Senebetennelse rundt håndleddet

Smerter i håndleddet kan skyldes senebetennelse. Slik kan du bli kvitt plagene.

HÅNDLEDD: Anatomisk bilde av muskler og sener i arm og håndledd. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
HÅNDLEDD: Anatomisk bilde av muskler og sener i arm og håndledd. Foto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Mange av musklene som virker i hånda er plassert i underarmen. Fra underarmen passerer det derfor mange sener på vei mot hånda. Kroppen er konstruert på denne måten for å sikre at håndleddet og hånda skal være slanke strukturer, slik at de er lettere å bruke.

Alle sener kan bli betente, også i håndleddet. Betennelse i muskler og sener kommer som regel av feil- eller overbelastning over en viss tid, samt at muskulaturen og senene ikke får tid til «å hente seg inn» etter kraftige anstrengelser.

Hvordan stilles diagnosen?

Senebetennelse er karakterisert ved at det foreligger vedvarende, lokalisert smerter over senen(e) og/eller der senene fester seg til ben. Senene kan bli tykkere. Som regel gjør det vondt ved bruk av senen og muskelen den tilhører, spesielt når man må bruke stor kraft.

Senebetennelse er en klinisk diagnose, det vil si at diagnosen kan settes uten at det gjøres tilleggsundersøkelser med blodprøver eller røntgenundersøkelser. Ultralyd brukes en del i diagnostikken, fordi undersøkelsen både er billig og enkel og gjøre for en som har erfaring. MR vil også vise betennelsesforandringer i senevevet, men dette er lite brukt fordi undersøkelsen er dyr og ressurskrevende.

LES OGSÅ: Håndleddsbrudd

Betennelse i strekkesene

En strekkemuskel i håndleddet gir oftere senebetennelse enn andre. Håndleddstrekkeren på lillefingersiden (musculus extensor carpi ulnaris) er en lang, tynn muskel som har sitt utspring på utsida av albuen. Senebetennelse i denne muskelen ved utspringet, bedre kjent som tennisalbue.

I den andre enden fester denne muskelen på håndbaken. I tillegg til å strekke i håndleddet, kan muskelen også være med på å bøye håndleddet mot lillefingersiden.

Repeterende bøye- og strekkebevegelser i håndleddet kan utløse betennelse der hvor senen passerer sin senetunnel. Personer som driver med rekkertsport er spesielt utsatt for betennelse i senen her, men også personer som jobber mye på datamaskin.

MUSKEL SOM KAN SKAPE PROBLEMER: Muskelen har senefester i albue og håndleddet. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock
MUSKEL SOM KAN SKAPE PROBLEMER: Muskelen har senefester i albue og håndleddet. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Sykdommen er selvbegrensende, og behandlingen er derfor symptomlindring. Avlastning, eventuelt ved hjelp av en håndleddsskinne, og eventuelt betennelsesdempende medisiner er førstevalget. Dersom plagene er store og varer over lang tid, kan kortisoninjeksjon forsøkes. Noen ganger må man ty til operasjon for å hjelpe pasientene.

Sene ut av stilling

Senen til håndleddstrekkeren på lillefingersiden kan også flytte seg fra sin vanlige posisjon ved håndleddet. Dette er vanligere hos sportsutøvere, blant annet rekkertsport rekkertsport. Ved denne tilstanden kan pasientene kjenne at det «klikker» i håndleddet ved bestemte bevegelser.

Som regel går tilstanden over av seg selv ved hjelp av avlastning og eventuelt smertestillende og/eller betennelsesdempende medisiner. Det kan være aktuelt å holde håndleddet i en bestemt stilling i behandlingstida ved hjelp av en skinne eller en gips. Dersom ikke dette hjelper, kan det være aktuelt med kirurgi.

Dersom denne tilstanden mistenkes, bør pasientene henvises til en håndkirurg for diagnostisering og behandling.

De Quervains tenosynovitt

På strekkesiden ved håndleddet er senene organisert under et senebånd, som igjen er delt inn i flere små «tunneler.»

Nærmest tommelen befinner det seg en tunnel som inneholder to sener skal sørge for at tommelen strekkes og beveges vekk fra håndflata.

En betennelse i senene der de passerer denne senetunnelen, er kjent som de Quervains tenosynovitt. Sykdommen er ble først beskrevet av den sveitsiske legen Fritz de Quervain i 1895.

Hva som forårsaker betennelsestilstanden er ikke helt sikkert. Mulige årsaker kan være overbelastning av de aktuelle senene, hormonelle årsaker og væskeopphopning i kroppen.

Sykdommen er en relativt vanlig årsak til smerter i håndleddet blant voksne. Vanligst er den hos personer mellom 30 og 50 år. Pasientene klager over smerter i håndleddet på tommelsiden. Diagnosen baseres på sykehistorien og undersøkelse. Når pasientens håndledd bøyes mot lillefingersiden, gjenskapes de karakteristiske smertene i senetunnelen. Ultralyd kan være til hjelp.

TEGN PÅ BETENNELSE: Ved senebetennelsen De Quervains tenosynovitt vil denne bevegelsen forårsake smerte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
TEGN PÅ BETENNELSE: Ved senebetennelsen De Quervains tenosynovitt vil denne bevegelsen forårsake smerte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Sykdommen går som regel over av seg selv etter noe tid, som regel innen et år. Hovedprinsippet for behandlingen er derfor å lindre symptomene. En tilpasset skinne kan forsøkes for å gi smertelette og avlastning. Betennelsesdempende medisiner kan forsøkes. Iblant kan det hjelpe å sette kortisonsprøyte.

Kirurgi er i utgangspunktet forbeholdt de pasientene som ikke har effekt av øvrige behandlingstiltak. Ved operasjonen åpnes senetunnelen hvor senene passerer. Som regel forsvinner symptomene gradvis etter operasjonen, men det kan ta flere uker før plagene forsvinner.

Kilder:

1. UpToDate. Overview of overuse (persistent) tendinopathy. Februar 2019.

2. UpToDate. Evaluation of the adult with subacute or chronic wrist pain. Mars 2017.

3. UpToDate. de Quervain tendinopathy. Desember 2017.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer