Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom er en samlebetegnelse for flere lidelser som fører til smerter foran i kneet. Også kjent som runners knee.

VONDT FORAN PÅ KNEET: Vanlig smertetilstand, spesielt for de som løper. Foto: Shutterstock/NTB
VONDT FORAN PÅ KNEET: Vanlig smertetilstand, spesielt for de som løper. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Patella betyr kneskålen, og femur betyr lårbeinet. Patellofemoralt smertesyndrom omfatter sykdom eller skade i forbindelsen mellom kneskålen og lårbeinet.

På engelsk kalles det patellofemoral pain syndrome. Tilstanden kalles også noen ganger «runner's knee» eller «jumper's knee» fordi tilstanden ofte forekommer hos mennesker som er aktive i idrett og trening, men også mennesker som ikke trener kan få patellofemoralt smertesyndrom. (1)

Knesmerter kan imidlertid ha mange andre årsaker som du kan lese mer om: Knesmerter - hva kan være årsaken?

Årsaker

LES OGSÅ: Meniskskader i kneet

KNELEDDETS ANATOMI: Norsk tekst v. Lommelegen.
KNELEDDETS ANATOMI: Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Tegn og symptomer

Smerter foran i kneet, spesielt ved løping og ved gange i nedoverbakke eller ned trapper. Når du skal rette ut kneet etter at du har sittet lenge, kan det gjøre vondt og du kan få følelsen av at kneskålen har haket seg fast. Det er vanlig å ha plager i begge knær, men den ene siden er ofte mest plagsom.

LES OGSÅ: Dette er Jumpers knee

Behandling

Per i dag finnes det ikke et sett med behandlingsmetoder som er godt dokumentert i vitenskapelige studier og som virker for alle. Noen gode råd og anbefalinger, som erfaringsmessig er til nytte for mange, kan likevel gis:

Forsøk å finne ut hva du får mer vondt av, og hvordan du eventuelt kan trene uten å få vondt.

1. Tilpass treningen

Vanligvis er det slik at skigåing (unntatt ploging), rulleskitrening, crawling, ryggsvømming og sykling med høyt sete går bra.

Derimot gir løping på hardt underlag, løping i nedoverbakke, slalåm, telemarkskjøring, snowboard, brystsvømming, spensthopp, huksitting og sykling med lavt sete, smerter. Unngå dette inntil du blir bedre.

2. Styrketrening og tøying

En fysioterapeut kan veilede deg i trening.

For å redusere belastningen på kneskålen, bør du styrke musklene foran på låret og rundt hoften. Du kan for eksempel "sitte" opp etter veggen. Øvelsen gjentas etter en pause.

For å klare å styrke lårmuskelen, må du trene daglig.

En del vil ha nytte av å trene kjernemuskulatur I mage, rygg, bekken

Tøyeøvelser for hofte, forside/bakside lår og det iliotibiale båndet kan forsøkes.

Tape og støtte

Erfaring viser at både tape og støtte kan hjelpe, men det foreligger ikke mye forskning om dette. (2)

Noen synes det hjelper å bruke knestøtte. Det bør være hull til kneskålen, slik at den ikke utsettes for ekstra trykk. Knestøtte kan kjøpes i bandasjeforretninger og sportsbutikker.

Andre teiper kneet. Teipen stabiliserer kneskålen.

Når bør jeg oppsøke lege?

Dersom du har langvarige og/eller plagsomme smerter foran i kneet, bør du oppsøke lege for videre undersøkelser.

Røntgenbilde med spesialbilder av kneskålen kan bli aktuelt. Det er viktig å utelukke andre skader eller sykdommer, slik som leddmus , brudd, meniskskade eller leddbåndskade.

Kirurgi er sjeldent nødvendig, og gjøres bare ved alvorlige tilfeller som ikke blir bedre av annen behandling.

LES OGSÅ: Leddmus i kneet

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer