Skulderen fester armen til overkroppen via skulderbladet. Skuldrenes hovedoppgave er å sørge for at hendene plasseres der vi ønsker.

Sammen med bevegelsesutslaget i selve skulderleddet, beveger skulderen seg også som resultat av samtidig bevegelse i skulderbladet og skulderbuen. Skulderbladet glir mot brystkassa på baksiden, og kan dreies utover og slik at leddskålen i skulderleddet peker oppover. Skulderbuen kan bevege seg som en enhet takket være ledd mot brystbeinet og kragebeinet.

Skuldersmerter er en nokså vanlig tilstand, og det kan være mange ulike årsaker til dette.

Et bevegelig kuleledd

Skulderleddet er et kuleledd. Leddhula sitter på toppen av overarmsbeinet, og er relativt stor. Leddskålen, som er en del av skulderbladet, er ganske liten, men blir noe større takket være en leddleppe av brusk som omslutter den.

Leddskålen dekker bare en tredel av leddhodet. En slik konstruksjon, sammen med en romslig leddkapsel, gjør at skulderleddet er så bevegelig.

Skulderen kan beveger i flere retninger – strekk og bøy, innover og utover, rotasjon og i sirkel.

Benstrukturer, leddbånd og muskler bidrar til at skulderkula holdes seg på plass i leddskåla.

Skulderblad og kragebein

Skulderbladet er en flat knokkel som ligger tett inntil brystkassa på baksiden. I tillegg til leddskåla i skulderleddet, har skulderbladet flere andre viktige funksjoner. Det er utspring og feste for mange viktige muskler.

Skulderbladet har flere viktige benutspring hvor leddbånd og sener fester seg. To av disse ligger like ved skulerleddet, og er med på å danne en strukturell stabilitet.

Kragebeinet er lett å se og kjenne der det ligger like under huden. Armen har sin benete forbindelse til resten av kroppen via krage- og brystbeinet. Kragebeinet holdet skulderleddet ut fra overkroppen og forhindrer at leddet faller framover og nedover.

Mange viktige muskler

Muskelen som omslutter skulderen kalles for deltamuskelen, og er den som gir skulderen en avrundet kontur. Normalt er dette en sterk og robust muskel, som bidrar i de fleste bevegelsene i skulderleddet. Spesielt viktig er muskelen når armen skal føres utover og framover.

Nærmere leddet sitter det flere mindre muskler som er helt sentrale for skulderfunksjonen. «Rotatorcuffen» kalles en gruppe av muskler som har sener som ligger helt inntil leddet. Disse musklene gjør at skulderen kan beveges utover og i rotasjon, men er også veldig viktige for å stabilisere skulderkula i leddskåla. I tillegg går den ene bicepssenen gjennom skulderleddet, og bidrar også bevegelse og stabilitet.

Ved bevegelse i skulderbuen skjer det alltid en samtidig bevegelse i leddene som kragebeinet dannet mot brystbeinet og skulderbladet. Når skuldrene løftes opp, beveger brystbeinet seg samtidig nedover.

VANLIGE TILSTANDER I SKULDEREN

Skulder ut av ledd

Flere av de vanligste plagene i skulderen kan tolkes som et resultat av den store bevegeligheten i leddet. Skulder ut av ledd (luksasjon) et naturlig resultat av dette.

Skuldersmerter – hva kan årsaken være?

Til sammenlikning er luksasjon av et normalt hofteledd, et annet av kroppens kuleledd, svært sjelden å se. Dette er fordi dette leddet har meget høy stabilitet, plant annet fordi leddskålen omslutter store deler av hoftekula.

Skulderluksasjon inntreffer oftest som et resultat av et fall. Skulderkula glipper da på utsida av leddskåla. Leddkapselen i skulderen er forsterket av senefibre i store deler av omkretsen, men mangler forsterkning nedover. Dermed har skulderleddet er svakt punkt her, og de fleste luksasjonene skjer denne veien. Leddkula ledder seg som regel på ned- og framsiden av leddskåla.

Når skulderen er ute av stilling, er leddet vanskelig og smertefullt å bevege. I tillegg til en karakteristisk sykehistorie får man mistanke om denne skaden ved å se en endret kontur av skulderen. Diagnosen settes ved hjelp av røntgen. Det kan være viktig å ta røntgenundersøkelse får skulderen dras på plass for å utelukke andre skader, for eksempel en bruddskade.

Pasienter som har hatt skulderen ut av ledd, kan ha effekt av trening og fysioterapi for å forhindre nye luksasjoner. En del bør utredes med MR i etterkant, eventuelt ultralyd, for å se etter skader etter luksasjonen.

Skulderluksasjoner kan blant annet gi brudd, skade av sener og skade av leddleppa.

Skade av en nerve som ligger i nærheten av leddet er ikke uvanlig. Denne kan skades både i forbindelse med selve luksasjonen og når skulderleddet settes på plass igjen.

Mange smertetilstander i skulder

Slitasjeforandringer kan oppstå i alle ledd i kroppen. Leddet mellom kragebeinet og skulderbladet er et av de vanligste stedene å få slitasjegikt (artrose). Hovedsymptomene på artrose er stivhet og smerter.

Artrose i skulder kan gi smerte og stivhet

Betennelse i én eller flere av senene omkring skulderleddet er en annen vanlig skulderlidelse. Spesielt vanlig er dette i senen i rotatorcuffen som er ansvarlig for å bevege skulderen utover (m. supraspinatus).

Rundt skulderen ligger det flere slimposer. Betennelse i én eller flere av disse er disse er også relativt vanlig. Betennelse i en slimpose som sitter mellom leddhodet og et benutspring fra skulderbladet (som lager «taket» i skulderleddet) henger sannsynligvis sammen begrepet inneklemmingssyndrom. Ved denne tilstanden er det smertefullt å bevege skulderen ut til siden.

Leddkapselen kan også bli betent. Skulderen blir da naturligvis stiv. «Frossen skulder» er et begrep som brukes om denne tilstanden, og kan komme både av seg selv og etter skade.

Bekhterevs gir snikende symptomer

Bruddskader i skulderen

Brudd i skulderen ses både hos barn, voksne og eldre. En av de vanligste bruddtypene hos barn og unge er kragebeinsbrudd. Skaden ses ofte hos utøvere som driver med kontaktidrett eller sykling. Diagnosen settes ved hjelp av ordinært røntgenbilde. De aller fleste kragebeinsbrudd kan gro av seg selv uten operasjon, også hos personer med høye funksjonskrav.

Når overarmsbeinet brekker, skjer dette som regel øverst, like under leddhodet . Denne bruddtypen er særlig vanlig hos eldre, og er et typisk brudd som resultat av benskjørhet. Diagnosen settes ved hjelp av røntgen. Når operasjon er aktuelt, tas det ofte en CT-undersøkelse, men de fleste av disse bruddtypene blir bra uten operasjon. Ved stor feilstilling gjøres det som regel en operasjon hvor det opereres inn plate og skruer. Dersom leddholdet er svært ødelagt, kan det være aktuelt å erstatte skulderleddet med en protese.

Brudd i skulderbladet er mindre vanlig, og kommer oftest etter skader med høy energi. Når slike brudd mistenkes, tas det som regel en CT-undersøkelse for å kartlegge bruddmønsterets og for å legge en behandlingsplan. De aller fleste pasienter med brudd i skulderbladet blir bra av seg selv.

Kilder:

1. Cappelen Akademisk Forlag 2004. Menneskets funksjonelle anatomi.

2. Senter for idrettsskadeforskning, skadefri.no. Diverse artikler.

3. Gyldendal Norsk Forlag, 2014. Allmennmedisin