Kjeveleddsplager er vanlige, spesielt hos kvinner. Smerter og forstyrrelser relatert til kjeveleddet og omliggende strukturer går under samlebetegnelsen temporomandibulær dysfunksjon, forkortet til TMD, som omfatter flere mulige underliggende årsaker.

TMD er et samlebegrep og ikke en egen diagnose med en diagnosekode.(1)

Hva er temporomandibulær dysfunksjon (TMD)?

Kjeveleddet er et unikt ledd som har en leddskive som deler selve leddet i to. Denne spesielle anatomiske utformingen gjør at man kan gape, men også bevege kjeven fram og bakover - begge disse bevegelsesformene er nødvendige for å uproblematisk klare å spise og snakke.

TMD innebærer smerter og forstyrrelser relatert til kjeveleddet, tyggemusklene og omliggende strukturer. TMD er ikke en egen diagnose, men en samlebetegnelse for flere mulige diagnoser relatert til TMD-problematikken, som kan inkludere:

• Muskelsmerter
• Leddsmerter
• Hodepine relatert til TMD
• Redusert eller økt bevegelighet i kjeveleddet
• Slitasje (degenerativ leddsykdom)

Plagene ved TMD kan komme ganske akutt, eller de kan utvikle seg mer gradvis som en kronisk problematikk.

Hva er årsaken til TMD?

Hvorfor TMD oppstår er ikke helt forstått, men utviklingen synes å være assosiert med flere årsaker. Disse årsakene kan sitte lokalt i kjeveleddet, som for eksempel slitasje eller skade av leddet, eller betennelse i leddet.

Man ser også at det er en sammenheng mellom TMD og uvaner som biting og gnissing av tenner. Mer generelle faktorer som stress og angst, psykisk helse og sosiale forhold og samtidige sykdommer kan også være med på å utløse eller opprettholde TMD-plager. (1) (2)

Spyttkjertelbetennelse

Hvor vanlig er denne tilstanden?

Kjeveleddsplager er vanlige, og TMD er den nest vanligste årsaken til orofaciale smerter (smerter i munn-, kjeve- og ansiktsregionen), etter tannsmerter.

Forekomsten i Norge er ikke kjent, men man kan sannsynligvis anta at den ligger på rundt 10%. TMD er adskillig mer vanlig hos kvinner sammenlignet med menn, med en kjønnsfordeling på mer enn 4 til 1. De rammede er ofte yngre, mellom 20-40 år, men eldre kan også rammes og plagene vil da ofte i større grad kunne komme av degenerative (slitasjerelaterte) leddforandringer. (1)

Hvilke symptomer og tegn?

Siden TMD er en samlebetegnelse for flere årsaker til smerter og forstyrrelser relatert til kjeveleddet, kan symptomene variere både i type og grad. Hos noen vil TMD kunne være særdeles plagsomt og gi en betydelig nedsatt livskvalitet. Symptomene kommer som regel i sammenheng med bevegelse i kjeveleddet.

Til de vanligste symptomene ved TMD hører:

1. Kjeveleddssmerter
2. Nedsatt bevegelse i kjeveleddet med stivhet, låsing eller klikking
3. Hypermobilitet i kjeveleddet der underkjeven går ut av ledd
4. Øresmerter eller andre symptomer fra ørene
5. Hodepine og svimmelhet

Den vanligste TMD-relaterte plagen er smerter i tyggemuskulaturen. Lyder fra kjeveleddet er svært vanlig, men dette er også vanlig hos den øvrige befolkningen. TMD-relaterte smerter kan ofte stråle til øret, tinningen, hals og nakke samt tenner. (1) (2)

Kan det være noe annet?

Det finnes andre diagnoser som kan ligne på TMD, som er viktig å utelukke under utredningen. Videre følger noen av differensialdiagnosene ved TMD og kort om hvordan de arter seg:

1. Tannsmerter: Tannsmerter eller tannverk er den vanligste årsaken til orofaciale smerter (smerter i munn-, kjeve- og ansiktsregionen). Med tannsmerter vil smertene endre seg ved berøring og varme- eller kuldestimulering av den aktuelle tannen, og det er fravær av klikking og bevegelsesrelaterte plager i kjeveleddet.
2. Bihulebetennelse (sinusitt): Ved bihulebetennelse opplever man smerter og tetthet spesielt i pannen og i kinnene, og symptomene blir gjerne verre ved at man bøyer seg framover. TMD-relaterte smerter er mer lokaliserte til kjeveleddet og eventuelt tinningene.
3. Nevralgier (nervesmerter): Smerten i ansiktet ved nevralgier kan som regel framkalles ved berøring av triggerpunkter. Det vil være fravær av klikking og plager spesielt ved bevegelse av kjeveleddet. Les om trigeminusnevralgi.
4. Leddgikt (revmatoid artritt): Pasienter med leddgikt vil som regel ha betennelse i andre ledd enn kun i kjeveleddet, hyppigst symmetrisk i fingerledd. Ved akutt, aktiv betennelse ved leddgikt vil pasienten kunne ha en redusert allmenntilstand. Ved leddgikt vil man også kunne finne typiske blodprøvefunn. Andre viktige årsaker som må utelukkes er infeksjoner, svulstsykdommer, systemsykdommer med flere. (1) (2)

Diagnose og undersøkelser

TMD arter seg vanligvis som smerter, klikkelyder, ømhet i tyggemuskulatur og nedsatt kjevefunksjon - enten én av disse, eller flere i kombinasjon. Én eller flere TMD-relaterte diagnoser kan stilles basert på symptomer og tegn, en grundig klinisk undersøkelse med hovedfokus på kjeveleddet, og etter å ha utelukket eventuelle andre tilstander.

Bildediagnostikk kan noen ganger bli aktuelt, vanligvis i form av CT- eller MR-undersøkelse av kjeveleddsregionen - dog har langt fra alle med TMD påviselige forandringer i kjeveleddet. (1) (2)

Behandling

TMD er vanligvis en forbigående tilstand, og de aller fleste blir bedre over tid selv uten noen aktiv behandling, normalt i løpet av 3-6 måneder. Behandlingen må naturlig nok tilpasses de underliggende diagnosene/årsakene, og avhengig av disse kan god informasjon i noen tilfeller være nok behandling.

Generelle tiltak for egenbehandling inkluderer å redusere kjevebruken, og å spesielt være forsiktig med aktiviteter og matvarer som vanligvis gir smerter. Enkle øvelser og avspenningsteknikker kan benyttes (øvelser for TMD kan man finne på Helsedirektoratet sine sider).

Medikamentell behandling vil kunne bli aktuelt, og vil vanligvis innebære smertestillende medikamenter slik som NSAIDs, som for eksempel naproxen.

Andre behandlingsalternativer kan inkludere ledd- eller muskelinjeksjoner, bittskinner, eller eventuelt kirurgi som en siste utvei. (1) (2)

Ved psykososiale plager

Tiltak i livet for å motvirke stress og andre forverrende faktorer kan være å anbefale for de som det måtte gjelde. Ved mer psykososialt betingede plager kan tiltak som kognitiv terapi være til hjelp. Medikamenter som trisykliske antidepressiver vil kunne være aktuelle hos noen.

Hva er prognosen?

Prognosen ved TMD er god, og generelt blir de fleste bedre med tiden - de færreste opplever at tilstanden blir noe særlig verre. Prognosen avhenger av den underliggende tilstanden. Hos mange kan hvile av tyggemuskulaturen og forsøk på stressmestring gi merkbare resultater i løpet av kun få dager. (2)

Smerter på siden av halsen

Kilder

1) Helsedirektoratet.no - Retningslinjer, temporomandibulerdysfunksjon
2) bestpractice.bmj.com