Muskler, sener og ledds anatomi

Muskler, sener og ledd er alle viktige for bevegelse av kroppen. Her får du en liten innføring i hvordan disse bestanddelene er bygget opp.

BEVEGELSESAPPARATET: Muskler, skjellett og ledd er organiseringen av vårt bevegelsesapparat. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
BEVEGELSESAPPARATET: Muskler, skjellett og ledd er organiseringen av vårt bevegelsesapparat. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Leger
Sykepleier
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Muskler

Musklene består av muskelceller som trekker seg kraftig sammen når de får en nerveimpuls. Musklene stabiliserer, bøyer og retter ut leddene. De er festet til skjelettet med sener, som overfører kraften mellom muskel og knokkel.

Vi har over 600 enkeltmuskler i kroppen og over 200 forskjellige.

Oppgaver:

  • Sammen med skjelettet bestemmer de kroppens form
  • Påvirker kroppens stilling eller holdning
  • Støtter og beskytter blant annet innvollene, blodkar og nerver.
  • Kontroll over kroppsåpningene
  • Regulere blodstrømmen
  • Regulerer fordøyelsen med rytmiske bevegelser (peristaltikk) transporteres maten gjennom tarmene

I muskelen er cellene organisert i fibre og bunter. Vi har to typer muskulatur: Tverrstripet og glatt.
Tverrstripet muskulatur er viljestyrt muskulatur, som for eksempel muskler i armer og bein, mens glatt muskulatur er ikke-viljetyrt muskulatur muskulatur finnes i indre organer slik som i innvollenes vegger, i blodkarene, livmoren, urinblæren og øyet.

LES OGSÅ: Muskelsmerter, vanlige årsaker

Sener

Senene er uelastiske og kompakte. De er laget av fast bindevev og danner overgangen mellom muskler og skjelett. Senene er festet til knokkelen ved at de vokser sammen med benhinnen (periost), men kan også være forbundet med hud eller bindevevskapsler.

Senene er kjempesterke. De er som regel tynnere enn muskelen de tilhører, men er svært strekkfaste og inneholder mye kollagenfibre. Senevevet inneholder få celler; dersom det skulle belastes for sterkt og briste (seneruptur), vil det vanskelig kunne normaliseres fullstendig igjen, selv med kirurgisk behandling. Eksempler på slike skader er akillesseneruptur eller bicepsruptur.

Noen sener, for eksempel fingersenene, ligger inne i seneskjeder. Seneskjeden beskytter senen, og gjør at den kan gli uhindret fram og tilbake.

Ledd

Et ledd er en forbindelse mellom to eller flere knokler. Der knoklene ligger mot hverandre i et ledd, er de dekket med brusk.

Et ekte ledd (synovialledd) består av to eller flere knokler som henger sammen ved hjelp av leddkapsler og leddbånd. Eksempler: Skulderleddet, kneet, anklene, albue, hofte.

I uekte ledd (synartroser) er knoklene bundet sammen av bindevev eller brusk, og de har liten eller ingen bevegelighet. Eksempler: Symfysen, hodeskallen.

Leddkapsel

Rundt leddet er det en leddkapsel som er laget av stramt bindevev. På innsiden av leddkapselen er det en leddhinne (synnovialhinne) som produserer leddvæske.

Leddvæske

Leddvæsken smører leddet og beskytter det. Ved skader eller infeksjoner i leddet kan mengden av leddvæske øke. Dette kalles hydrops. For kneleddets vedkommende snakker vi da om «vann i kneet». Normalt er leddvæsken klar, men den kan ved infeksjoner (artritt) bli blakket. Blodig leddvæske (hemartros) er gjerne tegn på en skade inne i leddet. (1)

Leddbånd

Leddet har forsterkningsbånd forbundet med kapselen (leddbånd), eller muskulatur som bidrar til å stramme den. Dette kalles leddbånd.

Brusk

I noen mer belastede ledd finner vi dessuten bruskskiver eller menisker (menisci articulares) som ligger som støtputer eller utfyllende «pakninger» mellom leddflatene, spesielt når det er større inkongruens mellom dem. Knær og ankler har mye brusk i leddet.

LES OGSÅ: Bruskskader i ankelen

Slimposer

Ofte er det også små slimposer (bursae) som tar opp trykk fra sener og muskler, og som kan stå i direkte kontakt med leddhulen. Hvis man får betennelse i slimposen kalles dette bursitt.

Kilder:

Denne saken var opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. 01.01.2000.
Revisjon: 23.10.2018. Av Elisabeth Lofthus, sykepleier. Teksten utvidet. Kilder ved revisjon: 1) Store Medisinske Leksikon 2) ndla.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer