Muskellosjesyndrom

Muskellosesyndrom kan være en akutt tilstand som er svært smertefull og krever rask medisinsk hjelp. Det finnes også et ikke-akutt variant som gir smerter i leggen hos idrettsutøvere.

SMERTER:
SMERTER: Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Muskellosjesyndrom er det samme som det samme som kompartmentsyndrom. Vi skiller mellom to typer:

  • Akutt muskelosjesyndrom. Akutt medisinsk tilstand som krever øyeblikkelig hjelp.
  • Ikke-akutt muskelosjesyndrom, aktuelt for idrettsutøvere. Se lenger ned i saken.

LES OGSÅ: Muskelsmerter, vanlige årsaker

Hva er en muskellosje?

Hver enkelt muskelgruppe er omgitt av en lite ettergivelig muskellomme laget av bindevev (fascie). En slik lomme kalles en muskellosje eller et muskelkompartment. (1)

Hva er akutt muskellosjesyndrom?

Muskellosjesyndrom, er en tilstand som skyldes trykkøkning i en muskellosje. Hvis trykket inne i en muskellomme stiger kraftig, vil blodårene trykkes sammen slik at blodtilførselen til muskelen stanser. Da er det fare for at muskelen inne i lommen skal dø av mangel på oksygen og næringsstoffer. (1)

Hva er årsaken?

Akutt muskellosjesyndromet kan oppstå etter skader som fører til mye hevelse eller blødning inne i musklene. Det rammer oftest muskellosjen i underarmen eller på leggen.

Tilstanden kan oppstå etter bruddskader (spesielt brudd i legg), muskelskader og etter akutte overbelastninger av muskelgrupper. (1) Muskellosjesyndrom kan også oppstå når blodtilførselen blir gjenopprettet til områder som har vært uten sirkulasjon en stund, som etter kirurgisk fjerning av blodpropp eller ved karskader. (2)

LES OGSÅ: Polymyositt gir muskelsvakhet i kroppens midtre muskler

Symptomer

Smerte og hevelse over den skadde muskelen. Det viktigste tegnet er smerter som ikke står i forhold til skaden og som ikke lindres av vanlige smertestillende medikamenter. Smerten forverres ved passiv strekk av muskulaturen. (1)

Smerten blir verre hvis du forsøker å bruke den. Noen kan få litt feber. Etter hvert som trykket øker og stadig mindre blod kommer fram til muskelen, blir den blek, følelsesløs og lam.

Behandling

Kontakt lege ved mistanke om akutt muskellosjesyndrom. Rask behandling er nødvendig. Eventuell gips må straks klippes opp, og det er behov for rask operasjon for å åpne muskellommene slik at trykket skal avta. Det gjøres ved at bindevevet som danner muskellommene, skjæres opp.

LES OGSÅ: Leddsmerter - hva er årsaken?

Hva er kronisk muskellosjesyndrom?

Kronisk kompartmentsyndrom kommer derimot gradvis over tid. Denne tilstanden må ikke forveksles med akutt kompartmentsyndrom / muskellosjesyndrom. Tilstanden er vanlig blant idrettsutøvere som driver med løp- og hoppidretter, for eksempel friidrett, håndball og fotball og gir smerter i leggen. Menn og kvinner under 30 får det oftest. (3)Under trening strømmer blod til muskulaturen, og dette fører til at innholdet i et muskellomme øker i størrelse. Om trykket blir for stort i forhold til plassen, kan det resultere i at musklene ikke får nok oksygen. Det kan oppleves smertefullt, men smertene forsvinner når man stanser aktiviteten. Fysioterapi eller kirurgi kan i noen tilfeller avhjelpe. (3)

Kilder:

Denne saken ble i sin helhet oppdatert og utvidet. Kilder ved revisjon: 1) Metodebok ortopedi 2) sml.snl.no 3) Skadefri.no
Opprinnelig skrevet av: Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger, 1. januar 2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer