Nakkeprolaps

Symptomene ved nakkeprolaps kan enten oppstå akutt etter skade, eller kan utvikle seg gradvis over tid.

Foto: NTB Scanpic / Shutterstock
Foto: NTB Scanpic / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nakkeprolaps er for det meste en ufarlig tilstand som ofte går over av seg selv. Ordet prolaps er latinsk for “å falle ut av sin plass”.

Et prolaps i nakken innebærer at deler av de såkalte mellomvirvelskivene buler ut og kan trykke mot nerverøtter som går ut fra halsryggraden, noe som er en av de viktigste årsakene til strålende smerter og / eller nedsatt kraft i armen, kjent som cervical radikulopati.

Den andre hovedårsaken til kompresjon av nerverøtter i nakken er trange forhold i halsryggraden som skyldes aldersrelaterte forandringer. (1)

LES OGSÅ: Stiv og vond nakke - hva kan være årsaken?

DETTE ER PROLAPS: Den bløtere kjernen (rosa) presses ut og kan trykke mot nerverøtter (rødt) som går ut av ryggmargen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock
DETTE ER PROLAPS: Den bløtere kjernen (rosa) presses ut og kan trykke mot nerverøtter (rødt) som går ut av ryggmargen. FOTO: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Hva er nakkeprolaps, og hva er årsaken?

Hele ryggraden vår fra nakke til nederst i ryggen er bygget opp av ryggvirvler, som er bundet sammen til hverandre med sterke ligamenter.

Ryggraden gir oss et benet skjelett til å kunne stå oppreist, fungerer som festested for en hel rekke muskler og sener, og har også en beskyttende rolle for den sårbare og ekstremt viktige ryggmargen, en fingertykk nervefiberbunt som sender signaler til og fra hjernen - ved skader her kan vi for eksempel bli lamme eller miste følelse i deler av kroppen. Mellom ryggvirvlene finnes de nevnte mellomvirvelskivene, som bidrar til støtdemping og bevegelighet for ryggraden. Et nakkeprolaps kalles det når deler av en mellomvirvelskive i nakken buler ut og da kan trykke mot nærliggende nerverøtter, som kan gi symptomer. Dette kan skyldes akutt skade eller slitasje over tid. Mellomvirvelskivene har en hard ytre ring, med en bløtere kjerne - det er ofte denne bløte kjernen som kan tyte ut som et prolaps og trykke mot nerverøttene, dersom den ytre ringen skades.

De 7 ryggvirvlene som regnes som nakkevirvler, har navnet C1 til og med C7, der C1 er virvelen øverst som fester til skallebasen. (1) (2)

LES OGSÅ: Slitasjegikt (artrose)

SYV NAKKEVIRVLER: Nakkevirvlene C1-C7 (Markert med grønn) kan også få prolaps, selv om det er mer vanlig i korsryggen. Foto: NTB Scanpic / Shutterstock
SYV NAKKEVIRVLER: Nakkevirvlene C1-C7 (Markert med grønn) kan også få prolaps, selv om det er mer vanlig i korsryggen. Foto: NTB Scanpic / Shutterstock Vis mer

Utbredelse

Nakkeprolaps er relativt vanlig hos mennesker eldre enn 40 år, og er aller vanligst hos de mellom 40 og 60 år. Nesten alle (rundt 90%) av prolapsene skjer i nivå C6-C7, altså ved de nederste nakkevirvlene. Ikke alle nakkeprolapser kan direkte relateres til et klart traume - oftel finner man altså ikke en helt åpenbar utløsende årsak, og degenerative forandringer (slitasje) over tid kan derfor tenkes å være den viktigste faktoren. (1) (2)

Nakkeprolaps

Symptomer og tegn

Symptomene ved nakkeprolaps kommer som regel ganske akutt, men kan også komme mer gradvis over tid. Ved en akutt opptreden vil man som regel se smerter etter det utløsende traumet, fallet eller den plutselig bevegelsen - med smerter særlig i nedre del av nakken og med strålende smerter ut i arm samt prikkinger (parestesier på fagspråket) og / eller nedsatt kraft.

Symptomene kan også komme gradvis, og da gjerne over flere år med flere perioder med stivhet og smerter i nakken - etterhvert vil disse øke i intensitet, og man kan få strålende smerter og nevrologiske utfall som parestesier eller redusert kraft. Ved smerter som følge av nakkeprolaps vil typisk vedkommende merke noe lindring ved å løfte armen på den affiserte siden eller ved å bevege hodet “bort” fra den aktuelle siden - om man bøyer hodet mot den smertefulle siden øker derimot smertene.

Nakkebevegeligheten vil ofte være nedsatt, hovedsakelig på grunn av smertene. De spesifikke plagene og utfallene man opplever er avhengig av hvilken nerverot som kommer i klem, og symptomene kan derfor variere. Nerveroten med navn C7 er den som oftest påvirkes av nakkeprolaps, og da ser man typisk smerter i skulder som stråler i over- og underarm, med prikkinger i hånden. (1) (2)

Kan det være noe annet?

Disse symptomene kan også indikere andre tilstander (differensialdiagnoser ). De strålende smertene og nevrologiske utfall som sees ved nakkeprolaps kan ligne på flere andre tilstander, som for eksempel kan inkludere:

  • Cervikal spinal stenose (innsnevring i spinalkanalen som gir trange forhold for ryggmargen eller nerverøtter i nakkenivå)
  • Sykdommer i plexus brachialis, som er et nettverk dannet av nerverøttene som går ut i nakkenivået
  • Nerver i klem i over- eller underarmen (for eksempel det velkjente karpaltunnelsyndromet)
  • Flere nevrologiske sykdommer (for eksempel ALS eller multippel sklerose) (1) (2)

LES OGSÅ: Brudd i ryggen

Når bør man oppsøke lege?

Ved mistanke om nakkeprolaps bør man oppsøke lege for undersøkelse, spesielt med vurdering av nevrologiske utfall og oppfølging og behandling av disse om nødvendig, og ikke minst for å få smertelindring.

Hvordan settes diagnosen?

Legen vil mistenke diagnosen basert på typisk sykehistorie og de kliniske funn av nedsatt bevegelse i nakken, smerter som fremprovoseres av nakkebevegelser og nakkespesifikke undersøkelser, i tillegg til nevrologiske utfall som svarer til områdene for nakkevirvlenes nerverøtter. MR (magnetresonanstomografi, også kjent som “magnetrøngten”) er en anbefalt bildeundersøkelse ved nakkeprolaps, som kan fremstille prolapset og nakkens anatomi for øvrig, slik at man kan vurdere plassforholdene og hvordan nerverøtter påvirkes - MR anbefales for de som har vedvarende smerter og / eller nevrologiske utfall etter 4-6 uker.

Bildediagnostikk alene har dog liten verdi, da mange friske mennesker helt uten symptomer har degenerative forandringer i nakken (slitasje). Bildene må derfor sees opp mot de kliniske symptomene. (1)

Hvordan behandles nakkeprolaps?

Behandlingen av nakkeprolaps går ut på å redusere smertene, bedre eventuelle nevrologiske symptomer, samt forhindre at nye episoder oppstår. Hos de aller fleste er det aktuelt med konservativ (ikke-kirurgisk) behandling, som hovedsakelig innebærer smertestillende medikamenter (vanligvis i form av Paracetamol, NSAIDs og eventuelt sterkere preparater ved behov), samt fysioterapi i form av bevegelsestrening og ulike øvelser.

Hos noen med mer uttalte plager vil kirurgi være et alternativ - det finnes flere kirurgiske metoder som anvendes. Kirurgisk behandling av nakkeprolaps er for det meste forbeholdt de med svært plagsomme utstrålende smerter eller nevrologiske symptomer som ikke blir bedre av ikke-kirurgisk behandling i løpet av omtrent 3 måneder, eller om de nevrologiske utfallene bare blir verre og verre.

Effekten av kirurgi sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling er noe usikker - noen studier tyder på at ikke-kirurgisk behandling er like godt etter en periode på 1-2 år, men at kirurgi i starten har en bedre symptomlindring. (2) (3)

LES OGSÅ: Behandling av slitasjegikt (artrose)

Prognose

Prognosen ved nakkeprolaps er god, og hos en betydelig andel forsvinner symptomene helt i løpet av de første månedene. Over tid blir de fleste bedre av ikke-kirurgisk behandling. De fleste av pasientene som opereres opplever et godt resultat. (2) (3)

Kilder: 1) Uptodate (1) http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMcp043887 (2) https://www.uptodate.com/contents/treatment-and-prognosis-of-cervical-radiculopathy (3)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer