Leddsmerter kan ramme personer i alle aldre, og de fleste av oss vil oppleve leddsmerter i perioder i løpet av livet. Symptomet kan skyldes alt fra begynnende inflammatorisk revmatisk sykdom til forbigående tilstander og mekanisk skade.
Hva kan forårsake leddbetennelse?
Betennelse i selve leddet kalles synovitt eller artritt. Leddhinnen blir da svullen og betent, og det produseres økt væske. Dette kan man se ved for eksempel leddgikt, men også ved flere av de overnevnte tilstandene.
Etter gjennomgått infeksjon et sted i kroppen, for eksempel til luftveier eller urinveier, kan man oppleve en såkalt reaktiv artritt, altså en betennelse i ledd av forbigående karakter.
Infeksjon med bakterier i selve leddet kalles infeksiøs artritt og påvirker som regel kun ett ledd. Dette er en tilstand som må behandles med antibiotika og sykehusinnleggelse.
Skade av strukturer rundt leddene (bløtdeler/muskel-/senefester) kan også være opphavet til smerter. Likeledes kan skadede strukturer inne i leddet som båndforbindelser, brusk og menisker gi smerter.
LES OGSÅ: Muskelsmerter - hva kan være årsaken?
Leddgikt vanligst blant kvinner
Leddgikt (revmatoid artritt) er en autoimmun sykdom av ukjent årsak, med en genetisk disposisjon. 0,5 prosent av den norske befolkningen har leddgikt, og tilstanden er overrepresentert hos kvinner. Dette er de første symptomene på leddgikt.
Det finnes ulike typer leddgikt, men ikke alle gir utslag på antistoffprøver, og de kalles seronegativ leddgikt. Ved psoriasisleddgikt er også den såkalte leddgiktsprøven negativ.
Systemiske bindevevssykdommer er sjeldne, men alvorlige tilstander som gir symptomer og objektive funn fra mange organsystemer. Ikke kun påvirkning av muskel-/skjelettsystemet, men også gjerne lunger, nyre, hud, mage- og tarmsystem, og så videre. Ved disse tilstandene er som regel allmenntilstanden påvirket, og det er betydelige utslag blodprøvemessig.
Bør teste stoffskiftet og D-vitamin
Forstyrrelse i stoffskiftet (skjoldbruskkjertelen) kan medføre symptomer til muskler og skjelett, og gi leddplager. På samme måte kan forstyrrelse i biskjoldbruskkjertlene som sitter bak skjoldbruskkjertelen på halsen påvirke ledd. Disse påvirker kalsium-omsetningen i kroppen. Dette kan måles ved blodprøver.
Lav D-vitaminstatus kan også gi leddsmerter, og er enkelt å undersøke med en blodprøve.
Artrose - slitasjeforandringer
Artrose (slitasjeforandringer) kan gi stivhet og ubehag til ledd. Fingrenes midt- og ytterledd, samt tommelfingres grunnledd og stortær påvirkes gjerne, i tillegg til store vektbærende ledd som hofter og knær.
Noen ganger kan det være vanskelig for pasienten å beskrive nøyaktig hvor symptomene kommer fra. Noen opplever at plagene sitter spesifikt til ledd, uten at de har aktiv leddbetennelse. Da kan symptomene komme fra omliggende strukturer, slik som bløtdeler og seneapparat.
LES OGSÅ: Smerter i kneet, hva kan være årsaken?
Fibromyalgi
Pasienter med fibromyalgi beskriver gjerne «smerter i hele kroppen» av noe vandrende karakter, også smerter til ledd.
Oppsummert: Mulige årsaker til leddsmerter
- Leddgikt
- Psoriasisleddgikt
- Bechterews sykdom, også kalt ankyloserende spondylitt
- Reaktiv leddbetennelse
- Urinsyregikt
- Systemiske bindevevssykdommer, som for eksempel sklerodermi
- Skader
- Artrose (slitasjeforandringer)
- Bursitt, betennelse i leddets slimpose
- Stoffskiftesykdom/sykdom i biskjoldbruskkjertlene
- Inflammatorisk tarmsykdom som ulcerøs colitt og Crohns sykdom
- Cøliaki
- Vitamin-D mangel
- Borreliose
- Fibromyalgi
- Kreftsykdom (svulst eller metastaser i skjelettet)
- Infeksjoner: Leddsmerter som plutselig dukker opp sammen med feber og redusert almenntilstand, kan også være tegn på en infeksjon som for eksempel influensa, eller chikungunya-virus som også kan gi sterke leddsmerter.
- Hemokromatose (for mye jern lagret i kroppen)
Leddsmerter krever bred utredning
Det er nødvendig med bred utredning ved symptomer til muskler, skjelett og ledd.
Symptomer som vedvarer og forverres over tid, bør undersøkes nærmere. Dersom man opplever lokal varmeøkning, rødhet og smerter spesifikt til ledd bør man finne årsaken til dette.
Fastlegen vil undersøke leddene, og snakke grundig om sykehistorie og symptomer. Eventuelt vil man ta blodprøver for å se etter revmatisk sykdom. Hvis legen mistenker at man har en revmatisk sykdom, vil man ofte bli henvist videre til revmatolog.