Brudd i mellomfotsknokkel

Metatarsfraktur er et vanlig brudd oftest forårsaket av tung gjenstand

BRUDD I FOTEN: Mellomfotsbein kan brekke. Smerte, hevelse og vansker med å gå er symptomene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
BRUDD I FOTEN: Mellomfotsbein kan brekke. Smerte, hevelse og vansker med å gå er symptomene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mellomfotsknokkelen kalles metatars på medisinsk fagspråk. Brudd i denne kalles metatarsfraktur.

Årsaker

Vanligvis skyldes slik type skade at en tung gjenstand faller på fotryggen, men de kan også oppstå ved vridninger og overbelastning, dette kalles tretthetsbrudd eller stressfraktur.

Osteoporose (benskjørhet) hos eldre øker risikoen.

Knoklene i foten

Mellomfotsknoklene nummeres 1–5 (stortå -> lilletå), og man kan brekke en eller flere samtidig. Den som går til stortåen (nummer 1) er kraftig og brekker sjeldnere enn nummer 2–5. Vanligvis oppstår bruddet i knokkelens skaft eller i underkant av leddhodet like ved der tærne avgår.

LES MER: Foten

ULIKE BRUDD I MELLOMFOTEN: Metatarsknoklene kan få brudd ulike steder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ULIKE BRUDD I MELLOMFOTEN: Metatarsknoklene kan få brudd ulike steder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Symptomer

Smerte og hevelse i mellomfoten. Blåfarget hud som tegn på blødning. Smertefull og vansker med belastning av skadet fot.

LES OGSÅ: Smerter i foten – hva kan årsaken være?

Behandling

Du bør kontakte lege eller legevakt samme dag dersom du har symptomer på metatarsbrudd. Ved skade sent på kveld eller natt, er det tilstrekkelig å vente til dagen derpå. I mellomtiden er det lurt å holde benet hevet, legge på en kompresjonsbandasje og is.

Legen gjør en klinisk undersøkelse og diagnosen stilles med vanlige røntgenbilder av foten. De fleste brudd kan behandles konservativt (ikke-operativt), også der det foreligger skade på flere knokler samtidig. Det er som regel tilstrekkelig å avlaste 1–2 uker til hevelsen avtar, deretter begynne forsiktig belastning med stiv såle. I noen tilfeller kan en støvelgips være aktuelt. Belastningen kan økes i takt med at symptomene avtar. Som regel tilheler bruddene i løpet av 6 uker.

Dersom det foreligger større feilstillinger, spesielt i metatars 1 som tar større del av vektbæringen, kan det bli aktuelt med operasjon. Det kan da benyttes plate og skruer eller pinner som fiksasjon.

Retur til idrett

Belastningen økes gradvis i henhold til symptomer. Når man kan gå uten smerter og røntgen viser tilhelingsprosesser, kan man begynne å løpe og gradvis trappe opp intensiteten og innføre idrettsspesifikke øvelser. Avhengig av type idrett, kan man forvente at det går to til fire måneder før full retur er mulig.

Komplikasjoner

  • Tilheling i feilstilling kan gi endret anatomi og smerter under foten ved gange.
  • Store knusningsskader som følge av tung gjenstand på foten kan gi betydelig problem med bløtdelene som ligger rundt knoklene (sår og vevsdød) og lang og komplisert behandlingstid.
  • Operativ behandling kan gi infeksjoner rundt metall og bein, likeledes ved åpne brudd.
  • Komplekst regionalt smertesyndrom

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer