Korsryggsmerter kan være forårsaket av prolaps. Dersom du i tillegg til vondt i ryggen har utstrålende beinsmerter, blir mistanken om ryggprolaps styrket. Smertene kan komme snikende eller akutt.

Ryggraden

Ryggraden består av 24 virvler som er plassert oppå hverandre, og er forbundet med hodet på toppen og bekkenet via korsbenet i bunnen. Mellom virvlene finnes det mellomvirvelskiver. Disse fungerer som støtputer, og gir mulighet for bevegelse i ryggraden. Mellomvirvelskivene er de største strukturene i kroppen som ikke innholdet blodårer.

Vondt i ryggen – hva kan årsaken være?

Hvor oppstår prolaps?

Prolaps kan oppstå i alle mellomvirvelskivene, men prolaps i nakke og korsrygg er det vanligste. Denne artikkelen omhandler prolaps i korsryggen (lenderyggen).

Korsryggsmerter er en svært vanlig lidelse, og det anslås at 70 til 85 prosent av voksne opplever dette i løpet av livet. Ryggprolaps er bare én av årsakene til smerter i korsryggen.

Hvorfor dannes et prolaps?

Mellomvirvelskivene har et slags ytre skall og et mykere innhold i midten. Skiva er på denne måten konstruert for å ta imot trykk og belastning, samtidig som den tillater bevegelse. En myk og bevegelig mellomvirvelskive er nødvendig blant annet for å fordele vekten jevnt ut over den underliggende ryggvirvelen.

Alle personer for slitasje i ryggen i større eller mindre grad gjennom livet. Mellomvirvelskivene får også slitasjeforandringer. Vanninnholdet i skiva blir mindre, og trykkfordelingen i skiva ved belastning kan bli ubalansert. Bruskkonstruksjonen blir sprøere og kan bli defekt med rifter. På denne måten kan det mykere innholdet i virvelskiva lekke ut.

Når skiveinnholdet lekker ut, har man fått dannet et prolaps. En betennelsesprosess aktiveres idet prolapsen oppstår, og smertereseptorer i skiva aktiveres.

Andre aspekter i smertekaskaden som følger ved et prolaps, er tap av skivehøyde, slitasjeforandringer i leddene mellom ryggvirvlene og irritasjon av nerverøttene.

Isjias

Mari-Anne måtte fjerne milten etter rideulykke

Arvelig?

Av og til er det en spesifikk hendelse som gjør at prolapsen dannes, for eksempel et tungt løft eller en vridning i ryggen. Andre ganger er det vanskeligere å sette fingeren på når prolapsen kom, og hvilken hendelse som eventuelt ga prolapsen.

Det kan være vanskelig å svare på hvorfor noen personer får prolaps, mens andre aldri er plaget med dette. Mekaniske faktorer som hard belastning på ryggen, dårlig holdning og sittevaner spiller sannsynlig en viss rolle, men trolig mindre enn arv og genetikk. Økende alder, røyking og overvekt øker risikoen for prolaps.

Symptomer

Selv om det foreligger et prolaps i ryggen, er det ikke dermed sagt at dette gir personen plager. Grad av plager avhenger blant annet av størrelsen på prolapsen, hvor i ryggen prolapsen er plassert og hvor i skiva det sitter.

Noen har bare smerter i korsryggen, mens andre også har strålesmerter (nervesmerter) nedover i et av beina.

Ryggmargen sender nerverøtter ut av ryggmargskanalen nedover hele ryggraden. Nervene passerer i nærheten av mellomvirvelskivene, og ved et prolaps kan nerven komme i klem. Nervesmerter kan også oppstå som resultat av irritasjon og betennelse i området, uten at nerven har det trangt på grunn av prolapsen.

«Lammelser i beina, problemer med tømming av urinblære og/eller lekkasje av urin, ufrivillig luftavgang og/eller lekkasje med avføring er potensielt alvorlige symptomer som krever rask utreding» Petter Morten Pettersen, LIS-lege, Ortopedi

Selv om flertallet av befolkningen opplever å ha smerter i korsryggen i løpet av livet, oppsøker bare et mindretall lege på grunn av dette. De fleste med ryggsmerter blir bra av seg selv. Dette gjelder også personer med prolaps. Prolapsen kan trekke seg tilbake, tørke ut, og/eller betennelsesprosessen rundt prolapsen avtar.

Oppsøke lege

Varselsymptomene ved ryggprolaps er først og fremst lammelser i beina, problemer med tømming av urinblære og/eller lekkasje av urin, samt ufrivillig luftavgang og/eller lekkasje med avføring. Dette er potensielt alvorlige symptomer som krever rask utreding, og man skal ikke nøle med å oppsøke lege dersom man opplever slike symptomer.

Undersøkelser

Ryggprolaps kan være svært plagsomt, men trenger ikke å være farlig. For en lege gjelder det å undersøke pasientene og utelukke de symptomene og plagene som krever rask behandling. Vurdering av reflekser, muskelkraft, hudfølelse i beina og i skrittet er viktige undersøkelser.

En legeundersøkelse er oftest nok til å vurdere at den sannsynlige årsaken til plagene er ryggprolaps. MR er en god undersøkelse for å vite helt sikkert at pasienten har et prolaps, og for å få svar på om symptomene kan forklares av prolapsen.

Ulike typer ryggsmerter og sykdommer i ryggen

Behandling

Prolapsproblematikk er som regel selvbegrensende, det vil si at plagene i større eller mindre grad går over av seg selv. De aller fleste blir bedre i løpet av relativt kort tid, og det anslås at 90 prosent er helt bra i løpet av tre måneder – med eller uten behandling. Ved tilbakefall går episoden over i løpet av fire ukers tid hos de fleste.

Med dette sykdomsbildet, er det naturlig at behandlingen av prolaps først og fremst skal være symptomlindring. Avlastning av ryggen og tilpasning av aktivitetsnivå er som regel viktig. Smertemedisiner kan være til god hjelp, men man må være oppmerksom på den potensielt avhengighetsdannende effekten av sterke smertestillende. Det bør være lav terskel for å tilby fysioterapi.

Ved lave korsryggsmerter har en del effekt av manipulasjoner, for eksempel ved behandling hos en kiropraktor.

Kirurgi kan være aktuelt hos noen. I den akutte sammenhengen, er operasjonsindikasjonen klar dersom de tidligere nevnte varselsymptomene foreligger. Da er det ekstremt viktig å få avlastet nerverøttene. Dette gjøres ved å fjerne noe av beinvevet i det aktuelle området og selve prolapsen.

Pasientene med varselsymptomer kan få vedvarende plager og store funksjonsnedsettelser dersom behandling ikke skjer raskt.

Prolaps: Hjelper kirurgi?

Operasjon

For de aller fleste er akutt kirurgi ikke nødvendig. Invalidiserende smerter hvor utredning viser at prolapsen sannsynligvis er årsaken kan være en grunn til å operere.

Det er viktig at pasientene som lar seg operere for et prolaps der indikasjonen ikke er absolutt, på forhånd er innforstått med risikoen ved kirurgi. Nerveskade og infeksjon er eksempler på komplikasjoner som forekommer iblant. Mange blir bra i ryggen etter operasjon, men langt fra alle.

Prolapsoperasjon skjer i narkose, og pasienten ligger på magen under inngrepet.

Kilder:

1. Best Practice. Discogenic low back pain. Januar 2019.

2. UpToDate. Acute lumbosacral radiculopathy: Treatment and prognosis. Juni 2019.