Revmatolog:

Vondt i hoften – dette er de vanligste årsakene

Revmatolog Siri går igjennom de vanligste årsakene til hoftesmerter hos barn og voksne.

HOFTESMERTER: Årsakene kan være mange, og avhenger som regel av alder. Bilde: staras / Shutterstock / NTB
HOFTESMERTER: Årsakene kan være mange, og avhenger som regel av alder. Bilde: staras / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Smerter i hoften er vanlig, som regel helt ufarlig og ofte forbigående. Sterke smerter og smerter som ikke går over skal man imidlertid få sjekket opp hos lege.

Årsaken til hoftesmertene er mange, og varierer veldig ut fra alder.

Smerter i hoften hos barn

Smerter i hoften hos barn er ikke uvanlig, men skal undersøkes av lege om det ikke er raskt forbigående. Dette kan ha mange ulike årsaker.

Små barn har vanskelig for å uttrykke smerter og vil kanskje ikke fortelle om dette, men heller avlaste benet automatisk. Dette vil man se som halting og vegring mot å belaste benet. Det kan virke som barnet har vondt i kneet eller foten, selv om det er hoften som gjør vondt.

Serøs coxitt

Den vanligste årsaken til smerter i hoften hos barn i førskolealder er serøs coxitt. Dette er en akutt, ufarlig betennelse med økt væske i hoften som går over av seg selv, eller med hjelp av lette betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) i en kort periode.

Infeksjon

Bakteriell infeksjon i hoften er uvanlig, men alvorlig. Barnet vil da få sterke smerter kombinert med sykdomsfølelse og feber.

Barneleddgikt

Barneleddgikt kan ramme hofteleddet, og symptomene vil ofte være ganske like som ved serøs coxitt, men det vil ikke gå over av seg selv og barnet kan ofte være plaget av morgenstivhet.

Calve-Legg-Perthes

Calve-Legg-Perthes er en sykdom i hoften som oftest debuterer mellom fire og ni år. Smertene kommer litt mer snikende enn ved serøs coxitt, og behandles i de fleste tilfeller med avlastning.

Epifysiolyse

Litt større barn, mellom 11-15 år, kan få epifysiolyse – en løsning og utglidning i lårhodet som gir smerter og feilstilling. Epifysiolyse skal som regel behandles med kirurgi.

Medfødt hofteleddsdysplasi

Dersom man ikke oppdager medfødt hofteleddsdysplasi ved nyfødtundersøkelsen, vil barnet utvikle artrose (slitasje) i hoften i ung alder.

Symptomene kan være at barnet ikke lærer seg å gå, får haltende gange og smerter. Skader og brudd i hoften/lårhalsen i barnealder kan også kunne medføre tidlig artroseutvikling i hoften.

Smerter i hoften hos voksne

Smerter i hoften hos unge voksne kan ha mange ulike årsaker.

Leddgikt kan ramme hoften, spesielt typene psoriasisartritt og ankyolserende spondylitt, også kalt Bekhterev. Sistnevnte kan gi artritt i selve hoften, men mer typisk er smerter over IS-leddet i bekkenet.

Hvis man har hatt skader eller sykdom i hoften tidligere kan også unge få artrose i hoften. Ellers er belastningsrelaterte tilstander i hoften ganske vanlige, som slimposebetennelse og senefestebetennelse (trochanterbursitt og trochantertendinitt) i området.

Ved trange forhold i nedre del av ryggen, for eksempel ved prolaps, kan smertene ofte stråle ned i benet og hos noen kan det virke som smertene kommer fra hofteregionen selv om den egentlige årsaken ligger i ryggen.

Hos voksne over 50 år er artrose i hofteleddet en av de hyppigste årsakene til hoftesmerter og stivhet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer