Brudd i bekkenringen

Trafikkulykker og fall er de vanligste årsakene til bekkenringbrudd.

BEKKEN MED FRAKTUR: Her ser du en illustrasjon av bekken med to brudd, på to steder som det er ganske vanlig at bruddene er lokalisert. Bakerst ser man også et avrevent leddbånd, som er en annen type skade som kan skje samtidig. Medisinsk illustrasjon: NTB SCanpix/Shutterstock
BEKKEN MED FRAKTUR: Her ser du en illustrasjon av bekken med to brudd, på to steder som det er ganske vanlig at bruddene er lokalisert. Bakerst ser man også et avrevent leddbånd, som er en annen type skade som kan skje samtidig. Medisinsk illustrasjon: NTB SCanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Brudd i bekkenringen har den medisinske betegnelsen pelvisfraktur.

Årsaker til bekkenringbrudd

Bekkenringbrudd hos unge skyldes som regel trafikkulykker. Hos eldre er fall på siden vanligste årsak, og kvinner rammes hyppigere enn menn. Mange har beinskjørhet.

Bekkenet kalles pelvis på medisinsk fagspråk og brudd i denne pelvisfraktur. Bekkenet er en ring bestående av flere knokler forbundet med hverandre. Den består dessuten av ledd mot nederste del av ryggraden (Iliosakral – IS -ledd) og halvparten av hofteleddet – hofteskålen (acetabulum).

Bekkenbrudd er vanlige og de fleste er ukompliserte. Typisk er en eldre dame med osteoporose som har falt fra egen høyde og pådratt seg et enkelt brudd i ringen som ikke påvirker dens stabilitet. Sjeldnere kan hofteskålen bli affisert, og det kan påvirke hofteleddets anatomi og gjøre situasjonen mer komplisert. Dersom det er flere brudd i ringen og gjennom kritiske områder for stabilitet, kan man han en alvorlig situasjon med potensiale for stor blødning (1-3 L) og skade på organer som ligger i bekkenet (blære, kjønnsorganer, endetarm). Slike skader oppstår som følge av ulykker med høy energi, oftest trafikkulykker.

LES OGSÅ: Lårhalsbrudd

Symptomer

Hovedsymptomene er smerter, typisk i lysken eller bekkenområdet, etter fall eller annen ulykke. Man kan ha utstrålende smerter til lårene. Det er vanskelig å gå og belaste et eller begge bein som følge av smerter.

Ved alvorlig og kompliserte bekkenringbrudd med stor blødning, kan man få symptomer på sirkulasjonssvikt (blødningssjokk) Det gir kald, klam og blek hud og rask puls. Hvis blødningen fortsetter, kan den skadde bli bevisstløs. Tilstanden er livstruende. I en slik situasjon er det svært sannsynlig at vedkommende også har andre alvorlige skader (buk, brystkasse)

Behandling

  • Dersom man kommer på et skadested skal man ringe 113 og gi vanlig førstehjelp. Stadfest om pasienten er våken, har frie luftveier og puster selv. Hvis ikke bør man starte hjerte/lungeredning.
  • På sykehus stilles diagnosen vanligvis ved hjelp av røntgenbilder. CT er ofte nødvendig for å kartlegge kompliserte brudd.
  • Ukompliserte og stabile brudd behandles med tidlig mobilisering. Dvs. at man kan begynne å tråkke på beina så snart smertene tillater. Smertestillende medikamenter kan være nyttig en kort periode. Smertene vil gradvis avta og bruddet gror vanligvis tilfredsstillende ila. 6-12 uker.
  • Brudd gjennom hofteskålen (acetabulum) som ikke er ute av stilling kan behandles konservativt (ikke-operativt), men krever som regel avlastning i 6-8 uker. Alternativt kan de opereres for å gi stabilitet slik at man kan mobiliseres tidligere. Dersom bruddet er ute av stilling må det settes på plass og stabiliseres operativt for å forhindre rask slitasjegikt og ødeleggelse av hofteleddet.
  • Ustabile brudd i bekkenringen, slik man ser ved trafikkulykker, krever operativ behandling for at pasienten skal kunne bevege seg uten komplikasjoner, det være seg ytterligere blødning og skade på bekkenorganer.

Kilder: ncbi.nlm.nih.gov

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer