Subakromialt smertesyndrom

En tilstand hvor man har smerter når man fører armen over skulderhøyde.

SMERTER I SKULDEREN: Rotatorcuffen (sener), slimposer selve leddet har forandringer som medfører smerter. Musklene tilknyttet skulderen begynner å oppføre seg annerledes enn normalt også. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTER I SKULDEREN: Rotatorcuffen (sener), slimposer selve leddet har forandringer som medfører smerter. Musklene tilknyttet skulderen begynner å oppføre seg annerledes enn normalt også. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Subakromialt smertesyndrom blir også kalt impingementsyndrom (inneklemmingssyndrom), supraspinatustendinitt (senebetennelse) og subakromial bursitt (slimposebetennelse).

Denne tilstanden er vanligste årsak til skuldersmerter, og en hyppig grunn til at man oppsøker lege.

Hva skjer i skulderen?

Subakromialt smertesyndrom kan enklest beskrives som en tilstand der man opplever smerter når man fører armen over skulderhøyde. Det er ledsagende forandringer i strukturer rundt skulderleddet, som senemansjetten (rotator cuffen), slimposer og eventuelt leddet mellom kragebeinet og skulderbladet (AC-ledet).

Det er dessuten typisk endret skulderdynamikk – altså hvordan muskler kobler av og på. Hva som kommer først av høna og egget her, vet man ikke sikkert. Det er mindre sannsynlig at kun en av problemene foreligger alene, og man har dermed samlet det i en fellesbetegnelse.

Hvem har økt risiko for tilstanden?

Tilstanden er relatert til tungt arbeid og arbeid over skulderhøyde. Mye arbeid med vibrerende verktøy kan også være en bakenforliggende årsak.

Symptomer

Smerter i skulder og overarm, forverret ved forsøk på å løfte armen over skulderhøyde. Vansker med å løfte armen over skulderhøyde. Vondt å ligge på aktuell side på natt. Ofte ledsaget av smerter i nakke og skulderblad.

LES OGSÅ: Nakkesmerter som stråler ut i armen, hva kan årsaken være?

BETENTE SENER: Ved subakromialt smertesyndrom er en eller flere sener som inngår i "rotatorcuffen" betent. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
BETENTE SENER: Ved subakromialt smertesyndrom er en eller flere sener som inngår i "rotatorcuffen" betent. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Diagnosen

stilles ved at legen opptar en nøye sykehistorie og utfører funksjonstester der man blant annet ser på bevegeligheten i skulderleddet, kraft og ledsagende smerter. Bildediagnostikk er som regel ikke nødvendig, men røntgenbilder kan være aktuelt for å se skjelettets anatomi, slitasjeforandringer og kalknedslag. Sener og slimposer visualiseres imidlertid ikke, da er det nødvendig med MR. Problemet med MR-undersøkelse er at mange uten plager også har forandringer i disse strukturene, særlig etter man har passert 50–60 år. Det kan dermed være utfordrende å plukke ut hva som er relevant, og det er en fare for overdiagnostikk. Ultralyd er et alternativ, men forutsetter høy kompetanse hos undersøker.

Dette er de vanligste skulderplagene og tilstandene som rammer skulderen. Legene Naeem, Wasim og sykepleier Elisabeth ser nøyere på skulderleddet. Vis mer

Kan det være noe annet?

Lege eller fysioterapeut vil undersøke deg for å utelukke andre årsaker til skuldersmerter. Her er eksempel på noen andre tilstander som kan gi lignende symptomer:

Kilde: Lvh.no

Behandling

Grunnpilarene er modifikasjon av aktivitet dersom det er en klar risikofaktor til stede, for eksempel statisk arbeid over skulderhøyde, og fysikalsk behandling.

Sistnevnte skal være treningsøvelser som har fokus på bevegelighet og styrke, spesielt av skuldermansjetten og muskler rundt skulderbladet. Veiledning av en fysioterapeut kan være nyttig, men man kan fint gjennomføre dette hjemme på egen hånd med enkle hjelpemidler, som for eksempel strikker. Passiv behandling utført av en terapeut (massasje, ultralyd, nåler og lignende) hjelper ikke, utover at det kan oppleves behagelig der og da. Slik behandling bør ikke fortrenge tiden man bruker på aktiv behandling.

Det kan være svært vanskelig å forstå at treningsøvelser hjelper, når det er nettopp bevegelser som gir økende smerter. Ganske riktig vil man måtte trene med en del ubehag, særlig i begynnelsen, men det er viktig å være tålmodig, da effekten vil komme etter hvert. Tillegg av betennelses -og smertestillende medisiner (Diclofenac, Ibuprofen) og/eller kortisoninjeksjon, kan være nyttig i starten.

Hjelper en operasjon?

Det har fram til de seneste årene vært utført mye kirurgi på denne type tilstand, både i regi av det offentlige og private helsetilbydere. I takt med økende vitenskapelig kunnskap om dette gjennom flere og bedre studier, er det i dag ikke god dokumentasjon for at kirurgi er bedre enn treningsøvelser. De fleste behandlere er derfor mer avholdende til operativ behandling i dag. Når det er sagt, er det nok noen som profitterer på kirurgi, men man vet ikke hvem, og det er dermed vanskelig å plukke ut de rette kandidatene.

Prognose

Prognosen vil variere i forhold til grad av plager og mulighet for aktivitetsmodifikasjon. Generelt kan man si at rehabiliteringstiden er langtrukken og man må forvente 8–16 uker før betydelig bedring/symptomfrihet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer