Brudd i overarmen

Brudd i overarmen har ulike symptomer og behandlingen kommer an på hvor i overarmen bruddet befinner seg.

OVERARMEN: Et brudd i overarmen vil ha forskjellig behandling ut fra område bruddet skjer i. Den vanligste type brudd er i skaftet. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock.
OVERARMEN: Et brudd i overarmen vil ha forskjellig behandling ut fra område bruddet skjer i. Den vanligste type brudd er i skaftet. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Brudd i overarm kan deles inn i tre typer.

  1. Brudd i overarmshalsen: Dersom det er brudd øverst i overarmen, relateres dette til skulderen og omtales som «brudd i skulder».
  2. Overarmsskafbrudd: Brudd midt på overarmen kalles gjerne overarmskaftbrudd.
  3. Brudd nederst i overarmen: Ved brudd helt nederst i overarmen, går dette gjerne inn i selve albuleddet og blir derfor mer omfattende. Brudd i albuen.

LES OGSÅ: Ulike beinbrudd – oversikt

RØNTGENBILDE VISER BRUDD I OVERARMSHALSEN: Hvis overarmen brekker så langt opp som du ser her, anses bruddet som relatert til skulderen.
RØNTGENBILDE VISER BRUDD I OVERARMSHALSEN: Hvis overarmen brekker så langt opp som du ser her, anses bruddet som relatert til skulderen. Vis mer

1. Brudd i overarmshalsen

Vanlig brudd hos eldre som faller og tar seg for med hånden. Medisinsk betegnelse: fraktur i collum chirurgicum.

I øvre ende av overarmsbeinet, like nedenfor leddhodet, er det et smalere parti på knokkelen. Det kalles "overarmshalsen" og er et vanlig sted å få brudd ved fall på skulderen eller ved fall på utstrakt arm. Det er flest middelaldrende og eldre som brekker overarmen på dette stedet, og det har sammenheng med benskjørhet (osteoporose).

LES OGSÅ: Brudd i kragebeinet

Symptomer

Smerter i skulderen. Smertene blir verre hvis du forsøker å bevege armen. Hevelse og blå hud som følge av blødning ses gjerne.

OPERASJON: De fleste brudd i overarmshalsen heler seg selv, men i noen tilfeller kan en operasjon bli nødvendig. Her ser man at skulderen har blitt stabilisert med skruer. Skulderprotese kan også være aktuelt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
OPERASJON: De fleste brudd i overarmshalsen heler seg selv, men i noen tilfeller kan en operasjon bli nødvendig. Her ser man at skulderen har blitt stabilisert med skruer. Skulderprotese kan også være aktuelt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Behandling

Kontakt lege som vil gjøre en rask undersøkelse. Diagnosen stilles vanligvis enkelt med vanlige røntgenbilder. Av og til kan CT være nødvendig, men først og fremst for å kartlegge bruddsystemet nærmere der man mistenker en mer komplisert situasjon.

Brudd som står i tilstrekkelig god stilling behandles konservativt (ikke-operativt). Dette er majoriteten. Behandlingen er da avlastning i fatle 1–2 uker, men deretter bør man starte forsiktige bevegelsesøvelser. I begynnelsen dreier dette seg om enkle pendelbevegelser med gradvis økende utslag, før man etter hvert begynner å løfte armen i mer normale bevegelsesmønstre. Det anbefales å ha veiledning av en fysioterapeut mens treningen pågår. Rehabiliteringen er lang, og man kan faktisk ikke forvente å gjenvinne komplett normal bevegelse i skulderen igjen. Målet er å oppnå en funksjon som er god nok for det man skal bruke skulderen til, og det kan ofte ta 10–12 måneder.

Dersom bruddet er komplisert, for eksempel som følge av stor knusing (delt i flere deler) eller veldig feilstilt, kan det bli aktuelt med operasjon. Enkelte vil da få anbefalt at man åpner opp, setter delene på plass og stabiliserer med plate og skruer. Andre vil være best tjent med at man setter inn en såkalt skulderprotese – kunstig skulderledd på samme måte som i hofte og kne. Rehabiliteringen kan grovt sies å være tilsvarende som for den konservative behandlingen.

Komplikasjoner til behandlingen kan være stiv skulder med såpass dårlig bevegelse og kraft at det går utover funksjonen man ønsker å ha i hverdagen. Manglende tilheling med vedvarende smerter kan forekomme hos noen ved konservativ behandling. Det kan da bli aktuelt med kirurgi på et senere tidspunkt. Ved kirurgi kan man få nerveskade og infeksjon. Sistnevnte kan i verste fall gi et langtrukken forløp med flere inngrep.

BRUDD I OVERARMEN: Brudd i skaftet er mest vanlig, og ofte mindre komplisert. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
BRUDD I OVERARMEN: Brudd i skaftet er mest vanlig, og ofte mindre komplisert. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

2. Brudd i overarmsskaftet

Brudd midt i overarmen kan oppstå ved fall på siden, ved fall på utstrakt hånd eller ved slag mot overarmen. Medisinsk betegnelse: fractura colli chirurgici humeri.

I øvre ende av overarmsbeinet, like nedenfor leddhodet, er det et smalere parti på knokkelen. Det kalles "overarmshalsen" og er et vanlig sted å få brudd ved fall på skulderen eller ved fall på utstrakt arm. Det er flest middelaldrende og eldre som brekker overarmen på dette stedet.

Symptomer

Smerter i skulderen. Smertene blir verre hvis du forsøker å bevege armen. Det kan noen ganger være synlig hevelse i overarmen.

Behandling

Kontakt lege, som vil undersøke deg og få tatt et røntgenbilde for å se hvor bruddet sitter. Overarmskaftbrudd blir vanligvis behandlet på poliklinikk.

Feilstilling i bruddet aksepteres når det ikke har noe konsekvens for funksjonen i armen. Brudd som står i tilstrekkelig god stilling behandles konservativt (ikke-operativt). Behandles da med fatle og ortose.

Hvis bruddendene står langt fra hverandre, eller hvis det er blitt stor feilstilling der bruddet sitter, er det nødvendig å reponere eller operere bruddet. Dersom det er et åpent brudd, blir det vanligvis operert.

Gjenopptreningen av leddet må starte så tidlig som mulig slik at skulderen ikke skal stivne til mens bruddet gror. I begynnelsen er det vanlig å gjøre pendelbevegelser med armen. Deretter er det en god øvelse å "klatre" opp etter veggen med fingrene. Gjenopptreningen av skulderleddet tar vanligvis lang tid, ofte rundt ett år. Det anbefales å ha veiledning av en fysioterapeut mens treningen pågår.

3. Brudd nederst i overarmen

Brudd i nedre del av overarmsbeinet kan sitte ovenfor, eller gå tvers gjennom, leddhodet (som ser ut som en snelle). Bruddet kan oppstå hvis du faller på utstrakt hånd, eller hvis du faller mot albuen. Det kan samtidig oppstå nerveskade av albuenerven (ulnarisnerven) og spolebeinsnerven (radialisnerven).

Symptomer

Smerter i og ovenfor albuen. Smertene blir verre hvis du forsøker å bevege albuleddet. Ved åpne brudd (sjelden) kan du se beinpiper stikke fram gjennom et sår i huden.

Behandling

Kontakt lege, som vil undersøke deg og få tatt et røntgenbilde for å se hvor bruddet sitter. Som en del av undersøkelsen vil legen kontrollere at nerver og blodårer er uskadd.

Ved brudd helt nederst i overarmen, gjerne inn mot albuleddet, er det viktig å få god stilling på dette. Det blir da operert inn to plater som gjør bruddet så stabilt at du slipper gips. Det er viktig å komme i gang med bevegelsestrening så raskt som mulig. Da kan du unngå at albuen stivner.

Vår ortoped har besvart flere spørsmål om overarmsbrudd:

Kilder:

Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert av Christian Amdahl, lege, desember 2018. (overarmsbrudd i hals) og av Elisabeth Lofthus, sykepleier (overarmsbrudd skaft og nedre) januar 2019.

Opprinnelig basert på kortere tekst av Cecilie Arentz- Hansen og Kåre Moen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer