Smerter i lysken

Lyskesmerter rammer ofte idrettsutøvere. Smertene kan ofte vedvare over lengre tid eller komme tilbake hvis ikke man gjør noe med årsaken.

STREKKSKADER: Den hyppigste årsaken til lyskesmerter hos aktive kvinner og menn skyldes mindre strekkskader i forbindelse med idrett og annen aktivitet. Foto: Shutterstock
STREKKSKADER: Den hyppigste årsaken til lyskesmerter hos aktive kvinner og menn skyldes mindre strekkskader i forbindelse med idrett og annen aktivitet. Foto: Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Lysken er overgangen mellom lår og underliv. Smerter i lysken kan skyldes flere årsaker.

– Lyskesmerter er et samlebegrep for flere tilstander. Det kan være mange årsaker til at det oppstår smerter i lysken. Typisk kan det være en aktiv idrettsutøver, gjerne innen fotball, som øker treningsmengden for fort eller som ikke har nok restitusjon, forklarer fysioterapeut Karin Rydevik, som er spesialist i idrettsfysioterapi og leder for helsefag og fagsjef ved Nimi.

Smertene kan oppstå akutt ved for eksempel et fotballspark eller ved brå endringer i retningen.

FYSIOTERAPEUT:  Karin Rydevik er spesialist i idrettsfysioterapi og leder for helsefag og fagsjef ved Nimi. Foto: Nimi
FYSIOTERAPEUT: Karin Rydevik er spesialist i idrettsfysioterapi og leder for helsefag og fagsjef ved Nimi. Foto: Nimi Vis mer

– Dette kan føre til at sener fra innsiden av lårmusklene blir overbelastet, og det er en lokal skade som forårsaker smertene. Dette kan skyldes at musklene er for svake, eller ikke er i stand til å motstå belastningen som den blir utsatt for, sier Rydevik.

Noen av lyskesmertene kan også være relatert til hofteleddet eller den nedre bukregionen.

– Hos aktive kvinner og menn er nok den hyppigste årsaken til lyskesmerter mindre strekkskader i forbindelse med idrett og annen aktivitet. Ut over idrettsskader hos aktive og yngre, og hofteslitasje hos eldre, er nok lyskesmerter relativt sjelden som et medisinsk problem, sier Ola-Lars Hammer, seksjonsoverlege ved ortopedisk akuttpoliklinikk, Akershus universitetssykehus HF.

Lyskesmerter kan også skyldes:

LES OGSÅ: Hva er egentlig en strekk?

Symptomer på lyskestrekk

De vanligste symptomene er:

– Noen får akutte smerter under trening, mens andre får gradvis smerter over tid. I blant kan man ha smerter i nedre mageregion eller i lysken når man nyser, sier Rydevik.

VONDT I LYSKEN: Noen får akutte smerter under trening, mens andre får smerter gradvis over tid. I blant kan man ha smerter i nedre mageregion eller i lysken når man nyser. Foto: Shutterstock
VONDT I LYSKEN: Noen får akutte smerter under trening, mens andre får smerter gradvis over tid. I blant kan man ha smerter i nedre mageregion eller i lysken når man nyser. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Akutte, kraftige magesmerter - hva kan årsaken være

Diagnose

Det kan være mange ulike grunner til hvorfor smerter i lysken oppstår. Smertene kan ofte vedvare over lengre tid eller komme tilbake hvis ikke man gjør noe med årsaken, ifølge fysioterapeuten.

– Årsakene til lyskesmerter finner man oftest ved at en gjør en manuell undersøkelse hos lege eller terapeut, som har kjennskap til lyskeplager. For å bli kvitt smertene, og for å forebygge tilbakefall, er det anbefalt å finne en så nøyaktig diagnose som mulig, forklarer Rydevik.

I noen tilfeller kan det være anbefalt å ta MR-bilde for å vurdere om lyskesmertene skyldes en stressreaksjon i skjelettet, eller større skader på muskler eller sener.

– Noen ganger kan skaden sitte i lyskekanalen, som vil si at det skyldes brokk, sier Rydevik.

LES OGSÅ: Derfor får du kramper i beina

TRENING KAN HJELPE: Ved å trene spesielle lyskeøvelser kan man få bukt på lyskesmertene. Foto: Shutterstock
TRENING KAN HJELPE: Ved å trene spesielle lyskeøvelser kan man få bukt på lyskesmertene. Foto: Shutterstock Vis mer

Oppsøk lege hvis smertene ikke går over

Hvis smerter i lysken er et kjent traume, og man kan belaste hofteleddet greit uten større krafttap, er det liten fare for at det foreligger noe alvorlig bak lyskesmerten, ifølge ortopeden.

– Med tilbakevendende smerter over noe tid bør man oppsøke lege. Smerter som ikke avtar over tid og som er til stede uavhengig av aktivitet, kan ved en iblant indikere en mer alvorlig tilstand, opplyser Hammer.

Med tilbakevendende smerter over noe tid bør man oppsøke lege

– Er det forskjell på hvilken side man har vondt?

– Siden kan indikere hvilken halvdel av kroppen sykdommen/skaden sitter i, men det er også mulig at utstrålingen kan komme fra motsatt side, forteller Hammer.

LES OGSÅ: Senebetennelse kan være svært smertefullt

Behandling

Operasjon av lyskesmerter avhenger helt av årsaken.

– Utredningen vil ofte dreie seg om utelukkelse av de mest alvorlige tilstandene før man nærmer seg en sannsynlig diagnose, sier Hammer.

Hvis lyskesmerter skyldes fysisk aktivitet, kan man trene seg bedre.

– Den største jobben for å bli kvitt smertene, gjør man selv ved å trene spesielle lyskeøvelser systematisk gjennom et rehabiliteringsprogram. Det er sterkt anbefalt å fortsette med noen spesielle lyskeøvelser, samt oppvarmingsøvelser for hoften og lysken for å hindre at smerten kommer tilbake, sier Rydevik ved Nimi.

Ifølge forskning kan du redusere sjansen for denne typen skade ved å jevnlig trene styrke i hofte- og lyskeområdet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer