Lumbago (hekseskudd)

Lumbago er akutte smerter i korsryggen. Ryggsmertene kan komme gradvis eller plutselig - for eksempel ved et løft eller styrketrening.

VONDT I KORSRYGG: Lumbago kan komme brått, men heldigvis går det som regel over seg selv etter noen dager eller en uke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VONDT I KORSRYGG: Lumbago kan komme brått, men heldigvis går det som regel over seg selv etter noen dager eller en uke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Lumbago er den medisinske betegnelsen for kortvarige korsryggsmerter. Kommer ryggsmertene plutselig kalles dette hekseskudd på folkemunne. Korsryggsmerter er så vanlig at nærmere 90% av befolkningen opplever en episode eller flere i løpet av livet.

Symptomer ved lumbago

Vondt i korsryggen er hovedsymptomet. Smertene kan komme brått eller mer gradvis. De stråler ikke ned i lårene eller leggene, men ofte til sidene.

Ryggsmertene kan noen ganger komme så brått og kraftig at du ikke klarer å rette deg opp, dette kaller mange hekseskudd. De fleste har vondt for å holde ryggen i naturlig stilling.

Smerter i ryggen kan gjøre det vanskelig å gjennomføre dagligdagse gjøremål som å kle på seg, bevege seg eller sove. Men uansett hvor sterke smertene er, vil ryggsmertene sannsynligvis bli bedre av seg selv.

Korsryggsmerter - ikke det samme som isjias

Denne type ryggsmerte er ikke det samme som isjias. Ved isjias er en nerve i klem og man har smerter nedover låret og leggene. Ved korsryggsmerter er smertene lokale, og man har ikke andre fysiske problemer som for eksempel vannlatingsproblemer, nummenhet, tegn på infeksjon, vekttap eller lignende. Disse andre tegnene er grunn til å tro at det kan være underliggende årsaker som må vurderes videre.

VANLIG ÅRSAK TIL LUMBAGO: En forstrekning av ryggmusklene, som for eksempel etter tunge løft kan medføre et akutt hekseskudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
VANLIG ÅRSAK TIL LUMBAGO: En forstrekning av ryggmusklene, som for eksempel etter tunge løft kan medføre et akutt hekseskudd. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Årsak til lumbago

Hos de fleste finner man ingen konkret årsak til smertene. Dersom smertene oppsto plutselig da du var i ferd med å gjøre en brå bevegelse, kan smertene komme fra musklene, ligamenter eller skivene mellom ryggvirvlene.

LES OGSÅ: Mye stillesitting øker risiko for ryggsmerter

Tre typer korsryggsmerter

Når alle andre funn er negative, og pasienten har ukomplisert vondt i korsryggen, deles dette igjen inn i tre grupper:

Akutt korsryggsmerte varer som regel mindre enn fire uker, subakutt smerte varer mellom 4-12 uker, og kronisk ryggsmerte varer over 12 uker.

Når kontakte lege

Varer smertene i korsryggen i flere dager, bør du undersøkes av lege. Hvis du er i tvil om smertene kommer fra korsryggen eller fra indre organer (urinveiene eller livmoren), bør du undersøkes av lege med en gang.

SØK LEGE RASKT: Ryggsmerter er som regel ufarlig, men ved disse «Røde flagg-symptomene» bør du oppsøke lege raskt. En nerve kan være i klem og bli skadet hvis du ikke får operasjon. Video: Lommelegen. Vis mer

Diagnose og behandling

Lommelegen har tidligere skrevet om hvordan fastlegen vil undersøke deg hvis du har ryggsmerter.

De fleste med akutt ryggsmerte trenger ikke røntgenbilder, men klarer seg med smertestillende som ibuprofen eller paracetamol, de bør fortsette daglige aktiviteter.

Aktivitet kan redusere smertene og bidra til at du blir raskere bra, men lytt til kroppen; man bør ikke gjøre ting som gjør svært vondt. Å holde seg i aktivitet innebærer å fortsette med de vanlige aktivitetene, som å gå på jobb i den utstrekning det er mulig. Du bør unngå å sitte eller ligge stille for lenge. Langvarig sitting er ofte smertefullt. Trening har dokumentert, god effekt på både smerte og funksjon/bevegelighet.

De fleste blir bra igjen uten behandling hos fysioterapeut eller andre manuelle behandlinger. Varme, avslapning og en god natts søvn kan være det som skal til for å bedre akutte ryggsmerter.

For mennesker med subakutte og kroniske korsryggsmerter gjør legen en ny evaluering, og basert på hva man finner kan man vurdere om pasienten trenger et røntgenbilde eller eventuelt fysikalsk behandling eller lignende.

LES OGSÅ: Svai i ryggen? Så mye er normalt.

Kilder: Uptodate.com, SML.no, Helsebiblioteket. Alle: oktober 2017.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer