Alle håndas fingre kan beveges ved hjelp av sener. På bøyesiden går det to bøyesener til hver finger. Senene kommer fra muskler i underarmen.

For at senene ikke skal stå som buestrenger når fingrene bøyes, finnes det på bøyesiden en rekke av bindevevstunneler langs fingrene. Inni tunnelene passerer bøyesenene, som på denne måten holdes fast mot knoklene i fingrene.

LES OGSÅ: Seneskader i fingeren

En betennelsestilstand

Når en bøyesene blir betent, hovner den opp. Årsaken til dette skjer, og ikke fullt ut forstått. Sannsynligvis er uttalt bruk av fingeren og overbelastning pådriver av betennelsen. Når tilstanden først har oppstått, forsvinner den sjelden av seg selv. Betennelsen opprettholdes ved at det betente seneområdet irriteres når senen glir gjennom senetunnelen.

Triggerfinger kan komme samtidig i flere fingre, og iblant oppstår tilstanden i begge hender samtidig.

Hvordan er symptomene?

Pasientene vanligvis over at fingeren låser eller henger seg opp når den skal beveges. Ikke sjelden oppstår det låsning av fingeren om natta, slik at pasienten våkner opp med fingeren i en låst stilling.

I starten er tilstanden vanligvis smertefri. Seinere oppstår det som regel smerter, og disse sitter i ytre del av håndflata – og kan stråle både utover i den aktuelle fingeren og/eller mot resten av håndflata.

I uttalte tilfeller kan fingeren bare «låses opp» ved at den passivt beveges. Ettersom noen pasienter vil unngå å bevege fingeren på grunn av plagene, kan den aktuelle fingeren bli stiv.

LES OGSÅ: Dupuytren - harde knuter og strenger i hånden

Vanligere blant kvinner

Det er anslått at omtrent to prosent av den voksne befolkningen har triggerfinger. Den er vanligere blant kvinner, og oppstår oftest i 40- og 50-åra.

Selv om det er den voksne befolkningen som vanligvis får triggerfinger, ses tilstanden en sjelden gang hos barn. Da er årsaken som regel en anatomisk variant, eller en arvelig tilstand.

Derfor får du senebetennelse

Hyppigere blant diabetikere

Pasienter med diabetes har høyere risiko for å få triggerfinger enn den generelle befolkningen. Dette gjelder både ved type 1 og type 2-diabetes. Det er anslått at 1,5 prosent av diabetikere har tilstanden – mot 0,7 ptodrny hos ikke-diabetikere. Hos diabetikere er det også vanligere at flere av fingrene er rammet samtidig.

Pasienter med leddgikt har også økt forekomst av triggerfinger.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen kan nærmest sette diagnosen ut fra de plagene pasienten forteller om og demonstrerer. Dersom ikke fingeren låser seg ved undersøkelsen, kan legen ved sin undersøkelse ofte kjenne at senen ikke glir som normalt, og noen ganger er det mulig å kjenne at senen har en kul/knute. Som regel er det smertefullt når legen klemmer mot bunnen av fingeren på håndflatesiden.

Det er ikke nødvendig med røntgen, CT, ultralyd, MR eller andre tilleggsundersøkelser for å sette diagnosen.

Hva annet kan det være?

Selv om tegn og symptomer på triggerfinger er klassiske og særegne, finnes det noen tilstander som kan likne.

Ved Dupuytrens kontraktur (krokfinger, vikingfinger), er det problematisk å rette ut den eller de rammede fingrene, men ved denne smertefrie tilstanden er fingeren låst i større eller mindre grad i bøyd stilling.

Akutte skader kan gjøre at fingeren holdes i bøyd stilling og er vanskelig å rette ut. Infeksjon og/eller betennelse i seneskjeden gir smerter og som regel også bøyd finger, men her er det regel lokale infeksjonstegn.

Hvordan behandles triggerfinger?

Det overordnede behandlingsmålet ved triggerfinger er å lindre smerter og få fingeren til å bevege seg fritt igjen.

I starten kan det være verdt å forsøke ikke-kirurgisk behandling. Å redusere aktivitetsnivået, eventuelt ved forbigående å bruke en fingerskinne, kan være til hjelp. Det samme gjelder bruk av betennelsesdempende medisiner.

Kortisoninjeksjon kan forsøkes dersom avlastning og tablettbehandling ikke hjelper. Hos pasienten med uttalte plager, kan det være rett å prøve injeksjonsbehandling ved første legekontakt. Omtrent halvparten av pasientene opplever varig bedring etter én injeksjonsbehandling – i opptil ti år.

Injeksjonsbehandling er ikke anbefalt ved triggerfinger hos barn.

Dersom disse tiltakene ikke hjelper, er det aktuelt å tilby pasienten en operasjon.

Brudd i finger og hånd

Hva skjer ved operasjonen?

Kirurgi er aktuelt når tilstanden gir smerter over tid og ikke går over, og når to-tre injeksjoner med kortison ikke hjelper. Under lokalbedøvelse legges et hudsnitt over den bindevevstunnelen som gjør at senen henger seg opp. Kirurgen finner tunnelen, på fagspråket kalt A1-pulley, og åpner den opp.

Under operasjonen kan kirurgen be pasienten bevege den aktuelle fingeren, slik at man ser at senen ikke lenger henger seg opp. Deretter syr kirurgen sammen huden igjen.

Inngrepet er kort, som regel er det gjort på rundt 20 minutter.

Kirurgi har dårligere resultater hos pasienter med diabetes, og har i tillegg oftere kirurgiske komplikasjoner som infeksjoner og behov for reoperasjon.

Kilder:

1. Universitetet i Tromsø. Håndkirurgi ved triggerfinger. November 2018.

2. UpToDate. Trigger finger (stenosing flexor tenosynovitis). Juni 2019.

3. UpToDate. Overview of the musculoskeletal complications of diabetes mellitus. August 2019.