Overtråkk: Leddbåndskader i ankelen

En vanlig skade hvor leddbånd i ankelen strekkes eller avrives. Hvor stor skade et overtråkk forårsaker varierer mye, og leddbåndskader kan deles opp i tre grader.

AVREVET LEDDBÅND I ANKEL: En vanlig skade etter overtråkk. Gir ulike grader av hevelse og smerte i ankel. Foto: bibiphoto / Shutterstock / NTB
AVREVET LEDDBÅND I ANKEL: En vanlig skade etter overtråkk. Gir ulike grader av hevelse og smerte i ankel. Foto: bibiphoto / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Skader der leddbånd i ankelen blir forstrekt eller rives av kalles ankeldistorsjon på det medisinske fagspråket. Et leddbånd er en struktur som binder to bein sammen.

Overtråkk rammer alle aldersgrupper og skjer hyppig ved idrettsaktivitet, spesielt ved løping med stopp, vendinger, hopp eller landing.

VRIDNING AV FOTEN: Forstuelse av utvendige leddbånd i foten (inversjon) er den vanligste skaden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
VRIDNING AV FOTEN: Forstuelse av utvendige leddbånd i foten (inversjon) er den vanligste skaden. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Oftest er et overtråkk utover – det vil si at man tråkker på utsiden av foten, og foten vris innover. Dette kalles inversjon.

Skade av de innvendige leddbåndene er langt mindre vanlig.

Hvilke leddbånd skades oftest?

Navn på leddbånd er ofte satt sammen med hvilke to bein de forbinder. For eksempel binder det talofibulare ligament talus med fibula.

LEDDBÅND PÅ UTSIDEN AV ANKELEN: Leddbåndet som aller oftest skades markert med rødt. Illustrasjon: medicalstocks / Shutterstock / NTB
LEDDBÅND PÅ UTSIDEN AV ANKELEN: Leddbåndet som aller oftest skades markert med rødt. Illustrasjon: medicalstocks / Shutterstock / NTB Vis mer

De leddbåndene er oftest blir skadet ved overtråkk er:

  • Det fremre (anterior) talofibular ligament.
  • Calcaneofibular ligament
  • Det bakre (posterior) talofibular ligament.

LES MER: Ankelens anatomi – en enkel innføring

Hvor mye skade?

Et overtråkk kan gi svært varierende grad av skade, alt fra helt lett forstuing med mikroskopiske rifter. Disse skadene går over langt raskere, enn når leddbånd delvis eller helt avrives.

FLERE GRADER AV LEDDBÅNDSKADE: Alt fra små rifter til fullstendig avrivning. Illustrasjon: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB
FLERE GRADER AV LEDDBÅNDSKADE: Alt fra små rifter til fullstendig avrivning. Illustrasjon: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB Vis mer

Overtråkk kan deles inn i tre grader.

TRE GRADER AV LEDDBÅNDSKADE

Grad Skade Symptomer Rehabilitering
1Lett overtråkk med små mikroskopiske rift i leddbåndet.Mild ømhet, blåmerker og litt hevelse i ankelen. Ikke smertefullt å belaste leddet. Lege kan ved undersøkelse utelukke ustabilitet i leddet.1-3 uker
2Overtråkk med delvis avrivning av leddbånd.Moderat ømhet, blåmerker og hevelse rundt ankelen. Mild smerte ved belastning av leddet. Lege kan påvise lett ustabilitet ved undersøkelse.3-6 uker
3Komplett avrivning av et eller flere leddbånd.Betydelig ømhet, blåmerker i huden og hevelse rundt ankelen. Betydelig smerte ved belastning av leddet. Når lege undersøker leddet blir det påvist ustabilitet.Flere måneder

(1,2)

Kan overtråkk gi andre skader?

Selv om leddbåndskader er absolutt vanligst, kan et overtråkk kan også gi andre skader i ankelen.

Sener kan avrives, eller det kan bli beinbrudd i ankelen. De som er eldre enn 40 år er mer utsatt for beinbrudd ved overtråkk, enn yngre.

Noen ganger kan overtråkk gi bruskskader i ankelen.

Syndemoseskade

Det er ikke så ofte at leddbåndene som er øverst på ankelen blir skadet, men det hender. De primært involverte ligamentene er de to leddbåndene som har «inferior» i navnet sitt på illustrasjonen ovenfor, samt et stort ligament som ikke er avbildet, men som strekker seg mellom de to store beinene i leggen, hele veien fra under kneet til ankelen (Tibiofibular Interosseos Ligament).

Disse leddbåndene forbinder de to store beinene i leggen sammen, fibula og tibia, og stabiliserer ankelen. Skade på disse leddbåndene kalles syndemoseskade, og det er ofte nødvendig med kirurgi for å reparere en slik skade.

Syndemoseskader er en alvorlig leddbåndsskade som kan oppstå ved overtråkk og trenger behandling.

Når oppsøke lege?

Hvis man ikke klarer å belaste beinet på grunn av sterke smerter, eller det blir en umiddelbar kraftig hevelse ved anklekulen etter et overtråkk, bør man oppsøke lege eller legevakt. Legen undersøker ankelen din og bruker noe som kalles Ottawa-kriterier for å kartlegge skaden og eventuelt behov for røntgen. I noen tilfeller vil legen ønske å undersøke ankelen med røntgen for å utelukke brudd.

Behandling og rehabilitering etter overtråkk

Hvilken behandling og rehabilitering du trenger kommer helt an på skadeomfanget.

Her kan du lese om akutte behandlingsprinsipper og rehabilitering etter overtråkk.

Hvordan vil det gå?

Hvor lang tid det vil ta før ankelen fungerer bra igjen avhenger av graden av skade. Noen har smerter et par dager, men har ikke problemer med å belaste ankelen og kommer raskt tilbake til normal funksjon og trening. Andre må bruke krykker en stund og kan oppleve at ankelen er ustabil.

Etter leddbåndsskade tar det fem til seks uker før arrvev er etablert, men det kan ta opp til et halvt år før ankelen er helt bra. Faren for å tråkke over på nytt er økt de første 12 månedene etter den første skaden. (4)

Du bør derfor bruke en ortose eller teipe ankelen ved idrett eller større fysiske aktiviteter en god stund etter skaden. Hvis du skader deg på nytt kort tid etter første skade, blir den nye skaden sannsynligvis større. (4)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer