggmarg, kan man få redusert eller opphevet følelse eller bevegelse (lammelse).
Diagnosen
Diagnosen stilles på sykehus med radiologiske undersøkelser. Ved enkle kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd) hos eldre er det ofte tilstrekkelig med vanlig røntgen, mens mistanke om mer kompliserte skader og nakkeskader krever CT.
Inntil man har god kjennskap om bruddets alvorlighet, er det svært viktig å stabilisere den skadde i liggende stilling på ryggen på et «ryggbrett». Ved mistanke om nakkeskade skal denne immobiliseres med en stiv nakkekrage. Eventuelle forflytninger skal foregå kontrollert på en spesiell måte.
For å kartlegge om det foreligger nerveskade, undersøker legen følelse, kraft og refleksutslag i armer og bein. Følelse i lyskehud og rundt endetarm, samt om man har kraft i endetarmens lukkemuskel hører også med.
Fire risikofaktorer for ryggsmerter
Behandling
Grovt sett gjelder det å skille mellom brudd som er stabile og brudd som er ustabile, det vil si har potensiale til å påvirke nerverøtter og ryggmarg ved bevegelse og/eller belastning. Bruddsystemet på røntgen/CT er avgjørende i denne vurderingen.
Stabile brudd behandles stort sett konservativt (ikke-operativt) med mobilisering inntil smertegrense. Smertene kan ofte kjennes i lang tid, men vil være avtagende over 3-4 måneder. Smertestillende medisiner kan være til hjelp en kort periode, særlig i starten. Eksempel på et slikt type brudd er kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd) hos eldre. Dette er enkelt fortalt sammenfall av en ryggvirvel som følge av redusert benkvalitet, gjerne i forbindelse med et minimalt fall. Stabile nakkebrudd kan behandles med nakkekrager.
Ustabile brudd krever i de fleste tilfeller operasjon. Man stabiliserer da aktuelt nivå i ryggraden med metallvare som f.eks. skruer og stag.
LES OGSÅ: Vondt i ryggen, hva kan det være?