Severs sykdom gir barn smerter i hælen

Klager barnet over vondt i hælen? Går barnet på tå for å unngå smerte? Dette kan være symptomer på severs sykdom.

SYMPTOM PÅ SEVERS: Hvis barnet går på tå for å avlaste hælen, kan man mistenke Severs sykdom, eller en annen tilstand i foten. Oppsøk lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SYMPTOM PÅ SEVERS: Hvis barnet går på tå for å avlaste hælen, kan man mistenke Severs sykdom, eller en annen tilstand i foten. Oppsøk lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Severs sykdom kalles også morbus Severs eller apofysitis calcanei på latinsk. Det er barn som rammes og hælsmerter er symptomet. Smertene oppstår i hælens vekstsone i den delen av et ben der lengdeveksten skjer hos barn, på bakre del av hælen der akillessenen fester seg. Rask lengdevekst og mye fysisk aktivitet gir økt risiko for Severs.

Årsak til Severs sykdom

Tilstanden Severs sykdom er vanligst blant barn og skyldes overbelastning der akillessenen fester seg i brusk og ben i vekstsonen på hælen - ved aktiviteter som løping og hopping påføres denne delen gjentatte små traumer i form av drag fra senen. (1)

Boys and girls from age eight to 14 most commonly have Sever’s disease. Boys are slightly more likely to develop the condition than girls. Groups with a higher risk of Sever’s disease include children and adolescents who: Frequently run and jump, especially on hard surfaces. Participate in high-impact sports, such as gymnastics, volleyball and basketball. Are overweight or obese. Wear shoes that don’t support their feet or aren’t appropriate for their activities.

Enkelt forklart kan man si at veksten av bein og senefeste er i utakt. Når begge deler er ferdig utviklet, vil problemet forsvinne.

Når barnet er ferdig utvokst, vil problemet bli borte. Severs sykdom er på mange måter lik Schlatters sykdom, en annen sykdom som forårsaker smerte i kneet på grunn av de samme mekanismer.

SEVERS SYKDOM: Det oppstår en betennelse der akillessenen fester seg i brusk og ben i vekstsonen på hælen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SEVERS SYKDOM: Det oppstår en betennelse der akillessenen fester seg i brusk og ben i vekstsonen på hælen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Utbredelse av Severs sykdom

Dette er en vanlig tilstand hos barn. Severs sykdom opptrer hyppigt hos barn i alderen 8 til 11 år. (1) Noe hyppigere hos gutter enn jenter (3)

Kan voksne få Severs?

Nei, dette er en sykdom som bare rammer barn og unge. Det er flere tilstander som kan gi hælsmerter hos voksne. Typisk blir smertene verre ved aktivitet og bedre ved hvile hos voksne med hælsmerter. For barn med Severs er det motsatt.

LES OGSÅ: Senebetennelse

Symptomer på Severs sykdom

Dragene på senen kan gi irritasjon og betetennelse i området, samt av og til også mindre brudd og skjelettforandringer som kan påvises på røntgen.

Noen barn kan i perioder gå på tærne for å unngå hælsmertene, det er vanlig symptom ved Sevres sykdom.

Hælsmertene forekommer på begge hæler samtidig hos ca. 60% av alle som plages.

Har barnet smerter i midtre del av foten, eller mot innsiden, kan det være tegn på Køhlers sykdom.

Diagnosen

Diagnosen Severs sykdom kan ofte stilles av legen basert på symptomer alene, men av og til tas røntgen som noen ganger kan vise typiske forandringer.

Behandling av Severs sykdom

Behandlingen innebærer som regel avlasting og å unngå særlig smertefulle aktiviteter, utprøving av bedre skotøy, tøyeøvelser samt eventuelt forsøke betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs).

Såler som støtter foten og strekkeøvelser er andre tiltak som lege eller fysioterapeut kan veilede deg i. (4)

Prognose og varighet

Severs sykdom er ganske uskyldig med en god prognose. Varighet varierer. Vekstsonen lukkes og området blir mer robust omkring 15-årsalderen.

Kilder:

Kilder 1) UpToDate 2) Lommelegen, hælsmerter 3) Emedisine.Medshape.com 4) Cleveland Cllinic: Sever’s disease
Revisjon 25.02.2022 av Lofthus.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer