Muskelspenninger

Spenninger i muskulaturen er ikke uvanlig og kommer gjerne i forbindelse med stress og utfordringer i livet.

MUSKELSPENNINGER: Muskelspenninger, særlig i nakke og skuldre er ikke uvanlig. Foto: fizkes / NTB
MUSKELSPENNINGER: Muskelspenninger, særlig i nakke og skuldre er ikke uvanlig. Foto: fizkes / NTB Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

De fleste har opplevd det, spenninger i muskulatur som fører til ubehag og smerter. Muskelspenninger er vanlig og kan ramme alle musklene i kroppen. Ofte kan man få ledsagende smerter andre plasser enn i muskelen, eksempelvis kan spenning av muskulatur i nakke og skulder føre til hodepine, eller spenning av muskulatur i ansiktet føre til kjevesmerter.

Muskelspenning er ikke en sykdom i seg selv, men ofte et symptom eller reaksjon på en livssituasjon, andre tilstander eller sykdommer. I denne artikkelen vil muskelspenninger som en reaksjon på stress, belastninger og feil bevegelsesmønster omtales.

Myalgi og myose

Myalgi betyr muskelsmerter eller muskelverk. Myalgi er ofte til stede ved muskelspenninger.

Myose er en form for lokal muskelsmerte der man kan kjenne «knuter» i muskulaturen. Dette er en godartet tilstand og kommer ikke av en skade på muskulaturen.

Muskelspenning kan komme som et resultat av myalgi, smerter i muskulatur fører til at man går rundt og spenner seg. Men muskelspenning kan også over tid føre til muskelsmerter. Hva som kommer først er ikke alltid like opplagt. (1, 2)

image: Sykdommer i muskel- og skjelett

Sykdommer i muskel- og skjelett

Hvorfor får man muskelspenninger og muskelknuter

Spenninger og "knuter" i muskulatur oppstår når muskelen ikke får slappet tilstrekkelig av. Ofte skjer dette når vi er stresset, anspente og opplever utfordringer i livet. Når vi opplever slike påkjenninger vil vi ofte ubevisst spenne musklene til en viss grad, og holde musklene sammentrukket (kontrahert), over lengre tid.

Musklene våre kan trekke seg mye sammen, eller bare litt, hvor mye de trekker seg sammen avhenger av signalet som sendes fra hjernen. Vanligvis vil en muskel slappe av etter en sammentrekning, til den får beskjed på nytt om å gjøre en ny sammentrekning.

Muskelspenninger oppstår når en, eller flere muskler, over tid forblir sammentrukket. Muskelen trenger ikke å være fullstendig trukket sammen, det er tilstrekkelig at de er delvis sammentrukket. Når en muskel over lengre tid trekker seg sammen uten pause, vil man ofte oppleve dette som muskelspenninger, som kan gi seg uttrykk i ømhet i den aktuelle muskelen, smerter og/eller muskelknuter.

Muskelspenninger kan også komme av at man arbeider i feil arbeidsstilling eller har ensformige bevegelser som man gjentar mye. Musklene vil da spenne seg og bevege seg uheldig grunnet dårlig arbeidsstilling. Ved ensformige gjentatte bevegelser vil muskelen gjentatte ganger, med korte intervaller, spenne seg i en viss stilling, uten at den får tilstrekkelig pause. (1, 2, 3, 4)

MUSKELSPENNINGER- OG SMERTER: Muskelspenninger kan komme som et resultat av dårlig arbeidsstilling. Foto: fizkes / NTB
MUSKELSPENNINGER- OG SMERTER: Muskelspenninger kan komme som et resultat av dårlig arbeidsstilling. Foto: fizkes / NTB Vis mer

LES MER OM: Muskler, sener og ledds anatomi

Behandling og tiltak

Det finnes ingen enkel behandling av muskelspenninger, særlig ikke de som er utløst av stress og livsutfordringer.

Behandlingen ved muskelspenninger vil blant annet rette seg mot underliggende årsak.

Stressmestring

Får man muskelspenninger grunnet stress vil det være gunstig å se om man klarer å redusere, eller håndtere stresset på en annen måte. Muskelspenningene som oppstår grunnet stress er også kroppens måte å fortelle oss at noe må gjøres, stressnivået er for høyt, kroppen reagerer.

Kanskje kan det hjelpe å snakke med en venn, kollega eller fastlegen om stresset og påkjenningene man føler på, få hjelp til å finne ut av hva stresset egentlig bunner i, og om det er mulig å redusere stressnivået.

image: Video: Slik foregår samtaleterapi

Video: Slik foregår samtaleterapi

Hvis man har mye stress og oppgaver kan det også hjelpe å se på prioriteringer. Hvilken arbeidsoppgaver må man gjøre? Hva kan man delegere til andre? Er det noen oppgaver som faktisk ikke er så viktige, som kan avvente eller eventuelt ikke gjøres?

Det å tenke over om, og når, man spenner musklene kan også være lurt. På denne måten kan man bli mer bevist på noe man ofte gjør ubevisst, og jobbe med teknikker for å slappe av i muskulaturen.

Eksempelvis når man merker at man har mye å gjøre på jobb og det er høyt stressnivå, kan man kjenne etter om man ubevisst strammer muskulaturen i ansiktet eller nakke/skuldre. Om man gjør dette kan man bevist jobbe med å slappe av i muskulaturen og gjøre avspenningsteknikker. Det å ha en forståelse og kunnskap om hvilke situasjoner som fører til ufrivillig stramming av musklene er gunstig, på denne måten kan man forsøke å forebygge ytterligere muskelspenninger.

FYSISK AKTIVITET: Fysisk aktivitet innenfor smertegrensen er gunstig både for kroppen og den mentale helsen. Foto: lzf / NTB
FYSISK AKTIVITET: Fysisk aktivitet innenfor smertegrensen er gunstig både for kroppen og den mentale helsen. Foto: lzf / NTB Vis mer

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Fysisk aktivitet, innenfor smertegrensen, er bra, både for musklene og skjelettet, men også for vår mentale helse. Fysioterapeuter har ofte mye kunnskap om blant annet egentrening, avspenningsteknikker og psykomotorisk fysioterapi, og kan hjelpe med å finne passende treningsøvelser.

Andre tiltak som kan hjelpe er tøyeøvelser, varme mot særlig ømme og vonde muskler, samt massasje.

image: Bekymring, stress eller angst?

Bekymring, stress eller angst?

Ergonomi

Ved muskelspenninger som kommer grunnet dårlig arbeidsstilling og overbelastning, vil en endring av det uheldige bevegelsesmønsteret og arbeidsstillingen hjelpe. Ved dårlig arbeidsstilling kan man undersøke om jobben har bedriftshelsetjeneste, kanskje med ergoterapeut, som kan gi veiledning i riktig arbeidsstilling. Ved muskelplager grunnet overbelastning og repeterende bevegelser kan fysioterapeut også være nyttig. (1, 2, 3, 4)

Kilder

1) Store medisinske leksikon, Myoser 2) Felleskatalogen, Myoser 3) Helathline, What causes muscle rigidity? 4) Norsk legemiddelhåndbok, Muskelsmertesyndromene