Leddbetennelse: Hva kan være årsaken?

Leddbetennelse kan ramme et eller flere ledd.

SMERTER OG STIVHET: Blir ledd smertefulle, hovner opp eller blir røde og varme, bør du kontakte lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SMERTER OG STIVHET: Blir ledd smertefulle, hovner opp eller blir røde og varme, bør du kontakte lege. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Betennelse i ledd kan ha ulike årsaker. Når legene skal finne ut årsaken til leddbetennelse skiller man mellom:

  1. Leddbetennelse i ett eller noen få ledd
  2. Leddbetennelser i mange ledd

1. Leddbetennelse i ett eller noen få ledd

Smerter og nedsatt bevegelighet i ett eller noen få ledd - og som skyldes betennelsesforandringer inne i selve leddet - kan ha ulike årsaker.

Denne tilstanden har de medisinske betegnelser:

  • Monoartritt (betennelse i ett ledd).
  • Oligoartritt (betennelse i noen få ledd).

Årsaker til betennelse i ett (eller noen få) ledd

Symptomer:

Smerter og nedsatt bevegelighet i ett eller noen få ledd. Det kan være hevelse, rødhet og varme.

Behandling

Hvis du plutselig har fått tegn på kraftig leddbetennelse, bør du undersøkes av lege samme dag. Ved betennelse i bare ett ledd må legen utelukke at det dreier seg om en bakteriell infeksjon. Bakterier kan raskt ødelegge leddet og føre til varig funksjonshemning. Leddbetennelse på grunn av infeksjon behandles med antibiotika på sykehus.

Leddbetennelse i ett eller noen få ledd som ikke skyldes infeksjon, behandles med betennelsesdempende medisiner (for eksempel naproxen, ibuprofen eller diklofenak).

Årsaken til leddbetennelsen undersøkes videre med blodprøver og eventuelt røntgenbilder. Hvis du har leddbetennelse av ukjent årsak og med plagsomme symptomer, kan du bli lagt inn på sykehus til flere undersøkelser og behandling.

2. Leddbetennelse i mange ledd - hva kan årsaken være?

Årsaken til leddbetennelse i mange ledd samtidig kan være flere. Betennelsen sitter inne i selve leddene, ikke rundt leddene slik som betennelser i sener og muskler.

Typiske fsymptomer er hevelse, varmeøkning, rødhet og/eller redusert bevegelighet i i det affiserte leddet.

Medisinsk betegnelse: polyartritt

Årsaker :

Leddgikt/reumatoid artritt:

Rammer 1 prosent av befolkningen, hyppigst blant kvinner. Opptrer som regel i mange ledd. Kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom som særlig angriper små ledd i hender og føtter. Starter oftest snikende i leddene i fingre og tær, kan med tiden også angripe større ledd, er som regel symmetrisk.

Les mer om leddgikt

Psoriasisleddgikt

I 80 prosent av tilfellene samtidig psoriasis. Det er ofte en asymmetrisk betennelse i flere ledd

Les mer om psoriasisleddgikt

Leddbetennelse etter annen sykdom (reaktiv artritt)

Ofte kneleddet, men flere ledd kan angripes samtidig. Kan komme etter infeksjon i urinveier eller i tarmen, eller hos personer med kronisk betennelsessykdom i tarmen (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt)

Urinsyregikt (podagra):

Gjentatte leddbetennelser. Opptrer hyppigst hos middelaldrende menn. Det er gjerne lange perioder uten plager mellom anfallene. Leddbetennelsen er i starten oftest lokalisert til stortåens grunnledd, men etter hvert kan betennelse forekomme i andre ledd som ankel, kne og albue. Anfallet utvikler seg til et maksimum etter noen timer, belastning av leddet er nesten umulig, og selv den minste berøring er smertefull.

Les mer om urinsyregikt

Gir anfall med smerte i ledd, spesielt stortåen er ofte rammet. Video: Lommelegen Vis mer

Polymyalgia revmatika:

Er en revmatisk tilstand som kjennetegnes av smerter og morgenstivhet i minst to av tre muskelgrupper i skuldrene, nakken eller hoftepartiet. Det er tegn på generell sykdom (ca. 30-50%) med trøtthet, slapphet, hodepine, feber. De fleste har forhøyet blodsenkning (SR), men tilstanden forekommer også ved normal senkning. Det oppnås bedring i løpet av timer hvis det gis kortison (prednisolon)

Les mer om polymyalgia revmatika

Slitasjegikt:

Aldersforandringer, slitasjeforandringer i ledd. Kan komme i flere ledd. Mest fremtredende i hofteledd og kneledd, men leddsmerter kan også forekomme i mindre ledd, f.eks. i fingrene

Andre, sjeldne årsaker:

Andre sykdommer som kan forveksles med leddbetennelser:

  • Bløtdelssmerter som oppfattes som leddsmerter (fibromyalgi og kroniske smertesyndromer)
  • Uspesifikke leddsmerter ved feber og infeksjonssykdom (for eksempel influensa)
  • Uspesifikke leddsmerter ved andre sykdommer (for eksempel ved lavt stoffskifte)

Symptomer ved betennelse i flere ledd

Smerter, hevelse og nedsatt bevegelighet i mange av kroppens ledd. Noen får også nedsatt allmenntilstand.

Behandling

Leddbetennelse i mange ledd behandles først med betennelsesdempende medisiner (for eksempel Ibux eller Voltaren) når årsaken ikke er kjent. Du blir undersøkt videre med blodprøver og eventuelt røntgenbilder. Reumatiske blodprøver er også mulig, men de er kun ment som et supplement til kliniske funn.

Hvis du får en kraftig leddbetennelse i mange ledd, kan du bli lagt inn på sykehus til videre undersøkelse og behandling, eller du blir raskt henvist til poliklinisk undersøkelse hos en reumatolog.

Kilder:

Denne artikkelen ble revidert 15.11.18 Alf Kristoffer Ødegaard. Kilder ved revisjon: tidsskriftet.no/2012/01/kronikk/nye-kriterier-revmatoid-artritt og legeforeningen.no/PageFiles/245555/REVMATOID%20ARTRITT.pdf
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer