Patella betyr kneskålen, og femur betyr lårbeinet. Patellofemoralt smertesyndrom omfatter sykdom eller skade i forbindelsen mellom kneskålen og lårbeinet.
På engelsk kalles det patellofemoral pain syndrome. Tilstanden kalles også noen ganger «runner's knee» eller «jumper's knee» fordi tilstanden ofte forekommer hos mennesker som er aktive i idrett og trening, men også mennesker som ikke trener kan få patellofemoralt smertesyndrom. (1)
Knesmerter kan imidlertid ha mange andre årsaker som du kan lese mer om: Knesmerter - hva kan være årsaken?
Vann i kneet - hva kan årsaken være?
Årsaker
- Skjev belastning i kneet. Årsaken kan være kalvbeinthet, hjulbeinthet eller medfødt skjevhet i ankelleddet.
- Tendens til at kneskålen glir ut av ledd.
- Skade i kneskålen.
- Sykdom i brusken på baksiden av kneskålen (chondromalacia patellae).
- Senebetennelse i senene som fester på kneskålen.
- Slimposebetennelse (bursitt).
- Fettvev i klem. Hos noen kan fettvev, eller en del av leddhinnen, stadig komme i klem inne i kneet.
LES OGSÅ: Meniskskader i kneet
Tegn og symptomer
Smerter foran i kneet, spesielt ved løping og ved gange i nedoverbakke eller ned trapper. Når du skal rette ut kneet etter at du har sittet lenge, kan det gjøre vondt og du kan få følelsen av at kneskålen har haket seg fast. Det er vanlig å ha plager i begge knær, men den ene siden er ofte mest plagsom.
LES OGSÅ: Dette er Jumpers knee
Behandling
Per i dag finnes det ikke et sett med behandlingsmetoder som er godt dokumentert i vitenskapelige studier og som virker for alle. Noen gode råd og anbefalinger, som erfaringsmessig er til nytte for mange, kan likevel gis:
Forsøk å finne ut hva du får mer vondt av, og hvordan du eventuelt kan trene uten å få vondt.
Baker cyste
1. Tilpass treningen
Vanligvis er det slik at skigåing (unntatt ploging), rulleskitrening, crawling, ryggsvømming og sykling med høyt sete går bra.
Derimot gir løping på hardt underlag, løping i nedoverbakke, slalåm, telemarkskjøring, snowboard, brystsvømming, spensthopp, huksitting og sykling med lavt sete, smerter. Unngå dette inntil du blir bedre.
2. Styrketrening og tøying
En fysioterapeut kan veilede deg i trening.
For å redusere belastningen på kneskålen, bør du styrke musklene foran på låret og rundt hoften. Du kan for eksempel "sitte" opp etter veggen. Øvelsen gjentas etter en pause.
For å klare å styrke lårmuskelen, må du trene daglig.
En del vil ha nytte av å trene kjernemuskulatur I mage, rygg, bekken
Tøyeøvelser for hofte, forside/bakside lår og det iliotibiale båndet kan forsøkes.
Hvilke muskler bruker du når du løper?
Tape og støtte
Erfaring viser at både tape og støtte kan hjelpe, men det foreligger ikke mye forskning om dette. (2)
Noen synes det hjelper å bruke knestøtte. Det bør være hull til kneskålen, slik at den ikke utsettes for ekstra trykk. Knestøtte kan kjøpes i bandasjeforretninger og sportsbutikker.
Andre teiper kneet. Teipen stabiliserer kneskålen.
Alt om kneleddet
Når bør jeg oppsøke lege?
Dersom du har langvarige og/eller plagsomme smerter foran i kneet, bør du oppsøke lege for videre undersøkelser.
Røntgenbilde med spesialbilder av kneskålen kan bli aktuelt. Det er viktig å utelukke andre skader eller sykdommer, slik som leddmus , brudd, meniskskade eller leddbåndskade.
Kirurgi er sjeldent nødvendig, og gjøres bare ved alvorlige tilfeller som ikke blir bedre av annen behandling.
LES OGSÅ: Leddmus i kneet
