Plantar fascitt: Smerter under foten?

Betennelse i senen under foten kan gi smerter i hæl og fot. Dette er behandlingen.

UTSATT: Løpere er utsatt for betennelse i fotsålens seneplate, plantar fascitt.. Foto: NTB Scanpix
UTSATT: Løpere er utsatt for betennelse i fotsålens seneplate, plantar fascitt.. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Plantar fascitt er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. På folkemunne kalt senebetennelse. Tilstanden gir smerter når du tråkker ned på hælen og er verst når du reiser deg.

- Det er en overbelastning som gir smerter i festet til den store seneplaten under foten. Denne senen går fra hælen til tærne, forteller fysioterapeut ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI), Maren Stjernen. Hun forteller at overbelastning er årsaken til Plantar fascitt. - Da blir det smerter, sier hun.

LES OGSÅ: Plattfothet, medfødt og ervervet

EKSPERT: Fysioterapeut ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) , Maren Stjernen Foto: NTB Scanpix
EKSPERT: Fysioterapeut ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) , Maren Stjernen Foto: NTB Scanpix Vis mer

Risikogrupper

Ifølge Stjernen har to grupper mennesker større sannsynlighet for betennelse i seneplaten:

  • Løpere
  • Mennesker med yrker som går på hardt underlag

- Løpere har trent mye og belastet hælen. Og mennesker som går mye i jobben, for eksempel sykepleiere eller folk som jobber på fabrikk og bruker vernesko, er også utsatt.

Lommelegens egen ortoped, Gard Kristian Andressen, forklarer det slik:

- Lidelsen begynner ofte gradvis uten at pasienten kan erindre noe spesielt traume, men man ser det også i etterkant av plutselig endring i treningsaktivitet, skotøy eller underlag.

LES OGSÅ: Akillessenebetennelse - en smerte du skal ta på alvor

PLANTAR FASCITT: Illustrasjon av senen plantar fascia, som utgjør et bånd mellom hælen og tærne. Når denne senen blir betent, oppstår smerter. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
PLANTAR FASCITT: Illustrasjon av senen plantar fascia, som utgjør et bånd mellom hælen og tærne. Når denne senen blir betent, oppstår smerter. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Symptomer på plantar fascitt

Plantar fascitt gir smerte og plager under hælen.

- Det gir smerter under hælen. Som regel sitter smerten på innsiden av foten og hælen, sier Stjernen.

Hun legger til at det er mange grader av tilstanden.

- For noen er det vondt å gå og stå vanlig oppreist. For andre blir det først smerter ved at man løper eller belaster foten. Det klassiske er at det gjør vondt om morgenen når man står opp, men det blir bedre med en gang man har gått seg varm. Og så blir det vondt igjen når man blir kald etter å ha belastet mye, forteller Stjernen.

Ifølge Helsebibliotektet kan hælsmerten føles skarpt som knivstikk på undersiden av foten. Den er vanligvis verst når du reiser deg. Etter å ha stått en stund kan smerten kjennes mer som en dump verk. Sårheten og ømheten kjennes bare under foten. Du kjenner ikke smerter på baksiden av hælen ved plantar fascitt. Smerten brer seg ofte fra midt under hælen din og langs fotsålen. Innsiden av fotbuen kan også verke.

LES OGSÅ: NSAID - medikamenter ved betennelse

Hælspore

Hælsmertene kan i intensitet spenne fra irriterende verk du merker når du reiser deg til smerter som er så ille at du ikke kan gå.

Noen utvikler en hælspore, en beinet utvekst der plantarfascien fester seg til hælbenet. Dette kan gjøre hælen smertefull.

Ødem - hovne føtter

SMERTE: Plantar fascitt gir smerte og plager under hælen. Foto: NTB Scanpix
SMERTE: Plantar fascitt gir smerte og plager under hælen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Behandling av plantar fascitt

Plantar fascitt går ikke over raskt, men det kan gå over av seg selv uten behandling.

Ifølge Helsebiblioteket er det lite forskning som kan dokumentere effektiv behandling. Men det er likevel ting du kan prøve:

For å lindre smertene, kan du prøve:

  • Varmt fotbad eller varmebehandling
  • Smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen
  • Å hvile føttene dine. Prøv idrett som ikke innebærer å legge for mye vekt på foten, som sykling og svømming, i stedet for å løpe.

LES OGSÅ: Kramper i bena?

Tøyeøvelser

Helsebiblioteket viser også til at tøyeøvelser kan ha noe effekt. Å tøye plantarfascien tre ganger daglig i åtte uker kan redusere hælsmertene. Slik gjør du det:

  • Sitt ned og kryss det vonde benet over det andre benet
  • Plassér fingrene over undersiden av tærne
  • Trekk tærne tilbake til du kjenner strekk i fotbuen

Mer forskning er nødvendig for å finne ut hvor mye tøyningsøvelser hjelper for hælsmerter og om det er noen risiko. Forskning viser at øvelser og bruk av en hælkappe eller tilpassede innleggssåler i skoene dine kan avlaste hælsmerter mer enn bare å gjøre tøyningsøvelser.

LES OGSÅ: Tennis og golfalbue, senebetennelse i armen.

Prognose

Hælsmerter blir vanligvis bedre av seg selv, men det kan ta flere måneder før man blir smertefri. Noen mennesker har hælsmerter som ikke går over på flere år.

- Det forsvinner ikke på 1-2-3, og det kan ta litt tid. Det er et veldig vanlig problem, og jeg ser mye av det i min jobb, sier Stjernen.

- Alt fra noen måneder til ett år er normal rehabiliteringstid. Nesten alle blir kvitt dette i løpet av ett år, sier Stjernen.

LES OGSÅ:

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer