Nakkeprolaps er for det meste en ufarlig tilstand som ofte går over av seg selv. Ordet prolaps er latinsk for “å falle ut av sin plass”.

Et prolaps i nakken innebærer at deler av de såkalte mellomvirvelskivene buler ut og kan trykke mot nerverøtter som går ut fra halsryggraden, noe som er en av de viktigste årsakene til strålende smerter og / eller nedsatt kraft i armen, kjent som cervical radikulopati.

Den andre hovedårsaken til kompresjon av nerverøtter i nakken er trange forhold i halsryggraden som skyldes aldersrelaterte forandringer. (1)

LES OGSÅ: Stiv og vond nakke - hva kan være årsaken?

Hva er nakkeprolaps, og hva er årsaken?

Hele ryggraden vår fra nakke til nederst i ryggen er bygget opp av ryggvirvler, som er bundet sammen til hverandre med sterke ligamenter.

Ryggraden gir oss et benet skjelett til å kunne stå oppreist, fungerer som festested for en hel rekke muskler og sener, og har også en beskyttende rolle for den sårbare og ekstremt viktige ryggmargen, en fingertykk nervefiberbunt som sender signaler til og fra hjernen - ved skader her kan vi for eksempel bli lamme eller miste følelse i deler av kroppen. Mellom ryggvirvlene finnes de nevnte mellomvirvelskivene, som bidrar til støtdemping og bevegelighet for ryggraden. Et nakkeprolaps kalles det når deler av en mellomvirvelskive i nakken buler ut og da kan trykke mot nærliggende nerverøtter, som kan gi symptomer. Dette kan skyldes akutt skade eller slitasje over tid. Mellomvirvelskivene har en hard ytre ring, med en bløtere kjerne - det er ofte denne bløte kjernen som kan tyte ut som et prolaps og trykke mot nerverøttene, dersom den ytre ringen skades.

De 7 ryggvirvlene som regnes som nakkevirvler, har navnet C1 til og med C7, der C1 er virvelen øverst som fester til skallebasen. (1) (2)

LES OGSÅ: Slitasjegikt (artrose)

Utbredelse

Nakkeprolaps er relativt vanlig hos mennesker eldre enn 40 år, og er aller vanligst hos de mellom 40 og 60 år. Nesten alle (rundt 90%) av prolapsene skjer i nivå C6-C7, altså ved de nederste nakkevirvlene. Ikke alle nakkeprolapser kan direkte relateres til et klart traume - oftel finner man altså ikke en helt åpenbar utløsende årsak, og degenerative forandringer (slitasje) over tid kan derfor tenkes å være den viktigste faktoren. (1) (2)

Symptomer og tegn

Symptomene ved nakkeprolaps kommer som regel ganske akutt, men kan også komme mer gradvis over tid. Ved en akutt opptreden vil man som regel se smerter etter det utløsende traumet, fallet eller den plutselig bevegelsen - med smerter særlig i nedre del av nakken og med strålende smerter ut i arm samt prikkinger (parestesier på fagspråket) og / eller nedsatt kraft.

Symptomene kan også komme gradvis, og da gjerne over flere år med flere perioder med stivhet og smerter i nakken - etterhvert vil disse øke i intensitet, og man kan få strålende smerter og nevrologiske utfall som parestesier eller redusert kraft. Ved smerter som følge av nakkeprolaps vil typisk vedkommende merke noe lindring ved å løfte armen på den affiserte siden eller ved å bevege hodet “bort” fra den aktuelle siden - om man bøyer hodet mot den smertefulle siden øker derimot smertene.

Nakkebevegeligheten vil ofte være nedsatt, hovedsakelig på grunn av smertene. De spesifikke plagene og utfallene man opplever er avhengig av hvilken nerverot som kommer i klem, og symptomene kan derfor variere. Nerveroten med navn C7 er den som oftest påvirkes av nakkeprolaps, og da ser man typisk smerter i skulder som stråler i over- og underarm, med prikkinger i hånden. (1) (2)

Kan det være noe annet?

Disse symptomene kan også indikere andre tilstander (differensialdiagnoser ). De strålende smertene og nevrologiske utfall som sees ved nakkeprolaps kan ligne på flere andre tilstander, som for eksempel kan inkludere:

• Cervikal spinal stenose (innsnevring i spinalkanalen som gir trange forhold for ryggmargen eller nerverøtter i nakkenivå)
• Sykdommer i plexus brachialis, som er et nettverk dannet av nerverøttene som går ut i nakkenivået
• Nerver i klem i over- eller underarmen (for eksempel det velkjente karpaltunnelsyndromet)
• Flere nevrologiske sykdommer (for eksempel ALS eller multippel sklerose) (1) (2)

LES OGSÅ: Brudd i ryggen

Når bør man oppsøke lege?

Ved mistanke om nakkeprolaps bør man oppsøke lege for undersøkelse, spesielt med vurdering av nevrologiske utfall og oppfølging og behandling av disse om nødvendig, og ikke minst for å få smertelindring.

LES OGSÅ:

Vondt i ryggen – hva kan årsaken være?

Hvordan settes diagnosen?

Legen vil mistenke diagnosen basert på typisk sykehistorie og de kliniske funn av nedsatt bevegelse i nakken, smerter som fremprovoseres av nakkebevegelser og nakkespesifikke undersøkelser, i tillegg til nevrologiske utfall som svarer til områdene for nakkevirvlenes nerverøtter. MR (magnetresonanstomografi, også kjent som “magnetrøngten”) er en anbefalt bildeundersøkelse ved nakkeprolaps, som kan fremstille prolapset og nakkens anatomi for øvrig, slik at man kan vurdere plassforholdene og hvordan nerverøtter påvirkes - MR anbefales for de som har vedvarende smerter og / eller nevrologiske utfall etter 4-6 uker.

Bildediagnostikk alene har dog liten verdi, da mange friske mennesker helt uten symptomer har degenerative forandringer i nakken (slitasje). Bildene må derfor sees opp mot de kliniske symptomene. (1)

LES OGSÅ:

Prolaps: Hjelper kirurgi?

Hvordan behandles nakkeprolaps?

Behandlingen av nakkeprolaps går ut på å redusere smertene, bedre eventuelle nevrologiske symptomer, samt forhindre at nye episoder oppstår. Hos de aller fleste er det aktuelt med konservativ (ikke-kirurgisk) behandling, som hovedsakelig innebærer smertestillende medikamenter (vanligvis i form av Paracetamol, NSAIDs og eventuelt sterkere preparater ved behov), samt fysioterapi i form av bevegelsestrening og ulike øvelser.

Hos noen med mer uttalte plager vil kirurgi være et alternativ - det finnes flere kirurgiske metoder som anvendes. Kirurgisk behandling av nakkeprolaps er for det meste forbeholdt de med svært plagsomme utstrålende smerter eller nevrologiske symptomer som ikke blir bedre av ikke-kirurgisk behandling i løpet av omtrent 3 måneder, eller om de nevrologiske utfallene bare blir verre og verre.

Effekten av kirurgi sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling er noe usikker - noen studier tyder på at ikke-kirurgisk behandling er like godt etter en periode på 1-2 år, men at kirurgi i starten har en bedre symptomlindring. (2) (3)

LES OGSÅ: Behandling av slitasjegikt (artrose)

Prognose

Prognosen ved nakkeprolaps er god, og hos en betydelig andel forsvinner symptomene helt i løpet av de første månedene. Over tid blir de fleste bedre av ikke-kirurgisk behandling. De fleste av pasientene som opereres opplever et godt resultat. (2) (3)

Kilder: 1) Uptodate (1) http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMcp043887 (2) https://www.uptodate.com/contents/treatment-and-prognosis-of-cervical-radiculopathy (3)