Senebetennelse i skulderen har den medisinske betegnelsense subakromialt smertesyndrom eller tendinitt. Senebetennelse er en vanlig årsak til smerter i skulder.
Tilstanden kan ofte være en del av subakromialt smertesyndrom, en tilstand som rammer både sener, slimposer, rotatorcuff og selve leddet.
Årsaker til senebetennelser
Sener, muskler og leddbånd har liten plass rundt skulderleddet. Bare en liten betennelse eller en mindre feilstilling av skulderen, gjør at den viktige suprapinatussenen stadig vil komme borti slimpose og leddbånd når skulderen brukes.
Dette fører til gjentatt press og friksjon mot denne senen, og gjør at den hovner opp. Da blir det enda trangere. Senen blir betent. Løfting og andre overanstrengelser i skulderen, tungt og ensidig arbeid kan gi senebetennelse.
Hvem er utsatt for senebetennelse i skulderen?
Håndballspillere, svømmere, tennisspillere, rengjøringsarbeidere, håndverkere og tannleger bruker musklene på framsiden av skulderen mye og er særlig utsatt for senebetennelse i skulderen.
Tidligere skade i skulderen disponerer for senebetennelse.
Senebetennelsen blir som regel mer langvarig dersom man fortsetter med overanstrengelser til tross for betennelsen og kan da bli kroniske.
Av og til kan man på røntgen også påvise kalsifisering (kalsium blir lagret inn i senen og gir mindre plass) av senen, noe som også kan føre til en kronisk senebetennelse i skulder.
LES OGSÅ: Stiv og vond nakke - vanlige årsaker
Symptomer på senebetennelse i skulder
Symptomer på supraspinatustendinitt er blant annet følgende:
- Skuldersmerter som blir verre ved bevegelse
- Smerter ved å løfte armen
- Vansker med å løfte armen ut til siden og videre opp over hodet
- Å bevege armen framover kan også gjøre vondt ved senebetennelsei skulder
Diagnostikk av senebetennelse
Sykdommen diagnostiseres vanligvis med hjelp av sykehistorien og bevegelsestesting av skulderen. Dersom legen palperer (= kjenner etter) med fingrene etter den betente senen vil dette vanligvis gi smerter.
LES OGSÅ: Frozen shoulder
Behandling av senebetennelse i skulder:
Konservativ behandling
- Avlastning: Akutte skuldersmerter trenger ro, men ikke i mer enn noen få dager. Hvis skulderen ikke kommer i bevegelse igjen nokså raskt, kan den stivne. Etter noen dager kan du begynne med små sirkuleringer og pendlinger med hengende arm. Hvis smertene ikke blir bedre etter noen dager bør lege kontaktes.
- Nedkjøling med is: Nedkjøling med is demper smertene.
- Fysioterapi: For å finne ut hvilken (feil-)bevegelse har utløst problemet og for å kunne unngå denne bevegelsen kan det være lønnsom med en vurdering fra en fysioterapeut. Utover det er fysioterapi hoveddelen i en konservativ behandling. Ved kalsifiserende senebetennelse kan man ha effekt av ESWT («trykkbølgebehandling»).
LES OGSÅ: Skulderen ute av ledd
Subakromialt smertesyndrom
Medikamentell behandling
- Betennelsesdempende medisiner: Legen vil vurdere om du trenger betennelsesdempende medisiner.
- Kortisonsprøyte: Legen vurderer også om det ville være gunstig med en «kortisonsprøyte» hvilket som regel er blandet med et bedøvelsesmiddel. «Kortisonsprøyten» inneholder et glukokortikoid og settes i det punktet som gjør mest vondt. Etterpå må skulderen holdes i ro i 1-2 dager og bare brukes forsiktig i en uke. Ved behov kan injeksjonen gjentas etter to uker. Du kan ikke få denne typen behandling hvis du er gravid eller ammer.
Operasjon?
Hvis det er mistanke om skade i skulderen, blir du henvist til røntgen. En langvarig og hardnakket senebetennelse i skulderen kan i enkelte tilfeller bli operert.
Saken ble i sin helhet oppdatert og utvidet av Friederike Rieger, lege. Kilder ved oppdatering: lommelegen.no, lvh.no, helsebiblioteket.no, fysionett.no. Saken bygger på tidligere sak hos Lommelegen.no, skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen leger, 25. mai 2005