Ryggsmerter: Hva er modic-forandringer?

Modic-forandringer viser seg ved MR-undersøkelse av ryggen. Dette vet vi om forandringene så langt.

MR-UNDERSØKELSE: Modic-forandringer viser seg på MR-undersøkelse av ryggen. Bilde: Kondor83 / Shutterstock / NTB
MR-UNDERSØKELSE: Modic-forandringer viser seg på MR-undersøkelse av ryggen. Bilde: Kondor83 / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Du har fått foretatt en MR-undersøkelse av ryggen og sitter nå med den radiologiske beskrivelsen foran deg. «Modic-forandringer» står det skrevet, og du sitter tilbake som et stort spørsmålstegn.

Det kunne like godt vært et ord fra et helt fremmed språk.

For hva betyr det egentlig? Og er det farlig?

Dette er modic-forandringer

Modic-forandringer er ikke en sykdomsdiagnose, men forandringer som er synlige på en MR-undersøkelse.

Modic-forandringer er forandringer i ryggvirvlene, som viser seg som hvite felt på MR-undersøkelsen. Forandringene kan forekomme hvor som helst i ryggsøylen, men er vanligst i lenderyggen.

Modic-forandringene kan oppstå inntil mellomvirvelskiver som viser tegn på aldersforandringer, og kan også oppstå etter prolaps i ryggen.

Tre grupper

Modic-forandringene blir som regel delt inn i tre grupper etter hvordan de ser ut på MR-undersøkelsen:

  • Type 1: Her ser man små sprekker i endeplata til ryggvirvelen, og økt væskeinnhold i benvevet.
  • Type 2: Ved denne typen blir den røde benmargen i ryggvirvelen omdannet til fett.
  • Type 3: Her oppstår det arrvev i endeplatene.

De forskjellige typene antas å representere ulike stadier av samme sykdomsprosess. Det betyr at forandringene kan utvikle seg fra type 1 til type 2, og fra type 2 til type 3.

Tre teorier om årsak

Årsaken til at modic-forandringene oppstår, er ikke fullstendig avklart, og det er et område det fremdeles forskes i. Det finnes tre hovedteorier om årsaken til at det oppstår modic-forandringer:

  1. Biomekanisk teori: I denne teorien forklares modic-forandringer med mekanisk stress. Med alderen kan det oppstå forandringer på grunn av uhensiktsmessige belastninger. Dette kan føre til mikrobrudd, irritasjon og inflammasjon i ryggvirvelen.
  2. Bakteriell teori: Denne teorien går ut på at bakterier i kroppens normalflora fører til en lite sykdomsframkallende infeksjon i bruskskivene, som ligger mellom ryggvirvlene. Dette fører til inflammasjon og ødem i endeplatene.
  3. Autoimmun teori: Innholdet i bruskskiva, som ligger mellom ryggvirvlene, er normalt isolert fra immunforsvaret vårt. Ved en prolaps vil bruskskiva sprekke, og materialet inne i bruskskiva blir presset ut. Dette kan tolkes som «fremmed» av immunforsvaret vårt, som dermed starter en immunreaksjon med inflammasjon, ødem og smerter.

Hva er symptomene på modic-forandringer?

Blant fagfolk er det fremdeles stor uenighet om hvor stor betydning modic-forandringer har for pasientens symptomer. Også forskningsstudier viser forskjellige resultater.

Sammenhengen mellom modic-forandringer og uspesifikke ryggsmerter har blitt undersøkt i flere systematiske oversiktsstudier (3, 4, 5). Dette er en type studie hvor man gjennomgår mange andre studier på området, og lager en samlet konklusjon basert på denne gjennomgangen.

En av disse studiene, fra 2008, fant en sammenheng mellom modic-forandringer og lendesmerter (3). Den andre av studiene fra 2015 fant kun sammenheng mellom modic type 1 og lendesmerter.

Den siste studien fra 2018 konkluderte med at sammenhengen mellom modic-forandringer og ryggsmerter var inkonsistente (5). Forfatterne fant ingen forskjell i intensiteten av ryggsmerter, eller påvirkning av funksjonsnivået, mellom pasienter med eller uten modic-forandringer.

Framtidig forskning vil forhåpentlig bringe med seg flere svar.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer