Hallux valgus:

Operasjon hjalp Caroline. - Nå har jeg ikke lenger smerter i føttene

- Jeg kunne aldri gå langt, fordi jeg fikk så intense smerter i føttene. Hun valgte til slutt å operere.

HALLUX VALGUS: Caroline måtte operere begge føttene, på grunn av store smerter. Foto: Privat
HALLUX VALGUS: Caroline måtte operere begge føttene, på grunn av store smerter. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Caroline Kånstanse Ihlen begynte å få store plager grunnet hallux valgus da hun var 16-17 år. På grunn av tilstanden kunne hun aldri ha på seg høyhælte sko, eller andre pene sko som er smale foran.

- Jeg var ung, og ettersom jeg ikke var fornøyd med størrelsen på føttene mine, tok jeg på meg sko som var mindre enn de burde være, og det hjalp ikke på tilstanden.

Og problemene ble bare verre og verre med årene.

- Jeg begynte å få ordentlig vondt. Da jeg var 19 år, begynte jeg å jobbe i butikk, og da var det vondt uansett hvilke sko jeg brukte, så jeg måtte ta av meg skoene og stå i sokkelesten bak kassa. Jeg kunne aldri gå langt, fordi jeg fikk så intense smerter i føttene. Kulene som stakk ut på siden, var helt lilla om jeg hadde gått et stykke.

Dette er symptomene, årsakene og rett behandling til hallux valgus. Video: Lommelegen.no Vis mer

Skjev stortå

Hallux valgus kalles også skjev stortå, da stortåen peker mot lilletåen, og kan ligge over tåen ved siden av. Det er en vanlig tilstand, og de fleste kan leve med det. Men de som er mye plaget, kan få tilbud om operasjon.

Krevde henvisning

Caroline oppsøkte fastlegen på grunn av plagene, men fikk beskjed om at det kom til å gå over.

- Da jeg kom tilbake og sa at det hemmet meg i jobben min, krevde jeg å få en henvisning, eller så måtte jeg sykemelde meg.

Da gikk det ganske fort, og Caroline fikk time på Lovisenberg diakonale sykehus for cirka 10 år siden.

- Først prøvde legen å «høvle vekk» kulen med lokalbedøvelse, men det ble ikke noe bedre.

- Dette er ikke så vanlig praksis lenger, da kulen ofte kommer tilbake og tåens feilstilling ikke blir korrigert, forklarer klinikksjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Lars Vasli.

Operasjon av begge føttene

Året etter fikk Caroline tilbud om ny operasjon. Hun ble fortalt at operasjonen ikke nødvendigvis ville fikse problemene, og at tilstanden sannsynligvis ville komme tilbake. Det kunne også skade nerver i foten.

- Jeg var villig til å ta sjansen, fordi det var så vondt. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å tape på det.

Først den ene foten, og så den andre. Denne gangen i full narkose. Caroline forteller at hun hadde mye smerter etter operasjonene.

- Den første uken var verst – spesielt om jeg skulle reise meg opp fra senga, da alt blodet kom ned i foten, noe som var veldig vondt. Jeg tok mye smertestillende.

ETTER OPERASJON: Caroline fikk gips på halve foten etter operasjonen. Foto: Privat
ETTER OPERASJON: Caroline fikk gips på halve foten etter operasjonen. Foto: Privat Vis mer

Disse kan få operasjon

Vasli forteller at kirurgi benyttes ved moderat til stor feilstilling i stortåen.

- Kirurgi er et alternativ når tilstanden fører til vedvarende smerter og ubehag, som hemmer pasienten i sine daglige gjøremål. Man bør ha forsøkt andre tiltak som skokorreksjoner og milde smertelindrende medikamenter før kirurgi.

Det finnes flere ulike metoder å operere på ved hallux valgus. Vasli forklarer at den metoden som benyttes mest i dag, er Chevron osteotomi.

- Da korrigeres feilstillingen med en stabil osteotomi, som ofte ikke trenger skruefiksasjon.

Dette innebærer stort sett at første mellomfotsben kuttes over, og stillingen på stortåen blir rettet opp. Hvis pasienten har en stor og øm benkul på innsiden av stortåens grunnledd, blir denne samtidig meislet bort.

Ikke alle blir fornøyd

- Hvorfor er det ikke alle som får god effekt av operasjonen?

- Noen opplever smerter etter endret belastning i leddet etter operasjonen samt eventuelle nerveskader som kan gi mye plager i foten.

Statistikk viser at to av tre er helt fornøyd etter en hallux valgus-operasjon. Ulike internasjonale studier viser at 50-90 prosent av pasientene er fornøyd etter inngrepet, og at det er de nyeste kirurgiske metodene som gir best resultat.

I noen tilfeller kommer kulen tilbake, og hos noen kan man oppleve stivhet eller at bruddet gror feil.

Noen ganger benyttes en skrue i beinet fremfor gips, for å holde alt på plass. Det kan føre til at pasienten opplever med smerte like etter operasjonen, da foten ikke er like beskyttet som ved gips, men fordelen er at du kan bevege foten hele tiden – noe som reduserer risikoen for at tåa blir stiv.

Behov for smertestillende

Etter operasjon får man smertestillende. Uten det, ville smertene ha vært på 8 av 10 på smerteskalaen. Med smertestillende, vil man ligge på rundt tre på smerteskalaen.

Operasjonen kan sammenlignes med et vanlig brudd for kroppen, som gror igjen etter seks måneder med gips.

- Foten bør kunne brukes til normal gange uten halting etter cirka tre måneder, sier Vasli.

Smertefri

Caroline fikk gips på halve foten, så hun kunne så vidt gå på hælen etter tre uker. Etter seks uker ble gipsen fjernet, og da kunne hun gå tilnærmet normalt.

- Jeg er ekstremt glad jeg gjennomførte operasjonene. Nå har jeg ikke smerter i det hele tatt.

ARR: Slik så foten til Caroline ut, en stund etter operasjonen. Foto: Privat
ARR: Slik så foten til Caroline ut, en stund etter operasjonen. Foto: Privat Vis mer

Det eneste som ikke ble vellykket med operasjonene, var at Caroline har mistet følelsen i den ene lilletåa.

- Det lever jeg helt fint med – det viktigste er at jeg er smertefri.

Fått tilbake en liten kul

Siste operasjon var i 2015. Som nevnt kan tilstanden komme tilbake, og Caroline har fått en liten kul oppå det ene fotbladet.

- Denne kulen hemmer meg ikke på noen måte. Og nå som jeg er eldre bruker jeg mer fornuftige sko, slik at plagene ikke skal forverres.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer