Prolaps: Hjelper kirurgi?

De fleste prolapser blir bedre av seg selv uten operasjon. Hos noen få kan likevel tilstanden utvikle seg slik at legene vil anbefale en operasjon.

OPERASJON ELLER IKKE: Det er med god grunn legen din vil avvente med operasjon. Kirurgi vurderes først når alt annet er prøvd, eller hvis man får en akutt og alvorlig ryggtilstand. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
OPERASJON ELLER IKKE: Det er med god grunn legen din vil avvente med operasjon. Kirurgi vurderes først når alt annet er prøvd, eller hvis man får en akutt og alvorlig ryggtilstand. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Prolaps i nedre del av rygg er en relativt vanlig årsak til nedre ryggsmerter som klassisk stråler ned i foten, en tilstand ofte kalt isjias, noe som rammer omtrent 30% av oss en gang i løpet av livet. Prolapser i nedre del av rygg er en viktig årsak til isjias.

Ryggprolapser skyldes skader av de støtdempende mellomvirvelskivenes ytre, harde ring, slik at den bløtere kjernen presses ut og kan trykke mot nerverøtter som går ut av ryggmargen, som gir de typiske strålende nervesmertene.

DETTE ER PROLAPS: Den bløtere kjernen (rosa) presses ut og kan trykke mot nerverøtter (rødt) som går ut av ryggmargen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
DETTE ER PROLAPS: Den bløtere kjernen (rosa) presses ut og kan trykke mot nerverøtter (rødt) som går ut av ryggmargen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

De aller fleste prolapser blir bedre av seg selv

De aller fleste prolaps (rundt 90%) går over med tiden og behandles uten kirurgi, såkalt konservativ behandling, som innebærer medikamentell smertestilling, fysioterapi og egne øvelser mens man venter på at tilstanden skal bli bedre.

Et fåtall pasienter behandles med kirurgi, og i denne saken skal vi se nærmere på kirurgisk behandling av prolapser i nedre del av rygg (lumbale prolapser), sammenlignet med konservativ behandling.

Målet med kirurgisk behandling er å bedre plassforholdene slik at nerverøttene ikke lengre klemmes eller blir betente som følge av et mellomvirvelskiveprolaps.

Flere kirurgiske metoder benyttes, fra minimalt invasive prosedyrer / mikrokirurgisk teknikk til mer tradisjonell åpen kirurgi, uten at det er vist klare forskjeller i effektivitet.

Kroniske smerter i korsryggen - hva kan være årsaken?

Hvem vurderes for kirurgisk behandling?

Disse skal alltid opereres:
En svært liten gruppe av de med symptomer på skiveprolaps som alltid skal opereres, er de som opplever påvirkning av vannlating- og tarmfunksjon, eller mister følelse rundt endetarm eller i lyskene sammen med lave korsryggsmerter - såkalte cauda equina-symptomer, som er et tegn på affeksjon av nerverøttene som går ut helt nederst i ryggen grunnet et lavt prolaps. Cauda equina er latinsk for “hestehale”, og har sitt navn fordi den nederste delen av ryggmargen med sine nerverøtter minner om nettopp utseendet av en hestehale.

Et ryggprolaps som medfører cauda equina-symptomer er en kirurgisk akutt tilstand som kan få store følger blant annet med tanke på inkontinens, og lege må straks kontaktes ved mistanke, da operasjon bør gjøres så fort som mulig.

Disse skal vurderes for operasjon:
Pasienter som har økende nevrologiske symptomer (muskelsvakhet eller følelsetap), eller svært sterke smerte, hører også til denne gruppen som skal vurderes for akutt kirurgisk behandling. Majoriteten av pasienter som vurderes for kirurgisk behandling av nerverotsmerter er de som tilbys et elektivt inngrep grunnet utilfredsstillende virkning av den konservative behandlingen, med fortsatt store smerter eller nevrologiske utfall.

LES OGSÅ: Vondt i ryggen - hva kan årsaken være?

Henvisning til operasjonsvurdering

Normalt henvises man til operasjonsvurdering først etter 6-12 uker med vedvarende plager - grunnet til at man venter er at forskning viser at de alle fleste viser bedring med konservativ behandling i løpet av denne perioden. (1) (2) (3)

Undersøkelser og diagnostisering av ryggsmerter

Hjelper egentlig kirurgi mot prolaps i ryggen?

Det er gjort mye forskning på hvorvidt kirurgi er bedre enn konservativ behandling mot lave ryggprolapser, og mange av studiene viser til lignende resultater.

I tidlig fase har kirurgi ofte en god effekt på symptomene, og de fleste pasienter er fornøyde med operasjonen og kommer noe raskere tilbake i jobb enn de som behandles konservativt.

Fra rundt 3-12 måneder og senere (avhengig av studie), er det imidlertid ingen tydelig forskjell mellom de to gruppene, verken på symptomer eller livskvalitet for øvrig, sett over flere år. (1) (2)

KOMPLIKASJONER: All kirurgi innebærer risiko. Skade på nerverøtter i ryggen, som kan gi kroniske smerter og bevegelsesvansker er en av de fryktede komplikasjoner etter prolapskirurgi. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
KOMPLIKASJONER: All kirurgi innebærer risiko. Skade på nerverøtter i ryggen, som kan gi kroniske smerter og bevegelsesvansker er en av de fryktede komplikasjoner etter prolapskirurgi. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva er komplikasjoner av kirurgi?

Alle kirurgiske inngrep innebærer en viss komplikasjonsrisiko. Generelle komplikasjoner til kirurgi inkluderer blant annet infeksjoner, lungebetennelser, hjerteinfarkt eller venøse blodpropper.

Alvorlige komplikasjoner til prolapskirurgi er sjeldne.

Noen operasjonsspesifikke komplikasjoner kan inkludere skade på nerverøtter og påfølgende nevrologiske symptomer, vedvarende smerter i området eller sårinfeksjoner. (1) (2)

LES OGSÅ: Så mye svai i ryggen er normalt

Diskusjon

Det er trolig naturlig å tenke at en operasjon som bokstavelig talt kutter bort problemet vil være den logiske løsningen ved et symptomgivende mellomvirvelskiveprolaps. Dette var i større grad enn i dag også tankegangen blant legene tidligere, og en slik tenkemåte er tilfellet ved mye av kirurgi som “virker logisk”, der man kirurgisk tilsynelatende fjerner det som er problemet - men evidensen ved kirurgisk behandling av prolaps i nedre del av rygg er altså noe tvetydig, og sett over lengre tid konvergerer de to gruppene hva gjelder symptomer og livskvalitet.

Likevel, kirurgisk behandling av mellomvirvelskiveprolapser har absolutt sin plass, i hvert fall for de akutte tilfeller som krever rask operativ behandling, men også i de tilfeller der symptomene er så invalidiserende at man ikke har annet å tilby - om kirurgi da kan medføre rask smertelindring, og kanskje også raskere tilbakegang i arbeid, vil operasjonen trolig ha en stor verdi både for pasienten selv og for samfunnet.

Kilder:

1) BMJ 2) Uptodate 3) Muskelskjeletthelse, nasjonale kliniske retningslinjer (3)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer