Smerter i ankelen kan komme av flere årsaker, enten akutt som ved en plutselig skade, eller mer kronisk som ved en feilbelastning over tid. Fot- og ankelsmerter stammer som regel enten fra knoklene, ligamentene og assosiert bindevev, muskler og sener eller ledd.
LES OGSÅ: Leddsmerter, hva kan være årsaken?
Ankelens anatomi
Foten vår består av hele 26 bein som danner 33 ledd. Assosiert til disse er over 100 ligamenter og en hel rekke ulike muskler med ulike funksjoner. Ankelleddet utgjøres av tre knokler - to knokler i leggen, leggbeinet (tibia) og skinnbeinet (fibula), samt ankelbeinet (talus). Ankelleddet er et svært viktig og mobilt ledd som bærer hele vår kroppsvekt - følgelig er ankelen et utsatt ledd som hyppig skades. Ankelen kan bevege seg i det vertikale plan oppover og nedover, samt med vridningsbevegelser utover (pronasjon) og innover (supinasjon).
Akutte årsaker til ankelsmerter:
Akutt, eller plutselig smerte i ankelen, vil som regel komme av et traume eller en stor overbelastning, og årsaken til smertene er ofte ganske åpenbar. Typisk vil slike akutte skader ofte gi en assosiert abrupt hevelse, rødme og nedsatt funksjon i ankelleddet. Ved større skader kan man også få en feilstilling i ankelen. Førstehjelp ved akutte ankelskader innebærer den klassiske RICE-metoden, som benyttes ved de fleste akutte skader av bevegelsesapparatet.
Brudd
Ankelbrudd (fractur) er vanlige og står for 15% av alle brudd. De skyldes ofte et vridningstraume / overtråkk, og hyppigst oppstår bruddet i “ankelkulene” som er de nedre ytterpunktene av knoklene fibula (utsiden) og tibia (innsiden) i ankelleddet - det absolutt hyppigste er fraktur i ytre ankelkul etter et overtråkk med foten innover (inversjonsskade), men ankelen kan skades på flere måter og skadene deles inn i typer avhengig av hvilke knokler og eventuelt ligamenter som er skadet. Inversjonsskader ser man for eksempel ved hopp eller løp der man lander med foten innoverbøyd.
Typisk vil man ved et ankelbrudd oppleve en akutt, kraftig ankelsmerte med stor assosiert hevelse og eventuelt misfarging, og man klarer ikke gå på foten. Legen vil ikke alltid klare å skille et ankelbrudd fra en forstuing som følge av overtråkk, men legen vurderer sannsynligheten for brudd etter hva som har skjedd og hvor i ankelen det gjør vondt - særlig om vedkommende ikke klarer å gå på foten må brudd mistenkes. Et ankelbrudd bekreftes vanligvis med et røntgenbilde, men av og til tas det en CT-undersøkelse for bedre kartlegging av skaden. Behandlingsalternativer inkluderer immobilisering av foten i gips eller ortose, eller kirurgisk operasjon der ankelen holdes sammen med skruer, pinner eller plater. Hvilken behandling som velges avhenger av type brudd og alvorlighetsgrad.
LES OGSÅ:
Forstuing
Forstuing er et begrep man bruker når ledd- og leddbånd strekkes for mye, slik at det gir en skade og påfølgende ankelsmerte og hevelse, men uten at det oppstår et benbrudd. Forstuing er en svært vanlig skade i ankelen (særlig inversjonsskader), som er et mobilt ledd som bærer mye kroppsvekt. Det er ikke alltid like enkelt å skille en forstuing fra et brudd, og de kan ofte oppleves som like vonde - ved tvil vil legen henvise pasienten til røntgen for å utelukke et brudd, da dette er viktig å fange opp med tanke på behandling. Behandling av forstuing / ankelligamentskade som ikke vurderes som brudd innebærer smertestillende medikamenter (NSAIDs) samt gradvis og tidlig mobilisering inntil smertegrensen etter eventuelt bruk av krykker noen dager i starten. Ved manglende bedring eller instabilitet som følge av skaden (tegn på vedvarende ligamentskade), bør man søke lege for videre behandling.
Kroniske årsaker til ankelsmerter:
Knoklene i ankelen så vel som ligamenter og andre assosierte strukturer kan rammes av sykdommer og lidelser ut over de akutte skadene. Årsakene til disse er gjerne mindre åpenbare, men vil ofte kunne skyldes feil- eller overbelastning over tid. Videre følger noen av de vanligste årsakene til mer langvarige smerter i ankelen:
Stressbrudd
Stressbrudd er belastningsrelaterte brudd som ofte kan forekomme i fotknokler, som naturlig nok er mye utsatt for belastning. Stressbrudd i ankelen er relativt sjeldne, men kan oppstå i ankelbeinet (talus) og omliggende knokler. Disse bruddene oppstår typisk grunnet repetert stress over lengre tid, og særlig hos idrettsutøvere som løpere og hoppere. Man opplever da ofte ganske akutte smerter som forverres ved belastning, og typiske funn er smerter ved berøring rundt bruddområdet, samt vil man ha problemer med å gå på foten. Stressbrudd kan være vanskelig å se med vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse i tidlig fase, og derfor kan det hende at det må tas MR eller CT for å avdekke diagnosen, eventuelt kan en type undersøkelse kalt scintigrafi gjøres.
Kronisk ankelinstabilitet
Kronisk ankelinstabilitet eller “ustabil ankel” er en vanlig tilstand som særlig rammer idrettsutøvere og innebærer hyppige ankelovertråkk der ankelen vrikkes uten at dette skyldes et utløsende traume. Tilstanden kan for eksempel skyldes manglende tilheling av tidligere ligamentskader eller at ligamentene har blitt strukket og følgelig er “slappe”. Ved undersøkelse finner legen typisk økte bevegelsesutslag i ankelleddet som ofte er nok til å stille diagnosen, men av og til kan det også bli aktuelt med røntgenundersøkelse for å utelukke andre årsaker. Behandlingen for de aller fleste er konservativ og innebærer fysioterapi og trening, men for noen få med uttalte plager vil kirurgi kunne være et alternativ. Videre oppfordres man til å forsøke unngå ytterligere overtråkk med å bruke gode sko, ankelteiping, samt unngå ulendt terreng.
Bruskskader i ankelen
Bruskskader i ankelen, såkalte osteokondrale skader, innebærer en skade av brusken i ankelleddet som kler knoklene i ledd og normalt bidrar til støtdemping. Brusk har dårlig evne til tilheling, noe som gjør at skader ofte kan gi langvarige problemer. Slike skader rammer typisk idrettsutøvere som driver med løp og hopp, og innebærer langvarige smerter i ankelen som ofte kan tilskrives en aktuell hendelse, typisk et overtråkk. I sjeldnere, mer alvorlige tilfeller kan en bruskbit løsne i leddet, denne kan kile seg fast og gi låsninger i ankelen. Smertene ved bruskskader i ankelen kommer med bevegelse, og kan sitte fremme eller bak i ankelen avhengig av hvor brusken er skadet. Diagnosen kan være vanskelig å stille så lenge ikke låsninger foreligger, men CT eller MR, eventuelt artroskopi, kan som regel bekrefte diagnosen og kan skille mellom ulike alvorlighetsgrader. Vanligvis innebærer behandlingen immobilisering, men ved en løsnet bruskbit er operasjon ofte nødvendig.
Syndesmoseskade
Syndesmosen er en kraftig bindevevsstruktur i relajson til ankelleddet som holder leggbeina (tibia og fibula) sammen, og som er viktig for ankelleddets stabilitet. Ved skader, og særlig ankelovertråkk kan syndesmosen skades, noe som vil kunne gi smerter over fremsiden av ankelen, særlig ved aktivitet. Legen kan ved undersøkelse få ytterligere mistanke om syndesmoseskade dersom klemming på overleggen like under kneet gir smerter i syndesmoseområdet. Behandling av et skadet syndesmoseligament innebærer vanligvis avlastning i en viss tid, normalt 6-8 uker, men i sjeldne tilfeller må skaden fikseres kirurgisk. Prognosen ved tilstanden er god og de fleste oppnår full tilheling.
Synovitt i ankelleddet
Synovialhinnen er navnet på den tynne hinnen som kler innsiden av leddene våre og produserer synovia, en viskøs væske i ledd som bidrar til å redusere friksjonen innad i leddet ved bevegelse. Synovitt er betegnelsen på en betennelsestilstand i denne hinnen. Tilstanden er ikke sjelden og kan oppstå i ankelleddet for eksempel ved blødninger i leddet eller ved skader av ankelligamenter. Typisk er symptomene belastningsrelaterte smerter som kan kjennes flere steder i ankelen. Tilstanden kan være vanskelig å påvise klinisk, men bildeundersøkelser vil kunne gi mistanke om tilstanden. Injeksjon av lokalbedøvelse i leddet vil ved smertefrihet kunne bekrefte diagnosen.
Artritt
Artritter er leddbetennelser som kommer som følge av revmatiske sykdommer, en stor gruppe lidelser som blant annet inkluderer leddgikt (revmatoid artritt), urinsyregikt og psoriasisartritt. Ankelleddet rammes ikke så ofte av disse tilstandene, og er sjelden det første stedet der sykdommen manifesterer seg. Symptomene innebærer smerter, hevelse, nedsatt funksjon i leddet i ankelleddet såvel som andre ledd. Som regel er grunnlidelsen allerede kjent fra før, men diagnostikken av disse tilstandene gjøres blant annet ved ulike blodprøver som indirekte eller direkte viser dannelse av såkalte autoantistoffer, som er et tegn på at kroppen angriper eget vev. I noen tilfeller vil det være aktuelt å aspirere leddvæske fra leddet for å ta prøve av denne. Behandlingen innebærer først og fremst en behandling av grunnsykdommen, som varierer med sykdom og alvorlighetsgrad.
Artrose
Artrose, bedre kjent som slitasjegikt, innebærer degenerative forandringer i ledd. Dette kan også ramme ankelleddet, selv om det er adskillig vanligere å få dette i for eksempel hofte- og kneledd. Symptomene på artrose er smerter ved belastning, hevelser og nedsatt funksjon og innskrenkede bevegelsesutslag i leddet. Diagnosen stilles basert på funn på røntgenbilder, som viser typiske tegn på at brusken i leddet er nedslitt og at leddspalten (avstanden mellom knoklene som adskilles av leddet) er redusert. Behandlingen av artrose vil for de fleste innebære smertestillende medikamenter, fysioterapi og trening / styrking av muskulaturen rundt leddet. Unntaksvis vil kirurgi være et alternativ.
LES OGSÅ: De første symptomene på leddgikt
Andre ankeltilstander
Noen andre tilstander som kan gi smerter i ankelområdet:
- Komplekst regionalt smertesyndrom
- Nerveinnklemming / nervesmerter
- M. tibialis posterior syndrom
Kilder: Legehandboka.no, Lvh.no, lvh.no