Muskelsmerter - vanlige årsaker

Smerter i muskler kan oppstå hvor som helst i kroppen, inkludert ryggen, nakken, armer, ben og til og med i hendene.

SMERTER I MUSKEL ELLER MUSKLER: Kan være en normalreaksjon på for eksempel overbelastning, eller et tegn på sykdom Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTER I MUSKEL ELLER MUSKLER: Kan være en normalreaksjon på for eksempel overbelastning, eller et tegn på sykdom Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Muskelsmerter betegnes som myalgi på det medisinske fagspråkeet, som betyr smerter i muskler.

Nesten alle opplever muskelsmerter i løpet av livet, og man kan ha akutt eller kronisk vondt i muskler. For de fleste går muskelsmertene bort i løpet av kort tid. Smertene kan komme hvor som helst i kroppen, inkludert ryggen, nakken, armer, ben og til og med i hendene.

De vanligste årsakene til muskelsmerter er stress og spenninger, overbruk eller feilbruk og mindre skader enten fra daglige aktiviteter, fysisk utfoldelse eller skader og ulykker. Denne type smerter er ofte lokalisert til et mindre område i kroppen.

Når man har mer diffus muskelsmerte, det vil si smerter i muskler i hele kroppen, da er dette mer sannsynlig resultat av en infeksjon, en sykdom eller en bivirkning av medisiner eller andre medikamenter.

LES OGSÅ: Smerter i hæl og under foten

Hvordan kjenne forskjell på leddsmerter og muskelsmerter?

Den største forskjellen er at leddsmerter ofte gjør vondt hele tiden og blir ikke bedre ved bruk, heller verre, mens muskelsmerter som regel blir bedre ved bruk, og kjennes bedre ut når man hviler.

Noen vanlige årsaker til muskelsmerte:

Muskelsmerter kan oppstå ved underliggende sykdom.

LES OGSÅ: Polymyositt gir muskelsvakhet i kroppens midtre muskler

STORT ANTALL MUSKLER: Vi har over 600 enkeltmuskler i kroppen og over 200 forskjellige, ifølge SML. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
STORT ANTALL MUSKLER: Vi har over 600 enkeltmuskler i kroppen og over 200 forskjellige, ifølge SML. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Muskelsmerter etter skade

Muskelsmerter fra mindre skader, stress eller trening blir som regel bedre med enkel hjemmebehandling (se råd for egenbehandling lengre ned i saken). Muskelsmerter fra alvorlige skader eller systemisk sykdom er ofte alvorlig og krever medisinsk behandling.

OBS: Få øyeblikkelig medisinsk hjelp hvis du har muskelsmerter med:

  • Problemer med å puste eller svimmelhet
  • Ekstrem muskelsvakhet
  • Høy feber og stiv nakke

LES OGSÅ: Nevropatisk smerte

Ring legen hvis:

  • Du vet at du har blitt bitt av flått eller tror du kan ha hatt et flåttbitt
  • Du har utslett, spesielt "bulls-eye" utslett av Lyme sykdom
  • Muskelsmerter, spesielt i leggene, som oppstår med trening og blir borte når du hviler
  • Tegn på infeksjon som rødhet og hevelse rundt en sår muskel
  • Muskelsmerter etter at du begynner å ta eller øker dosen av et medikament - (spesielt statiner - medikamenter som brukes til å kontrollere kolesterolet)
  • Muskelsmerter som ikke blir bedre med hjemmebehandling

LES OGSÅ: Smerter i hoften - ulike årsaker

UTSLETT OG MUSKELSMERTER: Karakteristisk utslett ved Lyme infeksjon (borreliose).   Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
UTSLETT OG MUSKELSMERTER: Karakteristisk utslett ved Lyme infeksjon (borreliose). Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Egenbehandling ved muskelskade

Muskelsmerter som oppstår under en aktivitet signaliserer vanligvis en "strukket" eller anstrengt muskel, kalt strekk, overtråkk eller forstuvning. Disse typer skader blir ofte bedre med såkalt R.I.C.E. terapi, fra engelsk, Rest, Ice, Compression, Elevation, eller hvile, is, kompresjon og elevering.

  • Hvile. Ta en pause fra vanlige aktiviteter.
  • Is. Plasser en ispose eller en pose frosne erter på det såre området i 20 minutter flere ganger om dagen.
  • Komprimering. Bruk en kompresjonsbandasje for å redusere hevelse.
  • Elevering. Sett foten høyt for å bidra til å redusere hevelse.

Man kan også bruke medisiner som ibuprofen eller paracetamol for smerter.

KILDE: Uptodate

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer