Senebetennelse, tendiopati

Senebetennelse er kroppens måte å forsvare seg mot en skade eller overbelastning.

SENER: Senene binder muskler og skjelett sammen. Her har det blitt rifter og betennelser i en sene i albuen. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
SENER: Senene binder muskler og skjelett sammen. Her har det blitt rifter og betennelser i en sene i albuen. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er senebetennelse?

Senebetennelse er en betennelsesreaksjon i en sene. Sener binder muskler til skjelettet og gjør at vi kan bevege oss. Senebetennelse er kroppens måte å forsvare seg mot en skade eller overbelastning. Senebetennelse kalles i det medisinske fagspråket for tendinopati. Tendinopati er samlebegrepet som omfatter sykelige prosesser som kan oppstå i vevet i og omkring en sene.

Risikogrupper

Mennesker som utfører monotone bevegelser på arbeidsplassen, idrettsutøvere og mosjonister med ensidig trening, er mest utsatt for senebetennelse.a

Kronisk eller akutt?

Senebetennelse kan være akutt eller kronisk, og behandlingen vil være forskjellig.

  • Tenditt: Senebetennelse som starter akutt kalles det tendinitt. Smertene oppstår for eksempel etter en lang løpetur eller gåtur. En akutt overbelastning som gir skadet senevev.
  • Tendinose: Betegnelse på en kroniske senebetennelser som hovedsakelig kjennetegnes av degenerative seneforandringer. (1)

Hvor i kroppen kan vi få senebetennelser?

I prinsippet kan du få senebetennelse i alle senene i kroppen. Her er noen av de vanligste typene senebetennelser

SENER I KNEET: De lyserøde strukturene på bildet er sener i kneet. De røde strukturene er muskler, og de grå strukturene på bildet er leddbånd. Sener er supersterke fibre, men kan likevel bli skadet av repeterende overbelastning. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock.
SENER I KNEET: De lyserøde strukturene på bildet er sener i kneet. De røde strukturene er muskler, og de grå strukturene på bildet er leddbånd. Sener er supersterke fibre, men kan likevel bli skadet av repeterende overbelastning. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Symptomer på akutte senebetennelser

Ved akutte senebetennelser kan området rundt den irriterte senen blir hovent, varmt, vondt og huden kan bli rød. Smerten vil først være lett, men øke i styrke hvis du ikke letter belastningen. Etter hvert vil du også kjenne smerten når du hviler, og om natten

Symptomer ved kroniske senebetennelser

Symptomene er smerter som varer i uker og måneder. Smerte utløses av bevegelse.

  • Dyp verkende smerte
  • Senen kan bli fortykket og det kan kjennes ut som kram snø når man tar på den.
  • Stivhet og tap av elastisitet.

Årsak

Det er overbelastning og repeterende aktivitet som er årsaken til belastningsskaden. Ensidig belastning og trening gir risiko for utvikling av senebetennelser.

LES MER: Derfor får du senebetennelser

Behandling

Med ro og hvile vil de fleste bli helt friske av en akutt senebetennelse i løpet av to uker. Hvis du ikke er bedre etter noen uker bør du oppsøke lege.

En fysioterapeut kan også vurdere senebetennelsen din og gi deg øvelser som kan hjelpe.

NSAIDer hjelper mot smerte, men vil ikke kurere senebetennelsen.

Behandling kommer an på om det er en akutt eller kronisk type senebetennelse du har, og hvor i kroppen den problematiske senen er. Følg linkene overfor for å lese om behandlingen til de ulike senebetennelsene.

Kilder

1) Fysionett: Tendiopati 2) Helsenorge: Senebetennelser 3) SML.no: Tendiopati 4) Lommelegen: Derfor får du senebetennelse

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer