Hva er spinal stenose?
Spinal stenose kan også kalles trang ryggmargskanal. Spinal stenose er det medisinske begrepet som brukes om en innsnevring/tranghet i spinalkanalen som kan gi dårlige plassforhold for ryggmargen eller for nerverøttene som går ut av ryggmargen. Denne trangheten kan sitte på flere steder, som for eksempel helt sentralt i spinalkanalen der selve ryggmargen går, langs leddene mellom ryggvirvlene, eller i hullene som nerverøttene går ut av. Hvis det blir for dårlig plass for ryggmarg eller nerverøtter, kan dette gi ubehagelige symptomer og manglende funksjon i de nervene som rammes.
Spinalkanalen er der ryggmargen (medulla spinalis på fagspråket) løper, beskyttet av omgivende bein i ryggsøylen vår. Ryggmargen er den delen av sentralnervesystemet som ligger i ryggsøylen - nervevev som går fra hjernen og ned i ryggen.
Ryggmargen formidler informasjon henholdsvis fra og til hjernen, til - og fra - resten av kroppen, med nerverøtter som avgår fra begge sider av ryggmargen, hele veien fra nakken til den nedre ryggen. I nakken avgår for eksempel nerverøtter viktige for følelse og bevegelse i armene, mens i ryggen avgår nerverøtter til beina med tilsvarende funksjoner. (1) (2)
Ulike typer ryggsmerter og sykdommer i ryggen
To typer spinal stenose
Trangheten kan også sitte på forskjellige steder i ryggsøylen.
- Det vanligste er at trangheten sitter i den nedre ryggen (korsryggen), såkalt lumbal spinal stenose.
- Det nest vanligste er at trangheten sitter i nakken, kjent som cervical spinal stenose. (1)
LES OGSÅ: Nakkesmerter - hva kan årsaken være?
Årsaker til spinal stenose
Spinal stenose kan i noen tilfeller være medfødt, men det vanligste er at det skyldes endringer i plassforholdene i ryggen som har kommet med årene. Dette er ofte på grunn av en kombinasjon av flere ting, hvorav mange av disse kommer som følge av slitasjeforandringer som kommer med alderen. Årsaker til trange forhold i spinalkanalen kan inkludere:
- Økt forbening og fortykkelse av ligamenter: Med alderen og i forbindelse med artrose (slitasjegikt) kan man se økt forbening i skjelettet, og fortykkelser og forkalkninger av ligamenter (leddbånd). I ryggen kan disse prosessene medføre reduserte plassforhold og utvikling av spinal stenose.
- Bukende mellomvirvelskiver og -prolapser: Mellom ryggvirvlene har man bruskskiver, såkalte mellomvirvelskiver, som fungerer som støtdempere i ryggen. Med alderen kan disse skivene bli mindre vannholdige, og kan da lettere sprekke og buke ut mot ryggmargen eller mot nerverøtter. Større bukninger kaller man prolapser.
- Skader: Skader i ryggen, for eksempel som følge av en bilulykke, kan gi brudd, feilstillinger, med assosierte blødninger eller hevelser, som kan endre plassforholdene i ryggen og gi områder med tranghet.
- Svulster: Svulster av ulike typer kan en sjelden gang oppstå i ryggen, og kan påvirke plassforholdene for ryggmarg og nerverøtter.
(1) (2)
Prolaps i ryggen
Forekomst
Spinal stenose er en relativt sjelden tilstand, som vanligvis rammer eldre mennesker (over 65 år).
Risikofaktorer
Risikofaktorer utenom alder inkluderer medfødt tranghet, tidligere skader eller brudd, artrose og ulike sykdommer som rammer skjelettet. (1)
Symptomer
Symptomer man får ved spinal stenose vil variere avhengig av hvilket nivå i ryggen trangheten er på, og hvilke nerver som rammes. Plagene tiltar vanligvis gradvis med årene. Hovedsymptomet ved spinal stenose er ubehag når man står eller går, som stråler ned i sete, lår, legg eller føtter. Framoverlutet holdning ved gange er vanlig å se hos de med spinal stenose, da dette ofte gir bedre plassforhold for nervene.
Typiske symptomer ved tranghet i nakken (cervical spinal stenose):
- Svakhet eller nummenhet i en hånd, arm, eller eventuelt i en fot
- Problemer med gange og balanse
- Nakkesmerter
- I alvorlige tilfeller kan man få problemer med vannlating eller avføring
LES OGSÅ: Isjias.
Typiske symptomer ved tranghet i nedre rygg (lumbal spinal stenose):
- Svakhet eller nummenhet i et ben
- Ryggsmerter
- Strålende smerter og ubehag i en eller begge ben når man står eller går, som ofte blir bedre når man bøyer seg framover
(1) (2)
Diagnostikk
Diagnosen spinal stenose kan stilles dersom man har utstrålende ryggsmerter, som er verst når man står eller går, og når bildeundersøkelser bekrefter at det er trange forhold i spinalkanalen. CT- og MR-undersøkelser er de mest aktuelle undersøkelsene, der MR i størst grad er egnet til å påvise at det er trange forhold for ryggmargen eller for nerverøttene. CT vil oftere være aktuelt om man ikke kan gjøre MR. Ved mistanke om spinal stenose vil fastlegen henvise til videre undersøkelse hos spesialist. (1)
Behandling
Ved behandling av spinal stenose ønsker man å lindre symptomene, og forsøke forhindre videre utvikling av tilstanden. Man har såkalte konservative behandlingsformer (ikke kirurgi), og dette er det man vanligvis har å tilby, siden kirurgi ikke er vist å være bedre enn ikke-kirurgisk behandling i de aller fleste tilfellene. Ved store plager og hos spesielt utvalgte pasienter, velger man likevel kirurgisk behandling. Videre beskrives de ulike behandlingsformene.
Konservative (ikke-kirurgiske) behandlingstiltak innebærer blant annet:a
- God informasjon om tilstanden og dens naturlige forløp.
- Smertestillende behandling, for eksempel i form av NSAIDs. Noen ganger vil sterkere smertestillende være nødvendig.
- Fysioterapi i form av øvelser for å styrke ryggmuskulaturen.
- Endring av aktivitetsmønsteret - man bør unngå belastende bevegelser (for eksempel løfting eller vridende bevegelser) ved smerter, men fortsatt være i regelmessig fysisk aktivitet (som for eksempel sykling eller jogging).
Kirurgi
Operasjon tilbys i spesielle tilfeller til særlig plagede, utvalgte pasienter. Grunnen til dette er at operasjon i mange tilfeller ikke gir bedre resultater enn ikke-operativ behandling, og har flere komplikasjoner. Operasjon kan ha god effekt på utstrålende ubehag, men effektene på de lokale ryggsmertene er mer usikker.
LES OGSÅ: Prolaps: Hjelper kirurgi?
Eksempler på der man ofte tilbyr kirurgi er pasienter som kun klarer å gå korte distanser, har spesielt mye smerteplager, eller som har plager i forbindelse med vannlating eller avføring. Kirurgisk behandling har som mål å bedre plassforholdene slik at ikke ryggmargen eller nerverøttene lengre ligger i klem. Det finnes ulike kirurgiske metoder, der de vanligste er kjent som åpen kirurgisk laminektomi, og medial fasettektomi, men såkalt mikrodekompresjon er en mindre prosedyre som kan gi like gode resultater, og også kortere sykehusopphold. (1) (2)
LES OGSÅ: Vanlige spørsmål og svar etter en operasjon.
Forløp
Spinal stenose er en tilstand som utvikler seg gradvis over tid. En del blir verre med årene, men plagene blir bedre hos noen, eller forblir uendret. (1)
Kilder
1) Mayo Clinic, Spinal stenosis 2) UpToDate, Lumbar spinal stenosis
Ryggprolaps
Overleger skeptiske til nakkemanipulering
