Schlatters sykdom

Schlatters sykdom rammer barn og ungdom i 9-14 årsalderen. Schlatters er en av de vanligste årsakene til smerter under kneet hos ungdom.

VONDT I KNEET: Knesmerter som øker gradvis over tid hos barn kan være Schlatters sykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VONDT I KNEET: Knesmerter som øker gradvis over tid hos barn kan være Schlatters sykdom. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Schlatters heter egentlig Osgood-Schlatters sykdom (OSD) og er en hyppig årsak til knesmerter hos unge idrettsutøvere i vekst. Det er vanligvis en selvbegrensende tilstand som oftest forsvinner av seg selv ettersom skjelettet vokser. (1)

LES OGSÅ: Voksesmerter hos barn

Hvem får schlatters?

Osgood-Schlatters sykdom forekommer vanligvis hos barn 9-14 år og særlig i årene hvor de har mest høydevekst. Det forekommer hos omtrent 20 prosent av ungdommene som er aktive i sport, og hos 5 prosent blant dem som ikke trener.
Schlatters har tradisjonelt vært rapportert mest hos gutter. Det blir imidlertid stadig mer vanlig hos jenter etterhvert som deres deltagelse i idrett har økt. Schlatters forekommer vanligvis et til to år tidligere hos jenter enn hos gutter, som tilsvarer den forskjellige timingen av puberteten og vekstspurt. (2)

LES OGSÅ: Bursitt: Betennelse i slimpose kan gi knesmerter

SCHLATTER SYKDOM: Knesmerter som rammer mange barn og ungdommer.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst ved Lommelegen.no
SCHLATTER SYKDOM: Knesmerter som rammer mange barn og ungdommer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst ved Lommelegen.no Vis mer

Hvorfor oppstår schlatters?

Når barn vokser, blir brusk til bein. På røntgenbilde av skjelettet til et barn kan det se ut som skjelettet ikke henger sammen. Det er fordi mye av skjelettet er brusk, og brusk synes ikke på røntgen. På endene av de lange knoklene ser man bare noen flekker med bein. De kalles beinkjerner. Foran på skinnebeinet, øverst like under kneet, ligger en slik beinkjerne. Dette punktet heter tuberositas tibiae og er et lite benete utspring rett under kneet. (1)

Ved Sclatters får denne beinkjernen små rifter og blir ømt. I dette området er det stor belastning da kraften fra den store lårmuskelen (quadriceps) på forsiden av låret avgir sin kraft via kneskjellet og ned til dette punktet. Når skjelettet vokser vil disse riftene heles og beinkjernen blir hel igjen.

LES OGSÅ: Skade av fremre korsbånd

Hvilke symptomer gir schlatters?

Man kan få smerter i begge kne, eller bare et av dem. (2)

Den vanligste symptomet er fremre knesmerter som øker gradvis over tid. Smerte blir forverret av direkte traumer, kneling, løping, hopping, knebøy, gå i trapper eller oppoverbakke. Smerten lindres av hvile.

Man kan også noen ganger få en hevelse direkte over tibial tuberkulen (beinkulen i nedre del og på utsiden av kneet)

Differensialdiagnoser

Det finnes andre knetilstander som legen må utelukke hvis man har symptomer på Schlatters. Det kan for eksempel være skader eller betennelser på sene, eller kneskål, senebetennelser. Les også om patellofemoralt smertesyndrom, meniskskade og burstitt, som er en betennelse i kneets slimpose.

Voksesmerter hos barn kan også være årsak til smerter i kneet, men voksesmerter er gjerne i begge ben samtidig og mer på natten.

SCHLATTERS OG IDRETT: Ingen grunn til å gi seg med trening, tvert i mot. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SCHLATTERS OG IDRETT: Ingen grunn til å gi seg med trening, tvert i mot. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan settes diagnosen?

Diagnosen Osgood-Schlatter kan legen sette ut fra en klinisk undersøkelse. Bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig, om man ikke ønsker å utelukke andre tilstander.

LES OGSÅ: Jumpers knee, vanlig knetilstand hos løpere og hoppere

Hva hjelper mot schlatters?

Symptomer forsvinner vanligvis når barnet er ferdig utvokst. Det er vanlig at symptomene kan variere i 6 til 18 måneder før det avtar. (2)

Trening og aktivitet må tilpasses ut fra smerte og hevelse. Fysioterapi for å styrke lårmusklene og forbedre fleksibilitet kan være til hjelp.

Ved behov for smertelindring kan senefestet på leggen kjøles ned med is, eventuelt kan vedkommende ta paracetamol. En kur med et NSAIDs kan lindre smertene. (2)

Bare unntaksvis er det aktuelt med henvisning til ortoped og eventuelt operasjon. Det gjelder barn og ungdom som er utvokst, og som ikke har blitt bedre i løpet av 1,5-2 års med tiltak som beskrevet ovenfor.

Kan barnet fortsatt trene?

Barn med Osgood-Schlatter sykdom kan fortsette å gjøre sin sport eller aktivitet, så lenge:

  • Smerten er ikke for alvorlig.
  • Smerten blir bedre innen en dag med hvile.

For å beskytte kneet mot å bli skadet, kan legen anbefale at barnet ditt bruker en knebeskytter.
(3)

Det er ingen grunn til å slutte helt med idrett, tvert imot ser det ut som at inaktivitet øker risikoen for nye skader når man starter idrett igjen etter en lengre pause. (2)

LES OGSÅ: Vann i kneet - hva er årsaken?

Prognose

Schlatters er vanligvis en tilstand som forsvinner ettersom skjelettet vokser, som beskrevet lenger opp. 90% blir friske av seg selv. De10% gjenværende vil kunne bli helt friske etter en mindre operasjon. (1)

De fleste blir kvitt plagene når de er mellom 14 og 18 år gamle. (1)

1) BMJ 09.06.17 2) UptoDate 09.06.17 3) Uptodate 09.06.17

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer