Senebetennelse og muskelbetennelse rundt hoften

Smerter og ubehag rundt hofteleddet er relativt vanlig hos voksne. Vedvarende plager kan skyldes sene- og eller muskelbetennelse.

SMERTER: Hoftesmerter er vanlig også blant fysisk aktive. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SMERTER: Hoftesmerter er vanlig også blant fysisk aktive. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

De fleste smertefulle tilstandene rundt hofteleddet, kan kategoriseres som akutte og kroniske. Ved noen sykdomstilfeller, er det ikke alltid like enkelt å skille mellom akutt og kronisk. For en lege vil det være viktig å forsøke å kategorisere hoftesmertene på denne måten. Sammen med sykehistorien og en strukturert undersøkelse, vil man komme nærmere svaret på hva smertene rundt hoften kommer av.

Dersom det er en fysisk aktiv person som har smerter og ubehag rundt hoften, er det sannsynlig at dette dreier seg om plager fra muskler og sener.

HOFTA: Anatomisk bilde av hoften. Bilde: Shutterstock / NTB Scanpix / Lommelegen (red)
HOFTA: Anatomisk bilde av hoften. Bilde: Shutterstock / NTB Scanpix / Lommelegen (red) Vis mer

Hva er senebetennelse?

Alle sener i kroppen kan bli betente, og senebetennelse ved hoften er relativt vanlig ettersom det senene her er utsatt for stor belastning. Betennelse i muskler og sener kommer som regel av feil- og/eller overbelastning over en viss tid. Muskulaturen og senene ikke får tid til å «hente seg inn» etter gjentatte anstrengelser. Kroppen reagerer på dette med å starte en betennelsesreaksjon.

Senebetennelse er karakterisert ved at det foreligger vedvarende, lokalisert smerte over den aktuelle senen og/eller der senene fester seg til ben. Senene kan bli tykkere. Som regel gjør det vondt ved bruk av senen og muskelen den tilhører, spesielt når man må bruke stor kraft.

Senebetennelse er en klinisk diagnose, det vil si at diagnosen kan settes uten at det gjøres tilleggsundersøkelser med blodprøver eller røntgenundersøkelser. Ultralyd brukes en del i diagnostikken, fordi undersøkelsen både er billig og enkel og gjøre for en som har erfaring. MR vil også vise betennelsesforandringer i senevevet, men dette er lite brukt fordi undersøkelsen er dyr og ressurskrevende.

Forstrekking eller rift

Dersom plagene er akutt innsettende kan det dreie seg om en overbelastning av en spesifikk sene- og/eller muskel – som på godt norsk kan kalles «strekk». Ofte er det snakk om en overbelastningsskade med gjentakende bevegelser.

Tilstandene arter seg som en betennelsestilstand i muskel- og seneapparatet, og det kan være snakk om forstrekking og/eller rift i muskel eller sene.

Slike plager kan for eksempel være lokalisert på innsida av låret, helt opp mot lysken. Da er årsaken smerter i muskelgruppen som sørger for å føre beinet innover. Typisk er det utløsende at pasienten har gjennomført gjentakende side-til-side-bevegelser, sprintet eller ført beinet med stor kraft utover.

Ved undersøkelse er det smertefullt ved berøring av de betente strukturene, og dersom man presser beinet innover mot motstand forverres smertene.

Flere typer «strekkskader»

Muskel- og/eller senesmerte kan også være lokalisert rett foran hoften, og da er det som regel en del av den fremre lårmuskelen og/eller dens sene som er affisert. Skademekanismen er også her som regel gjentatte bevegelser eller retningsforandringer under løp, men skaden kan også inntreffe idet man lander etter et hopp. Smertene forverres når pasienten bøyer mot motstand i hofteleddet.

Dersom denne typen muskel- eller senesmerter oppstår på baksiden av låret, er det som regel hamstringsmuskulaturen som er rammet. Skaden inntreffer typisk under spurting eller bakkeløp.

Ved denne typen «strekkskader» kan diagnosene stilles uten tilleggsundersøkelser. Ultralyd kan eventuelt være til hjelp. MR er sjelden nødvendig.

Trokantersyndrom

Muskler gir mulighet for kroppsbevegelse fordi musklenes sener er festet i knokler i begge ender. Idet musklene trekker seg sammen, drar de i knoklene via senene. Som regel fester senene på benframspring. Slike «benkuler» finnes det mange av i kroppen.

Hos de aller fleste er det enkelt å kjenne den store lårbensknuten (trokanter major) på utsida av hoften. Trokanter er utspring og feste for viktige hofte- og lårmuskler, blant annet for deler av setemuskulaturen.

Et smertesyndrom rundt den store lårbensknuten er en velkjent tilstand som er relativt vanlig – det såkalte trokantersyndromet. Smertene er lokalisert ved eller rundt lårbensknuten og det er som regel ømt ved berøring her. Smertene forverres som oftest ved løping eller under trappegange.

Årsaken til smertene er betennelse i senene til én eller flere av setemusklene som fester til lårbensknuten. Tidligere antok man at smertene ved den store lårbensknuten var forårsaket av betennelse i en slimpose som ligger plassert her, men undersøkelser har vist at det langt oftere er en betennelsestilstand i senene.

Riktignok er det ikke helt sjelden at pasientene har en slimposebetennelse i tillegg, men dette anses som regel ikke som hovedårsaken til smertesyndromet.

Som for de andre betennelsestilstandene rundt hoften, er det som regel overbelastning som er årsaken.

Les mer om trokantersyndrom

Langdistansekne

Langdistansekne, også kalt løperkne, er en betennelsestilstand i senebåndet som går fra hofteregionen til utsida av kneet. Vanligvis plages pasientene av smerter ved kneet ved denne tilstanden, men av og til kan plagene sitte høyere opp på låret – mot hofteregionen.

Som navnet på tilstanden antyder, er dette en plage som vanligvis oppstår hos personer som har driver med utholdenhetsidretter.

Behandling

Tilstandene som beskrives her, er som oftest selvbegrensende. Dette betyr at de går over av seg selv, og trenger derfor ingen eller bare symptomatisk behandling. Avlastning, fysioterapi og opptrening er førstevalget i behandlingen.

I tillegg kan betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) forsøkes. Ved trokantersyndrom kan det være aktuelt å sette en injeksjon med steroider. Prognosen ved disse tilstandene er god.

Brudd

Ved smerter rundt hoften uten at det er skjedd en fallulykke eller annen skade, er de nevnte muskel- og seneplagene vanlige tilstander. Men det finnes også andre tilstander som kan gi smerter.

For eksempel kan årsaken ved akutt innsettende smerter være et stressbrudd, selv om dette er relativt sjelden. Brudd i lårhalsen skjer som regel etter en fallskade, men brudd her kan også være stressbrudd uten forutgående fall.

Skade på leddleppa

En annen akutt tilstand, er skade på leddleppa i hoften. Denne strukturen er laget av brusk, og er på fagspråket kalt labrum. En rift i denne kan oppstå som resultat av en skade med stor energi. Iblant kan skaden oppstå etter gjentatte småskader i leddleppa, som til slutt gir en rift.

Femoroacetabular impingement

Femoroacetabular impingement kalles tilstanden hvor det vokser ekstra ben ved hofteleddet. Denne tilstanden gir smerter i lysken.

Piriformissyndrom

Piriformissyndrom er en smertefull tilstand hvor det er stramhet i en del av muskulaturen i setet. Tilstanden kan av og til gi inneklemming av isjiasnerven som skal passere her, noe som kan føre til utstrålende nervesmerter.

Kilder:

1. UpToDate. Approach to hip and groin pain in the athlete and active adult. Juli 2019.

2. Harvard. Muscle Strain. Desember 2018.

3. UpToDate. Greater trochanteric pain syndrome. Desember 2018.

4. UpToDate. Overview of overuse (persistent) tendinopathy. Februar 2019.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer