- Hva årsaken til smertene i hoften er, varierer. Alder har stor innvirkning – hos eldre mennesker er det vanligste slitasje i hoften, sier Stephan Maximillian Röhrl, overlege ved ortopedisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus og leder for Norsk forening for Hofte- og Knekirurgi.
Hoften er et kuleledd hvor det runde hodet på lårbeinet (femur) utgjør den konvekse delen, og acetabulumskålen, som er en del av bekkenbenet, utgjør den konkave delen (skålen).
LES OGSÅ: Ryggplager og sykdommer i ryggen
Årsaker til hoftesmerter
- Selv om smerten kjennes i hoften, er det ikke nødvendigvis slik at det er i hoften ”problemet” sitter, sier ortopeden. Han ramser opp andre årsaker til smerter i hoften:
- Problemer i ryggen kan stråle ut i hoften
- Andre strukturer rundt hoften, som muskulatur
- Nerver i klem rundt hofteleddet
- Gynekologiske årsaker
- Brokk
- Kreft
- Vi må alltid utelukke andre diagnoser. I sjeldne tilfeller kan det være så alvorlig som kreft. Hos yngre ser man i blant lyskeskader som gir smerter i hoften, eller for eksempel slimposebetennelse. Slimposene er utenfor leddet og hjelper at muskelen eller senen sklir mykt over benet, sier Röhrl.
LES OGSÅ: Osteoporose oppdages ved brudd i hoften og ryggsmerter
Koksartrose (slitasje)
Vanligste årsak ved fremre hoftesmerter hos eldre er artrose i hoftene (slitasjegikt), ifølge Legevaktshåndboken. Bevegelsessmerte, stivhet og økende ubehag ved vektbelastning. Spesielt begrenset innoverrotasjon.
- Dette er smerter som skyldes slitasje. Det er individuelt hvordan pasienten opplever smerte. Det vil si at en pasient med små forandringer kan ha store smerter, mens en med store forandringer på røntgen kan ha lite smerter, sier Röhrl.
- Slitasje er den vanligste årsaken til hoftesmerter hos eldre. Når brusken ikke lenger er frisk eller den forsvinner, har man ikke lenger den støtdempende funksjonen. Da skraper bein mot bein, og bein som leder mot bein sklir ikke godt. Man får en betennelse og man får vondt, forklarer ortopeden.
Senefestebetennelse
- Tilstanden er utenfor selve hofteleddet, men smerten kan oppleves som den kommer fra hofteleddet, sier Röhrl.
Svai rygg? Normal svai eller uttalt lordose eller kyfose?
Referert myofasciell smerte
- En ganske vanlig tilstand der problemet egentlig sitter i ryggen, men stråler ut i hofta, sier Röhrl.
Han forteller at ryggsykdom eller en nerve som har kommet i klem, er årsak.
- Det kan føles som hoftesmerte, men egentlig er det ryggen som er problemet. Derfor bør man alltid sjekke ryggen, hvis man utredes for hoftesmerter men ikke finner noe på røntgenbildet som forklarer smerten i hoften.
Mb. Calvée-Legg-Perthes
Rammer ifølge Legevaktshåndboken barn mellom 4 og 10 år. Ofte kortvarige, forbigående episoder med halting og lite/ingen smerte, etterfulgt av økende halting og klage på kne- eller hoftesmerter.
- En beinsykdom som gjør at beinet forsvinner. Finnes i flere styrker og ses oftere hos gutter, sier Röhrl.
Epifysiolyse av caput femoris
Rammer ifølge Legevaktshåndboken i aldersgruppen 10–16 år. Vanligvis snikende debut med lår-, hofte- og knesmerter. Vanligvis nedsatt bevegelighet. Rask kirurgisk behandling er nødvendig.
Caput femoris-nekrose hos voksne
Dump smerte i lyske, lår eller sete, og begrenset bevegelighet i hofte. Ifølge Legevaktshåndboken er langvarig kortikosteroidbehandling og alkohol risikofaktorer.
Snapping hip
Kan forekomme med eller uten smerter. Kan ha flere årsaker, blant annet at en muskel sklir over en beinkant eller infeksjon. Bevegelse hopper over beinkant.
Koksitt - Revmatiske sykdommer
- En stor gruppe er revmatikere. Kroppens eget immunforsvar angriper vevet i leddet og gir en betennelse. Det liker ikke brusken. Når du får betennelse, får ikke brusken næring og blir ødelagt. Da blir det smerter, sier Röhrl.
LES MER: Revmatiske sykdommer
Bursitis trochanterica
Også kjent som burstitt, slimposebetennelse i ledd. Forholdsvis vanlig hos eldre, mest hos kvinner. Kronisk smerte over laterale hofte.
Infeksjon i hofteledd
- Når bakterier kommer inn i hofteleddet. Hvis du har bakterier i blodet, kan bakteriene sette seg i hofteleddet. Forsvarsmekanismen i leddet er ikke så bra som i andre vev på grunn av manglende karr i brusken. Har bakterier satt seg fast i et ledd så heter det septisk artritt. Mest sett hos barn, men kan også forekommer hos voksne, sier Röhrl.
LES OGSÅ: Smerter i hofteleddsbøyeren - vanlig hos idrettsutøvere
Leddbetennelse: Hva kan være årsaken?
Behandling
Når man har ødelagt hofteleddet, kan dette behandles med en protese. Man bytter hoftekulen og den delen som er ødelagt i bekkenet, forteller Röhrl.
Hofteproteser gir god prognose.
- 95 prosent har en god hofte i 15 år. Dette er avhengig av alder. Jo yngre du er, desto større risiko er det for at du må skifte protesen, forklarer ortopeden.
Han forteller at hvis man har infeksjon i ett hofteledd med protese så er det en alvorlig komplikasjon. Oppdager man det tidlig (4 uker) så kan man eventuell redde protesen gjennom å skylle leddet skikkelig. Har infeksjonen stått lenge så må man dessverre fjerne protesen og behandle infeksjonen over lengre tid. Når infeksjonen er borte så kan man sette inn en ny protese. Dette er et langt behandlingsforløp og er krevende for pasienten.
Epifysiolyse hos barn behandles med operasjon. – Man må stoppe at den sklir videre, og trenger derfor en operasjon.
Ved muskulære smerter og senefestebetennelser trenger man ifølge Röhrl opptrening, best med veiledning av fysioterapeut. Massasje er sikkert deilig, men har ikke noe bevist langtidseffekt.
- Ved rygglidelser må man behandle årsaken med eller uten kirurgi, slik at ikke nerven kommer til skade. Og selvfølgelig må brokk og gynekologiske tilstander behandles individuelt.
Leddsmerter - hva kan være årsaken?
Når skal du oppsøke lege?
- Når du får hoftesmerter som kommer veldig plutselig. Det er uvanlig. Da kan det være en infeksjon som raskt må behandles, sier ortopeden.
Han forteller at det ikke nødvendigvis er graden på smerten som avgjør om det er alvorlig eller ikke.
Röhrl forteller at du bør oppsøke lege hvis du ikke kan bevege beinet, det er låst, eller du har hevelser.
Revisjon:
Revisjon 20.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Opprinnelig skrevet av Caissa Gjølbegr, journalist. 01.06.2016.