Vanlige håndballskader

Leddbåndsskade, overtråkk, kastskulder er vanlige skader på håndballbanen. Slik kan de forebygges.

HÅNDBALL: Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
HÅNDBALL: Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Ankelovertråkk

Overtråkk av ankelen er ifølge Marie Pedersen, stipendiat ved Norges idrettshøgskole, en akutt skade som hovedsakelig skjer under retningsforandringer/finter, eller landinger hvor foten blir vridd innover eller utover.

- Leddbåndene (oftest på utsida av ankelleddet) overstrekkes og kan rives helt eller delvis av. Dette medfører smerter, hevelse og ustabilitet i ankelen, forklarer hun.

KNOKLENE I ANKELEN: Ankelen består av tre knokler - to knokler i leggen, leggbeinet (tibia) og skinnbeinet (fibula), samt ankelbeinet (talus). Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KNOKLENE I ANKELEN: Ankelen består av tre knokler - to knokler i leggen, leggbeinet (tibia) og skinnbeinet (fibula), samt ankelbeinet (talus). Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Pedersen forteller at overtråkk av ankelen normalt har god prognose, hvor utøver kan komme tilbake til idretten i løpet av få uker. Risikoen for å tråkke over på nytt er relativt høy, dersom man ikke gjennomgår god rehabilitering.

Roar Amundsen, doktorgradsstipendiat på Senter for idrettsskadeforskning på Norges idrettshøgskole, kan anbefale ulike typer balansetrening for å forebygge ankelskader.

- Du bør trene balanse på ett bein. Balanseøvelser kan bli mer utfordrende ved å gjøre det på ustabilt underlag som en balansepute, og/eller med lukkede øyne. Om du har tråkket over kan det være lurt å teipe ankelen i starten for å støtte opp og unngå å tråkke over på nytt, sa han til Lommelegen tidligere.

Leddbåndsskade

Kneet har fire leddbånd, to midt i kneet (korsbåndene) og ett på hver side (sidebåndene). Leddbåndene skades oftest under idrettsaktivitet. Skaden kan oppstå på grunn av vridning eller slag mot kneet. Båndene kan rives over helt eller delvis.

KNEETS ANATOMI: Korsbåndene ligger inne i kneleddet. Sidebåndene på hver side av kneleddet. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
KNEETS ANATOMI: Korsbåndene ligger inne i kneleddet. Sidebåndene på hver side av kneleddet. ILLUSTRASJON: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Noen ganger rives de løs hvor de fester seg til beinet, andre ganger sitter riften midt på båndet. Korsbåndskadene er de alvorligste leddbåndsskadene, med lengst tilhelingstid og mulighet for varig nedsatt funksjon, skrev Lommelegen tidligere.

Ifølge Pedersen er korsbåndskade en mer alvorlig akutt skade som forekommer relativt hyppig. Skaden oppstår ofte under retningsforandringer/finter hos angripende spiller.

Marie Pedersen. Foto: Norges Idrettshøgskole.
Marie Pedersen. Foto: Norges Idrettshøgskole. Vis mer

- Symptomer er smerte, hevelse, ustabilitet som sviktfølelse i kneet og redusert knefunksjon. Rundt halvparten av dem som pådrar seg en korsbåndskade kommer tilbake til idretten sin. Rehabiliteringen tar som regel minst ni til tolv måneder. En korsbåndskade kan også bidra til redusert knefunksjon og seinskader i kneet på sikt, sier hun.

Pedersen forteller at rundt femti prosent av ankel og kneskader kan forebygges.

- Øvelser som bedrer balanse og knekontroll bør derfor gjennomføres som del av oppvarmingen til både trening og kamp.

Kastskulder

Ifølge Pedersen er skulderskader en vanlig belastningsskade i håndball. En type overbelastning kjent som «kastskulder» oppstår når belastningen overstiger tåleevnen og strukturer som leddkapsel og rotatorkappen (muskulaturen som stabiliserer skuldra). Sener og labrum (bruskkanten som beskytter skulderleddet) kan bli affisert.

SKULDER: Anatomisk bilde av skulderen. Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix / Lommelegen (red)
SKULDER: Anatomisk bilde av skulderen. Foto: Shutterstock/ NTB Scanpix / Lommelegen (red) Vis mer

- Utøvere med kastskulder plages av smerter i skuldra under kasting. Skuldra kan i noen tilfeller oppleves som ustabil, forklarer hun.

Mulige predisponerende årsaker er økt bevegelsesutslag og mindre styrke i musklene som roterer skuldra utover (utadrotasjon), og redusert innadrotasjon. Dette spesielt i kombinasjon med økt belastning av skuldra.

- Styrketrening særlig med fokus på musklene som roterer skuldra utover, har god forebyggende effekt, sier Pedersen.

Senebetennelse i skuldra

Håndballspillere som bruker musklene på framsiden av skuldra mye er særlig utsatt for senebetennelse. Senebetennelsen kan langvarig eller kronisk dersom man fortsetter med overanstrengelser.

SENEBETENNELSE: Smerter i skulderen er ofte et tegn på senebetennelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SENEBETENNELSE: Smerter i skulderen er ofte et tegn på senebetennelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Sener, muskler og leddbånd har liten plass rundt skulderleddet. Bare en liten betennelse, eller mindre feilstilling av skuldra, gjør at suprapinatussenen, den viktige senen i skuldra, stadig vil komme borti slimpose og leddbånd når skuldra brukes.

For å finne ut hvilken feilbevegelse som utløste problemet, og unngå denne bevegelsen i framtida, kan vurdering fra fysioterapeut være lurt, skrev Lommelegen tidligere.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer