Subakromialt smertesyndrom blir også kalt impingementsyndrom (inneklemmingssyndrom), supraspinatustendinitt (senebetennelse) og subakromial bursitt (slimposebetennelse).
Denne tilstanden er vanligste årsak til skuldersmerter, og en hyppig grunn til at man oppsøker lege.
Skuldersmerter – hva kan årsaken være?
Hva skjer i skulderen?
Subakromialt smertesyndrom kan enklest beskrives som en tilstand der man opplever smerter når man fører armen over skulderhøyde. Det er ledsagende forandringer i strukturer rundt skulderleddet, som senemansjetten (rotator cuffen), slimposer og eventuelt leddet mellom kragebeinet og skulderbladet (AC-ledet).
Det er dessuten typisk endret skulderdynamikk – altså hvordan muskler kobler av og på. Hva som kommer først av høna og egget her, vet man ikke sikkert. Det er mindre sannsynlig at kun en av problemene foreligger alene, og man har dermed samlet det i en fellesbetegnelse.
Hvem har økt risiko for tilstanden?
Tilstanden er relatert til tungt arbeid og arbeid over skulderhøyde. Mye arbeid med vibrerende verktøy kan også være en bakenforliggende årsak.
Symptomer
Smerter i skulder og overarm, forverret ved forsøk på å løfte armen over skulderhøyde. Vansker med å løfte armen over skulderhøyde. Vondt å ligge på aktuell side på natt. Ofte ledsaget av smerter i nakke og skulderblad.
LES OGSÅ: Nakkesmerter som stråler ut i armen, hva kan årsaken være?
Diagnosen
stilles ved at legen opptar en nøye sykehistorie og utfører funksjonstester der man blant annet ser på bevegeligheten i skulderleddet, kraft og ledsagende smerter. Bildediagnostikk er som regel ikke nødvendig, men røntgenbilder kan være aktuelt for å se skjelettets anatomi, slitasjeforandringer og kalknedslag. Sener og slimposer visualiseres imidlertid ikke, da er det nødvendig med MR. Problemet med MR-undersøkelse er at mange uten plager også har forandringer i disse strukturene, særlig etter man har passert 50–60 år. Det kan dermed være utfordrende å plukke ut hva som er relevant, og det er en fare for overdiagnostikk. Ultralyd er et alternativ, men forutsetter høy kompetanse hos undersøker.
Kan det være noe annet?
Lege eller fysioterapeut vil undersøke deg for å utelukke andre årsaker til skuldersmerter. Her er eksempel på noen andre tilstander som kan gi lignende symptomer:
- Frossen skulder (kapsulitt)
- Artrose (slitasjegikt)
- Leddgikt
- Brudd i skulder
- Polymyalgia rheumatica (hyppigst hos kvinner over 50 år)
- Nerverotsaffeksjon
- Kreft (svært sjeldent)
- Noen ganger kan også sykdom i milt, hjerte, galleblære, lever, bukspyttkjertel, peritoneum eller pleura kan gi smerter i skulderen. Såkalt referert smerte.
Kilde: Lvh.no
Muskler, sener og ledds anatomi
Behandling
Grunnpilarene er modifikasjon av aktivitet dersom det er en klar risikofaktor til stede, for eksempel statisk arbeid over skulderhøyde, og fysikalsk behandling.
Sistnevnte skal være treningsøvelser som har fokus på bevegelighet og styrke, spesielt av skuldermansjetten og muskler rundt skulderbladet. Veiledning av en fysioterapeut kan være nyttig, men man kan fint gjennomføre dette hjemme på egen hånd med enkle hjelpemidler, som for eksempel strikker. Passiv behandling utført av en terapeut (massasje, ultralyd, nåler og lignende) hjelper ikke, utover at det kan oppleves behagelig der og da. Slik behandling bør ikke fortrenge tiden man bruker på aktiv behandling.
Det kan være svært vanskelig å forstå at treningsøvelser hjelper, når det er nettopp bevegelser som gir økende smerter. Ganske riktig vil man måtte trene med en del ubehag, særlig i begynnelsen, men det er viktig å være tålmodig, da effekten vil komme etter hvert. Tillegg av betennelses -og smertestillende medisiner (Diclofenac, Ibuprofen) og/eller kortisoninjeksjon, kan være nyttig i starten.
Hjelper en operasjon?
Det har fram til de seneste årene vært utført mye kirurgi på denne type tilstand, både i regi av det offentlige og private helsetilbydere. I takt med økende vitenskapelig kunnskap om dette gjennom flere og bedre studier, er det i dag ikke god dokumentasjon for at kirurgi er bedre enn treningsøvelser. De fleste behandlere er derfor mer avholdende til operativ behandling i dag. Når det er sagt, er det nok noen som profitterer på kirurgi, men man vet ikke hvem, og det er dermed vanskelig å plukke ut de rette kandidatene.
Prognose
Prognosen vil variere i forhold til grad av plager og mulighet for aktivitetsmodifikasjon. Generelt kan man si at rehabiliteringstiden er langtrukken og man må forvente 8–16 uker før betydelig bedring/symptomfrihet.