Mange av musklene som virker i hånda er plassert i underarmen. Fra underarmen passerer det derfor mange sener på vei mot hånda. Kroppen er konstruert på denne måten for å sikre at håndleddet og hånda skal være slanke strukturer, slik at de er lettere å bruke.
Alle sener kan bli betente, også i håndleddet. Betennelse i muskler og sener kommer som regel av feil- eller overbelastning over en viss tid, samt at muskulaturen og senene ikke får tid til «å hente seg inn» etter kraftige anstrengelser.
Hvordan stilles diagnosen?
Senebetennelse er karakterisert ved at det foreligger vedvarende, lokalisert smerter over senen(e) og/eller der senene fester seg til ben. Senene kan bli tykkere. Som regel gjør det vondt ved bruk av senen og muskelen den tilhører, spesielt når man må bruke stor kraft.
Senebetennelse er en klinisk diagnose, det vil si at diagnosen kan settes uten at det gjøres tilleggsundersøkelser med blodprøver eller røntgenundersøkelser. Ultralyd brukes en del i diagnostikken, fordi undersøkelsen både er billig og enkel og gjøre for en som har erfaring. MR vil også vise betennelsesforandringer i senevevet, men dette er lite brukt fordi undersøkelsen er dyr og ressurskrevende.
LES OGSÅ: Håndleddsbrudd
Betennelse i strekkesene
En strekkemuskel i håndleddet gir oftere senebetennelse enn andre. Håndleddstrekkeren på lillefingersiden (musculus extensor carpi ulnaris) er en lang, tynn muskel som har sitt utspring på utsida av albuen. Senebetennelse i denne muskelen ved utspringet, bedre kjent som tennisalbue.
I den andre enden fester denne muskelen på håndbaken. I tillegg til å strekke i håndleddet, kan muskelen også være med på å bøye håndleddet mot lillefingersiden.
Repeterende bøye- og strekkebevegelser i håndleddet kan utløse betennelse der hvor senen passerer sin senetunnel. Personer som driver med rekkertsport er spesielt utsatt for betennelse i senen her, men også personer som jobber mye på datamaskin.
Sykdommen er selvbegrensende, og behandlingen er derfor symptomlindring. Avlastning, eventuelt ved hjelp av en håndleddsskinne, og eventuelt betennelsesdempende medisiner er førstevalget. Dersom plagene er store og varer over lang tid, kan kortisoninjeksjon forsøkes. Noen ganger må man ty til operasjon for å hjelpe pasientene.
Sene ut av stilling
Senen til håndleddstrekkeren på lillefingersiden kan også flytte seg fra sin vanlige posisjon ved håndleddet. Dette er vanligere hos sportsutøvere, blant annet rekkertsport rekkertsport. Ved denne tilstanden kan pasientene kjenne at det «klikker» i håndleddet ved bestemte bevegelser.
Som regel går tilstanden over av seg selv ved hjelp av avlastning og eventuelt smertestillende og/eller betennelsesdempende medisiner. Det kan være aktuelt å holde håndleddet i en bestemt stilling i behandlingstida ved hjelp av en skinne eller en gips. Dersom ikke dette hjelper, kan det være aktuelt med kirurgi.
Dersom denne tilstanden mistenkes, bør pasientene henvises til en håndkirurg for diagnostisering og behandling.
Vondt i albuen – hva kan årsaken være?
De Quervains tenosynovitt
På strekkesiden ved håndleddet er senene organisert under et senebånd, som igjen er delt inn i flere små «tunneler.»
Nærmest tommelen befinner det seg en tunnel som inneholder to sener skal sørge for at tommelen strekkes og beveges vekk fra håndflata.
En betennelse i senene der de passerer denne senetunnelen, er kjent som de Quervains tenosynovitt. Sykdommen er ble først beskrevet av den sveitsiske legen Fritz de Quervain i 1895.
Hva som forårsaker betennelsestilstanden er ikke helt sikkert. Mulige årsaker kan være overbelastning av de aktuelle senene, hormonelle årsaker og væskeopphopning i kroppen.
Sykdommen er en relativt vanlig årsak til smerter i håndleddet blant voksne. Vanligst er den hos personer mellom 30 og 50 år. Pasientene klager over smerter i håndleddet på tommelsiden. Diagnosen baseres på sykehistorien og undersøkelse. Når pasientens håndledd bøyes mot lillefingersiden, gjenskapes de karakteristiske smertene i senetunnelen. Ultralyd kan være til hjelp.
Sykdommen går som regel over av seg selv etter noe tid, som regel innen et år. Hovedprinsippet for behandlingen er derfor å lindre symptomene. En tilpasset skinne kan forsøkes for å gi smertelette og avlastning. Betennelsesdempende medisiner kan forsøkes. Iblant kan det hjelpe å sette kortisonsprøyte.
Kirurgi er i utgangspunktet forbeholdt de pasientene som ikke har effekt av øvrige behandlingstiltak. Ved operasjonen åpnes senetunnelen hvor senene passerer. Som regel forsvinner symptomene gradvis etter operasjonen, men det kan ta flere uker før plagene forsvinner.
Kilder:
1. UpToDate. Overview of overuse (persistent) tendinopathy. Februar 2019.
2. UpToDate. Evaluation of the adult with subacute or chronic wrist pain. Mars 2017.